Hvor "sterke" argumenter må til for å få velge kirkelig vs. borgerlig konfirmasjon?

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

Jeg har "konfirmant" i år. Eldstejenta mi er den eneste i klassen som har valgt å avstå fra både kirkelig og humanistisk konfirmasjon, og det synes vi er et såpass voksent og veloverveid valg, at vi har valgt å feire det. Vi trommer familien sammen til middag, kaker, festtale og gaver, men uten det rituelle inslaget.
Vi har hele tiden vært åpne mot henne, at dette er helt og holdent hennes eget valg, og at "premien", en konfirmasjonsfest, ville hun få uansett hva hun valgte. Jeg tror veldig mange tenåringer konfirmerer seg for gavene og tradisjonens skyld, og har dermed egentlig ikke et reelt valg dersom det å ikke konfirmere seg betyr å avstå fra en diger pengesekk og ny bunad.

Det er slik vi kommer til å gjøre det også. Jeg syns det er helt tåpelig å anta at den jevne fjortis sier nei takk til moped, stereoannlegg, pc, masse penger eller ny bunad eller hva det nå er som er den tradisjonelle konfirmasjonsgaven for tiden for å "stå på sitt" og ikke konfirmere seg. Jeg tipper det vanker både vantro og latterliggjørelse fra jevnaldrende da, og kan ikke egentlig fatte at noen vil kreve det av sitt barn. Jeg konfirmerte meg humanistisk, og innrømmer glatt at jeg valgte den seremonien fremfor ingenting pga festen og gavene, men i bunnen lå en sterk personlig overbevisning om at kirken var helt feil for meg. Jeg ser ikke hvordan den overbevisningen kunne fått høyere personlig verdi fordi jeg ikke hadde fått penger samtidig.