Året etter fødselspermisjonen

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

En del løper jo rundt som halshugde høner rett etter fødselen, og skal ha med seg babysang, babysvømming, barselgrupper og det ene med det andre. Jeg tror det er lurt å ta seg tid til å komme seg ordentlig etter svangerskapet før man setter opp en altfor full timeplan. Hvis man da i tillegg skal jobbe fullt etter 11 mnd, og fortsette det sosiale livet som før, samt ha full kontroll på barn og hjem, er det ikke rart mange går på en smell.

Bra sagt. Man må bare innse at det ikke er alle forunt å kunne få i pose og sekk. Noen har overskudd til all verden, andre blir punktert av å skulle få med seg absolutt alt.

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg er fryktelig laidback, og har aldri hatt et utpreget ønske om å være "flink pike", perfekt husmor eller ha diverse verv, hobbyer eller andre sosiale ting som jeg MÅ følge opp.

:dulter:

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Vi er såpass ego, at vi har prioritert å ta skikkelig vare på oss selv gjennom trening og sosiale aktiviteter. Mange dropper slike ting etter de får barn.

Det er utrolig viktig!

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg synes det virker mye mer slitsomt for de som har hele permisjonen og så tar ferie når mannen skal ha fedrekvote, for da må man jo starte med jobb, husarbeide, barnehagehenting og alt samtidig. At noen da går på en smell synes ikke jeg høres rart ut altså.

Dessuten er det alt for mange som utsetter å slutte med nattamming, få leggerutiner etc alt for lenge, slik at man plutselig får panikk når man innser at det er tre uker til jobbstart/barnehagestart/tidsklemmetrussel. Hvis man da i tillegg må slite med et barn som skal nattavvennes og våkner ørten ganger om natten av gammel vane så blir det jo en skikkelig overgang ja.

Høres jeg ammefientlig ut og Ferber-loving så er det en helt annen sak. Men jeg tror mange hadde hatt godt av å reflektere litt - i god tid - over hvordan man må innrette seg i døgnet for å få beholde overskuddet. Da er (mest mulig) uavbrutt nattesøvn et must for de fleste, og dermed MÅ man ta noen grep FØR man begynner i jobb.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg tror man skal se på livet sitt som helhet. Å ikke jobbe er sjelden en løsning, jobb er uhyre viktig for folks trivsel og psykiske helse. Men det skal være en jobb man trives med! Det kan sikkert være smart å gjøre opp litt status både på bortebane og hjemmefront innimellom, og finne ut HVORFOR man er sliten. Det blir kanskje litt for lett? å bare kutte jobben, når det som EGENTLIG er problemet er at arbeidsdelingen i heimen ikke er på plass, svigermor gneldrer om ustrøkne duker og skitne potteskjulere osv.

Jaja. Ustrukturerte strøtanker fra meg.

Tvert imot. Slike tanker burde alle tenke - og ofte! Selvinnsikt er den viktigste kunnskap, og jeg tør påstå at MANGLENDE selvinnsikt (eller egentlig manglende vilje/evne/mot til å tørre å tankene fullt ut, og ikke minst gjøre noe med dem) er en av de største årsakene til nedsatt helse i dagens Norge. Folk blir litt feige. For det er skummelt å kanskje måtte gjøre store inngripen i sin egen tilværelse. Klart at man blir sliten i en jobb man ikke trives i, eller i et ekteskap som ikke fungerer.

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Kall det hva du vil, men når opplevelsen av hverdagen eller tidsklemma er så tung og slitsom er det et reelt problem for folk.

Det er jeg veldig enig i. Når døgnet ikke har nok timer så blir man utmattet.