Året etter fødselspermisjonen

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

En del løper jo rundt som halshugde høner rett etter fødselen, og skal ha med seg babysang, babysvømming, barselgrupper og det ene med det andre. Jeg tror det er lurt å ta seg tid til å komme seg ordentlig etter svangerskapet før man setter opp en altfor full timeplan. Hvis man da i tillegg skal jobbe fullt etter 11 mnd, og fortsette det sosiale livet som før, samt ha full kontroll på barn og hjem, er det ikke rart mange går på en smell.

Bra sagt. Man må bare innse at det ikke er alle forunt å kunne få i pose og sekk. Noen har overskudd til all verden, andre blir punktert av å skulle få med seg absolutt alt.

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg er fryktelig laidback, og har aldri hatt et utpreget ønske om å være "flink pike", perfekt husmor eller ha diverse verv, hobbyer eller andre sosiale ting som jeg MÅ følge opp.

:dulter:

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Vi er såpass ego, at vi har prioritert å ta skikkelig vare på oss selv gjennom trening og sosiale aktiviteter. Mange dropper slike ting etter de får barn.

Det er utrolig viktig!

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg synes det virker mye mer slitsomt for de som har hele permisjonen og så tar ferie når mannen skal ha fedrekvote, for da må man jo starte med jobb, husarbeide, barnehagehenting og alt samtidig. At noen da går på en smell synes ikke jeg høres rart ut altså.

Dessuten er det alt for mange som utsetter å slutte med nattamming, få leggerutiner etc alt for lenge, slik at man plutselig får panikk når man innser at det er tre uker til jobbstart/barnehagestart/tidsklemmetrussel. Hvis man da i tillegg må slite med et barn som skal nattavvennes og våkner ørten ganger om natten av gammel vane så blir det jo en skikkelig overgang ja.

Høres jeg ammefientlig ut og Ferber-loving så er det en helt annen sak. Men jeg tror mange hadde hatt godt av å reflektere litt - i god tid - over hvordan man må innrette seg i døgnet for å få beholde overskuddet. Da er (mest mulig) uavbrutt nattesøvn et must for de fleste, og dermed MÅ man ta noen grep FØR man begynner i jobb.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg tror man skal se på livet sitt som helhet. Å ikke jobbe er sjelden en løsning, jobb er uhyre viktig for folks trivsel og psykiske helse. Men det skal være en jobb man trives med! Det kan sikkert være smart å gjøre opp litt status både på bortebane og hjemmefront innimellom, og finne ut HVORFOR man er sliten. Det blir kanskje litt for lett? å bare kutte jobben, når det som EGENTLIG er problemet er at arbeidsdelingen i heimen ikke er på plass, svigermor gneldrer om ustrøkne duker og skitne potteskjulere osv.

Jaja. Ustrukturerte strøtanker fra meg.

Tvert imot. Slike tanker burde alle tenke - og ofte! Selvinnsikt er den viktigste kunnskap, og jeg tør påstå at MANGLENDE selvinnsikt (eller egentlig manglende vilje/evne/mot til å tørre å tankene fullt ut, og ikke minst gjøre noe med dem) er en av de største årsakene til nedsatt helse i dagens Norge. Folk blir litt feige. For det er skummelt å kanskje måtte gjøre store inngripen i sin egen tilværelse. Klart at man blir sliten i en jobb man ikke trives i, eller i et ekteskap som ikke fungerer.

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Kall det hva du vil, men når opplevelsen av hverdagen eller tidsklemma er så tung og slitsom er det et reelt problem for folk.

Det er jeg veldig enig i. Når døgnet ikke har nok timer så blir man utmattet.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Dessuten er det alt for mange som utsetter å slutte med nattamming, få leggerutiner etc alt for lenge, slik at man plutselig får panikk når man innser at det er tre uker til jobbstart/barnehagestart/tidsklemmetrussel. Hvis man da i tillegg må slite med et barn som skal nattavvennes og våkner ørten ganger om natten av gammel vane så blir det jo en skikkelig overgang ja.

Høres jeg ammefientlig ut og Ferber-loving så er det en helt annen sak. Men jeg tror mange hadde hatt godt av å reflektere litt - i god tid - over hvordan man må innrette seg i døgnet for å få beholde overskuddet. Da er (mest mulig) uavbrutt nattesøvn et must for de fleste, og dermed MÅ man ta noen grep FØR man begynner i jobb.

Ammefiendtlig? Tja kanskje. I alle fall høres det ut som du mangler forståelse for hvordan enkelte lever livet sitt. Mange av oss som nattammer lenge, legger det opp på en slik måte at det fungerer greit. Jeg nattammer Lillesøster fortsatt flere ganger om natta (hun nærmer seg 2 år når). Javisst er det slitsomt i enkelte perioder, men det fungerer helt greit. Det handler om valg, om hvordan man innretter seg, hva man ønsker.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Ammefiendtlig? Tja kanskje. I alle fall høres det ut som du mangler forståelse for hvordan enkelte lever livet sitt. Mange av oss som nattammer lenge, legger det opp på en slik måte at det fungerer greit. Jeg nattammer Lillesøster fortsatt flere ganger om natta (hun nærmer seg 2 år når). Javisst er det slitsomt i enkelte perioder, men det fungerer helt greit. Det handler om valg, om hvordan man innretter seg, hva man ønsker.

Jeg synes absolutt ikke hun høres ut som hun har manglende forståelse for hvordan andre lever livet sitt, ei heller ammefiendlig. Men hun poengterer vel at det ville vært mindre slitsomt for enkelte dersom man ikke hadde utsatt å ordne legge-og nattrutiner og diverse annet til rett før eller etter jobb-og barnehagestart.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Jeg synes absolutt ikke hun høres ut som hun har manglende forståelse for hvordan andre lever livet sitt, ei heller ammefiendlig. Men hun poengterer vel at det ville vært mindre slitsomt for enkelte dersom man ikke hadde utsatt å ordne legge-og nattrutiner og diverse annet til rett før eller etter jobb-og barnehagestart.

Jeg syns det høres ut som hun legger seg opp i hvordan andre skal leve livet sitt. Slik som mange andre i helsesveset også gjør. Det går fint an å kombinere f.eks. nattamming og jobb. Det er bare det at i vår kultur er ikke nattamming utover 6 måneder normen, og dermed blir det sett på som uønsket og veldig slitsomt av veldig mange (de fleste?).

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg syns det høres ut som hun legger seg opp i hvordan andre skal leve livet sitt. Slik som mange andre i helsesveset også gjør. Det går fint an å kombinere f.eks. nattamming og jobb. Det er bare det at i vår kultur er ikke nattamming utover 6 måneder normen, og dermed blir det sett på som uønsket og veldig slitsomt av veldig mange (de fleste?).

Hm, jeg tror poenget hennes, og mitt også, er at for noen er det slitsomt med nattamming/nattvåk, og at det er til det beste for foreldre og barn at man kutter ned eller helt ut ved overgang til f.eks full jobb og barnehage. Da er ofte arbeidsmengde hjemme fordelt på færre timer, man skal yte på jobb og man trenger kanskje mer organisering osv...Da kan mest mulig søvn være svært viktig for mange. For de som nattamming fungerer for er det jo fint.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg syns det høres ut som hun legger seg opp i hvordan andre skal leve livet sitt. Slik som mange andre i helsesveset også gjør. Det går fint an å kombinere f.eks. nattamming og jobb. Det er bare det at i vår kultur er ikke nattamming utover 6 måneder normen, og dermed blir det sett på som uønsket og veldig slitsomt av veldig mange (de fleste?).

Enig. Jeg var ikke klar over at hun er lege, men jeg syns også det minner om vanlige lettvinte forklaringer fra helsepersonell. "Man fikser rutiner, avvenner fra nattamming, skjerper seg og så blir alt bra".

Både amming og veldig mange andre ting er individuelt, og det kan være grunner for at man har valgt noe eller at det har blitt sånn. Det ER jo heller ikke alt man velger, noen ganger bare blir det sånn.

For eksempel er det jo ingen som velger å få barn som er mye syke eller har spesielle behov. Det er ikke heller alltid sånn at man kan velge en jobb med fleksibel arbeidstid eller redusert arbeidstid. Kanskje kan man få det til etterhvert, men det er ikke sikkert at DET er den enden som er lettest å starte i. Det er mange ting i den enkeltes situasjon og liv som ikke er så enkelt for andre å vite noe om.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Enig. Jeg var ikke klar over at hun er lege, men jeg syns også det minner om vanlige lettvinte forklaringer fra helsepersonell. "Man fikser rutiner, avvenner fra nattamming, skjerper seg og så blir alt bra".

Både amming og veldig mange andre ting er individuelt, og det kan være grunner for at man har valgt noe eller at det har blitt sånn. Det ER jo heller ikke alt man velger, noen ganger bare blir det sånn.

For eksempel er det jo ingen som velger å få barn som er mye syke eller har spesielle behov. Det er ikke heller alltid sånn at man kan velge en jobb med fleksibel arbeidstid eller redusert arbeidstid. Kanskje kan man få det til etterhvert, men det er ikke sikkert at DET er den enden som er lettest å starte i. Det er mange ting i den enkeltes situasjon og liv som ikke er så enkelt for andre å vite noe om.

Utdannelsen min spiller egentlig ingen rolle i denne sammenhengen. Jeg brukte det bare for å bekrefte at jeg ikke er ammefientlig. Og dette er jo ikke (og skal heller ikke være) noen ammedebatt.

Og jeg skjønner ikke helt disse "lettvinte løsningene" jeg gav - jeg snakket vitterlig om forebyggende elementer og det står jeg ved. Ved å ligge litt i forkant kan man gjøre overgangen til arbeidslivet litt mindre traumatisk. Permisjonstiden går ofte mye raskere enn man tror; alle har vi vel kjent tåken henge tungt om ørene den perioden, så hvorfor er det så fryktelig forferdelig å anbefale eller minne eller hinte om at det kanskje nå vil være nyttig for hele familien å forberede seg på omveltningen som vil skje når mor skal ut i jobb igjen? Og dette har ikke nødvendigvis noe med helsearbeid å gjøre; man søker da slike råd overalt? Jeg fikk selv liknende anbefalinger av mange av mine erfarne flerbarnsvenninner som hadde been there, done that (eller egentlig did not do that and regretted it). Rollemønstre finner man mange steder.

Dessuten skrev jeg om at det viktigste var å få selvinnsikt. Hvis du kaller det en lettvint løsning er jeg svært uenig med deg. Folk flest vil idag mye heller ha en objektiv årsak å skylde på - alt fra vitaminmangel til overvekt - enn å lete i dypet etter kilden til egen nedstemthet. For det er ingen lett eller hyggelig jobb.

Du skriver "Det er mange ting i den enkeltes situasjon og liv som ikke er så enkelt for andre å vite noe om." Man spør vel sjelden tilfeldige vilt fremmede om råd. Helsearbeidere sitter nå vanligvis på rikelige opplysninger og spør og graver etter flere når det trengs. Og gode venner som man rådfører seg med sitter vel oftest på det samme.

Og nei, man er ikke fullt ut herre over egen skjebne og over egne valg. Derfor må man spille med de kortene man har etter beste evne, og få hjelp til det. Men for å få endret noe må det forandring til, gjør man alt likt som før blir det ei heller bedring. For vi snakker jo her om det som IKKE fungerer, ikke sant? For dem som er fornøyd med tilværelsen er det jo ikke noe problem.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Det handler om valg, om hvordan man innretter seg, hva man ønsker.

Ja, nettopp. Og hvis man ønsker (eller føler at man trenger) 6-7 timers uforstyrret søvn om natten så er det en ide å slutte med nattammingen FØR man begynner å jobbe igjen. Fordi det pleier å ta noen dager (uker?) før nye rutiner er innarbeidet.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Ja, nettopp. Og hvis man ønsker (eller føler at man trenger) 6-7 timers uforstyrret søvn om natten så er det en ide å slutte med nattammingen FØR man begynner å jobbe igjen. Fordi det pleier å ta noen dager (uker?) før nye rutiner er innarbeidet.

Selvfølgelig. Men det skal heller ikke være slik at man blir fortalt at slik må det gjøres. For som sagt, det går fint an å nattamme og jobbe dersom man ønsker det. Det er bare i den vestlige kulturen det er vanlig å avvenne barna så tidlig. De fleste tror at det må gjøres slik, man legger ikke opp til at man ikke trenger å gjøre det. Det var hele poenget mitt.

[Agent Scully]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Selvfølgelig. Men det skal heller ikke være slik at man blir fortalt at slik må det gjøres. For som sagt, det går fint an å nattamme og jobbe dersom man ønsker det. Det er bare i den vestlige kulturen det er vanlig å avvenne barna så tidlig. De fleste tror at det må gjøres slik, man legger ikke opp til at man ikke trenger å gjøre det. Det var hele poenget mitt.

Det er faktisk en hel del greier med den vestlige kulturen jeg er ganske glad i ..

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Ja, nettopp. Og hvis man ønsker (eller føler at man trenger) 6-7 timers uforstyrret søvn om natten så er det en ide å slutte med nattammingen FØR man begynner å jobbe igjen. Fordi det pleier å ta noen dager (uker?) før nye rutiner er innarbeidet.

Det er ikke alltid at det er så veldig lett å bare "slutte med nattammingen" i god tid før permisjonen er slutt, ihvertfall ikke om man har den korte utgaven og skal begynne å jobbe når barnet er 9 mnd.

Jeg syntes absolutt det var vanskelig å begynne å jobbe så tidlig, både i forhold til dag- og nattamming. Når babyen syntes han hadde savnet puppen veldig på dagtid, skulle han ta det igjen med enda mere pupp om natten.
Jeg innrømmer at jeg syns det var fryktelig slitsomt å fungere i jobben med så lite søvn, men det var ikke noe alternativ å slutte med ammingen så tidlig.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Ammefiendtlig? Tja kanskje. I alle fall høres det ut som du mangler forståelse for hvordan enkelte lever livet sitt. Mange av oss som nattammer lenge, legger det opp på en slik måte at det fungerer greit.

Niks. Jeg finnes ikke ammefientlig. Som lege anbefaler jeg selvsagt at folk flest prøver å amme den anbefalte perioden på to år. Mange klarer feks ikke holde oppe melkeproduksjonen så lenge uten nattamming så da anbefaler jeg det også.

Den manglende forståelsen... Jeg har respekt for at ikke alle har en tilværelse der de har full fleksibilitet i hvordan de innretter seg i de daglige. Det kan være økonomiske grunner, forpliktelser (ift arbeidsgivere, studier, oppgaveskriving), sykdom... Mange nattammer lengere enn de egentlig kunne tenkt seg - rett og slett fordi man mangler overskuddet og orket til å gjøre noe med det. Og hvis man da sklir rett ut i en travel jobb og heller ikke sover om natten, og er fortvilet fordi man ikke klarer å få rutinene på plass så er trøkken i trynet ikke langt unna. Dette kan man unngå ved å tenke igjennom situasjonen på forhånd og ta enkle grep litt etter litt.

Jeg blander meg aldri inn i andres amming så lenge det funker for den enkelte. Grunnen til at mange helsearbeidere oppfattes vrange er nok ofte fordi de under konsulatsjonene ser/hører tegn til at det kanskje ikke fungerer så godt likevel - rent teknisk går det nok greitt, men for AS Lille Familien er det mer enn bare amming som teller. Hvis mor tar til tårene pga slitenhet under en konsultasjon er kutt på nattamming noe av det første jeg anbefaler ihvertfall. (Det første er avlastning, men det er ikke alltid så lett å få til.)

Det er ofte langt mellom det som er ønskelig og det som er mulig. Det har jeg forståelse for.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Det er ofte langt mellom det som er ønskelig og det som er mulig. Det har jeg forståelse for.

Jeg er igjen veldig veldig enig med Miss Norway, og jeg er en ihuga ammefantast. Divine har et motto, og det er "Ikke la det beste bli det godes fiende." Det passer veldig bra her. Amming, og gjerne nattamming er det beste. Men at alle i AS Lille Familien er glade og fornøyde og ikke gråter av slitenhet er det gode. Ammingen bør ikke bli SÅ viktig at det vil gå utover noen i AS Lille Familien. Det er bedre med ammeslutt enn samlivsbrudd. :motto:

Det er vel neppe uten grunn at de fleste samlivsbrudd skjer i løpet av de to første årene etter at barnet er født? Mitt stalltips er at det skyldes at man nettopp ikke har tatt den prioriteringen og nye arbeidsfordelingen som trengs når det kommer en ny og litt krevende medarbeider i AS Lille Familien.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway

Jeg blander meg aldri inn i andres amming så lenge det funker for den enkelte. Grunnen til at mange helsearbeidere oppfattes vrange er nok ofte fordi de under konsulatsjonene ser/hører tegn til at det kanskje ikke fungerer så godt likevel - rent teknisk går det nok greitt, men for AS Lille Familien er det mer enn bare amming som teller. Hvis mor tar til tårene pga slitenhet under en konsultasjon er kutt på nattamming noe av det første jeg anbefaler ihvertfall. (Det første er avlastning, men det er ikke alltid så lett å få til.)

Det er ofte langt mellom det som er ønskelig og det som er mulig. Det har jeg forståelse for.

Grunnen til at mange helsearbeidere oppfattes som vrange er fordi de ikke lytter til hva den enkelte familien ønsker. Det finnes f.eks. en del kvinner som ikke ønsker å avvenne nattammingen, selv om det er slitsomt. Er det ikke bedre å spørre dem om hva de egentlig ønsker, før du kommer med en anbefalning om å slutte? Og så gi råd ut fra både det de ønsker og har behov for? Jeg sier ikke at du gjør en dårlig jobb i så måte, jeg kjenner deg ikke til å uttale meg om det. Men jeg tar utgangspunkt i det du sier, og i mange historier jeg har hørt om helsearbeidere som gir dårlige råd.

Jeg har f.eks. svart på en del tråder på forskjellige diskusjonsfora om nattamming, avvenning og mor som er sliten og lei. Mor ønsker egentlig å fortsette å nattamme, men er sliten og lei og vurderer å avvenne. Jeg tror veldig mange leger ville anbefalt avvenning. Jeg gjør ikke det. Jeg prøver å endre holdningene deres litt, får dem til å se på nattevåken som noe positivt. Og kanskje komme med noen forslag til hvordan de kan gjøre nattammingen litt mindre slitsom, slik at de orker å holde ut. De fleste velger å fortsette å nattamme, og jeg tror ikke de ser på det som så slitsomt heller. I ettertid er det flere som har sagt til meg at de fortsatte pga at jeg oppmuntret dem, og at de er veldig glade for det, for det var jo det de egentlig ønsket.