Dyreeiere og "kosedyr"

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Dyr kan ikke, etter min mening, "ta seg til rette", da de neppe har en reell forståelse av eiendomsbegrep slik vi forstår det. Ergo er det ikke vond vilje fra dyrets side, men ren instinktiv oppførsel. Det er sand tilgjengelig, jeg bæsjer og graver ned. Kattene mine aner ikke hva forskjellen på en sandkasse ment for barn og en sandkasse ment for katter er. Det eneste alternative dersom man skulle være helt sikre på at andre ikke ble uleiliget, ville være å utelukkende ha innedyr. Er det virkelig en slik verden man ønsker?

Jeg ønsker å kunne ha mitt hus og min hage i fred for andres kjæledyrs etterlatenskaper. Og nettopp fordi dyr ikke skjønner bedre, så er det eiers ansvar å sørge for at deres små nusselige ikke plager andre. Hvorfor er det i orden at jeg lider under andres latskap!? Snakk om å være egoistisk. Den tankegangen er bare så bortinatta at jeg kan ikke få sagt det engang. "Jeg trives med det jeg gjør, hvis det plager deg får du heller flytte". Det eneste problemdyret her omkring, er katter. Hunder blir holdt i bånd og eiere plukker opp dritten deres (stort sett). Katter er det liksom greit å bare slippe ut, slik at de kan bruke naboens hage som toalett. Hvorfor i all verden er dette greit?
Du snakker så pent om respekt - du kan ikke tråkke på noen og så preike om at man skal respektere hverandre. Først får du sørge for å plassere bena dine på en måte som ikke rammer andre. SÅ kan du forvente respekt fra andre.

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Du snakker så pent om respekt - du kan ikke tråkke på noen og så preike om at man skal respektere hverandre. Først får du sørge for å plassere bena dine på en måte som ikke rammer andre. SÅ kan du forvente respekt fra andre.

Jeg respekterer andre - jeg forsøker som best jeg kan å sørge for at hverken jeg, mitt barn eller mine dyr er til bry for andre. Jeg respekterer at hva jeg finner "irriterende" (som tyggisklistrende unger) ikke er hva andre finner irriterende. Hvis mine dyr hadde gått inn til naboene, eller vært agressive, ville jeg gjort alt for å bidra til å få en løsning på det.

Men, til gjengjeld forventer jeg at naboene mine respekterer at jeg bare kan begrense mine dyrs handlinger til en viss grad. Jeg respekterer også dyrene mine, og deres natur, og kan ikke forestille meg å leve i en verden hvor dyr aksepteres så lenge de kan bindes fast, bures inne eller på annen måte "tilpasses" slik at de best mulig innretter seg etter hvordan vi har satt sammen vår menneskeverden. Nei, det ville ikke være forsvarlig å la hunder gå løs, og det er derfor like mye for hunden som for menneskene nødvendig at disse holdes under kontroll. Katter har nå engang (under normale omstendigheter) ikke samme potensiale for å påføre skade som en hund.

Mahatma Gandhi sa; “The greatness of a nation and its moral progress can be judged by the way its animals are treated". Jeg forventer at menneskene, med all sin innsikt, sine muligheter for å tilrettelegge, sine behov og skapte ønsker, klarer å respektere at dyr aldri bevisst vil kunne tilpasse sin adferd slik at det samsvarere med vår foretrukne oppførsel fra dyrene. Er det ikke rimelig, at dersom jeg hadde et sterkt behov for å unngå kontakt med dyr, så tok jeg på min side aktive steg for å unngå slik kontakt? Samtidig som jeg forventer at mine naboer tar visse grep for å unngå at de eller deres dyr er til bry for meg?

Det er gjensidig respekt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Men, til gjengjeld forventer jeg at naboene mine respekterer at jeg bare kan begrense mine dyrs handlinger til en viss grad.

Jeg tror det er her det skjærer seg ofte mellom katteeiere (av utekatter da, innekatter er jo aldri noen problem) og de som blir plaget av katter.

Katteeierne argumenterer med at katten må få leve ut sin natur og at det er begrenset hva man kan dressere dem til (akkurat den har jeg lite tro på at mange katteieere faktisk prøver på da, men det er nå så)

Mens de som blir plaget av katter mener at det å ha katt i et tettbebygd strøk er i seg selv en egoistisk handling. For om man velger å ha utekatt og ikke har tenkt å dressere den så vet man jo at denne katten kommer til å være til plage, men man vurderer det så lite viktig i forhold til fordelene med katt som man da kun er den ene som opplever.

[Olvina]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Men, til gjengjeld forventer jeg at naboene mine respekterer at jeg bare kan begrense mine dyrs handlinger til en viss grad. Jeg respekterer også dyrene mine, og deres natur, og kan ikke forestille meg å leve i en verden hvor dyr aksepteres så lenge de kan bindes fast, bures inne eller på annen måte "tilpasses" slik at de best mulig innretter seg etter hvordan vi har satt sammen vår menneskeverden. Nei, det ville ikke være forsvarlig å la hunder gå løs, og det er derfor like mye for hunden som for menneskene nødvendig at disse holdes under kontroll. Katter har nå engang (under normale omstendigheter) ikke samme potensiale for å påføre skade som en hund.

Er det ikke rimelig, at dersom jeg hadde et sterkt behov for å unngå kontakt med dyr, så tok jeg på min side aktive steg for å unngå slik kontakt?

Som i tidlegare diskusjonar om dette, så er eg uendeleg fascinert over det faktum at kattar spesielt skal få lov til å bruke heile nabolaget som sitt område. Du skriv vakkert om å ikkje tenke seg ein verden "hvor dyr aksepteres så lenge de kan bindes fast, bures inne eller på annen måte "tilpasses" slik at de best mulig innretter seg etter hvordan vi har satt sammen vår menneskeverden." Øh, er det nokon dyr som går under kategorien kjæledyr eller husdyr som ikkje er blitt tilpassa for å passe inn i vår menneskeverden, då?

Men om eg forstår deg riktig, dersom eg ynskjer meg ein liten flokk kaniner og to-tre geiter, så er det fritt fram for meg å sleppe dei laust i nabolaget, tykkjer du? Kaniner sit ikkje i bur heile dagen fordi det er deira natur altså, og geiter er reinaste utbrytarkongane, så det må vel bety at dei heller ikkje trivst i fangenskap. Eg skal sjølvsagt gjere mitt beste for å fortelje dei at dei må holde seg i hagen min og ikkje plage naboane, men dersom dei verkeleg vil over til naboane, så kan eg ikkje nekte? Hmm, eg tippar at eg hadde hatt ei politianmelding på nakken omtrent før eg hadde fått fullført forklaringa mi for naboen. Forklar meg kvifor det er forskjell på kattar og kaniner i denne samanhengen. Eg slit verkeleg med å skjønne kvifor naboar skal finne seg i plager frå det eine dyret men ikkje det andre.

Eg er oppvaksen med mange dyr, har alltid hatt lyst til å ha mange dyr, men det blir ikkje aktuelt å skaffe seg dyr som tek seg til rette i andre sine hus og hagar. Mine dyr blir mitt ansvar, det er ikkje naboane som har ønska seg dyret eg event. skaffar meg.

[United]

[quote=Høst;2148871]Hvis mine dyr hadde gått inn til naboene, eller vært agressive, ville jeg gjort alt for å bidra til å få en løsning på det. quote]

Hvilke tiltak kunne du iverksatt for at naboene ikke skulle bli plaget? Altså, hvor langt ville du gått?

[quote=Høst;2148871]Jeg respekterer også dyrene mine, og deres natur, og kan ikke forestille meg å leve i en verden hvor dyr aksepteres så lenge de kan bindes fast, bures inne eller på annen måte "tilpasses" slik at de best mulig innretter seg etter hvordan vi har satt sammen vår menneskeverden. Nei, det ville ikke være forsvarlig å la hunder gå løs, og det er derfor like mye for hunden som for menneskene nødvendig at disse holdes under kontroll. quote]

Med "dyr" her, så mener du egentlig å skrive katter? Siden det ikke gjelder hunder, som jo er det dyret man kan sammenligne med. Eller har du andre eksempler?

[quote=Høst;2148871]Er det ikke rimelig, at dersom jeg hadde et sterkt behov for å unngå kontakt med dyr, så tok jeg på min side aktive steg for å unngå slik kontakt? quote]

Vel, man kan bebereide en vil unngå dyr om denne oppsøker fjøset kanskje. Men hvordan mener du konkret en som ikke vil ha hunder og andres folks katter innpå seg skal forholde seg? Skal de flytte? Her må du komme med forslag, for dette er det mange som lurer på...