Dyreeiere og "kosedyr"

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Mener du virkelig at man kan sammenligne barn og dyr? Dette blir helt fjernt for meg. Hvis jeg nå skal ta det du sier seriøst så forventer jeg faktisk at foreldre lærer ungene sine at de ikke bare spaserer inn til andre mennesker ja. Kommer det katter i hagen min så jager jeg de, kommer det unger inn her når mine unger ikke er her så jager jeg ungene også. Enkelt og greit. Hører ikke ungene så prater jeg med foreldrene, det hjelper som regel mye bedre enn å prate med katteeiere.

Ja - jeg mener forsåvidt at dyr og barn kan sammenlignes. Begge arter gjør ting ut fra en egen sans for hva som er greit - unger tenker ikke over at jeg irriterer meg over søle på verandaen eller tyggis på rekkverket, dyr tenker ikke på at avføring kan være til sjenanse, eller at folk er allergiske.

Jeg jager ikke unger (selv om jeg tar de på fersken), men jeg kan si fra om at jeg ikke liker det de gjør, eller foreslå at de gjør det et annet sted. At foreldrene da påpeker at noe må jeg regne med når jeg bor i et barnerikt nabolag, kan jeg synes og mene det jeg vil om. Jeg bruker ikke tid og energi på å la slikt provosere meg.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Om du er plaget av at nabolagets barn bæsjer i sandkassa/garasjen/bedene og går inn i huset ditt så synes jeg at man har full rett til å si ifra.

Ingen unger hittill bæsjet noe sted, det er forsåvidt riktig. Men et barn som ikke hadde hatt bleie, eller vært "dovant", ville vel antagelig bæsjet der det fant det for godt - som dyr gjør.

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Dette er jo bare tull. Hadde jeg hatt 4-5 uinviterte unger løpende rundt på tomten, hadde jeg selvfølgelig pratet med foreldrene. De hadde ikke trengt å tisse på luftekanalene en gang.

Unger må gjerne løpe på tomten, mindre heldig oppførsel hadde jeg imidlertid gjerne sett meg frabedt.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Nei, er det ikke rart hvor provosert enkelte blir av at andre tar seg til rette for deres regning?

Er det noen som har sagt at man ikke skal kunne si fra om ustyrlige barn? Selvsagt kan man si fra om nabobarna bæsjer i blomsterbedet ditt og tisser på trappen din.

Dyr kan ikke, etter min mening, "ta seg til rette", da de neppe har en reell forståelse av eiendomsbegrep slik vi forstår det. Ergo er det ikke vond vilje fra dyrets side, men ren instinktiv oppførsel. Det er sand tilgjengelig, jeg bæsjer og graver ned. Kattene mine aner ikke hva forskjellen på en sandkasse ment for barn og en sandkasse ment for katter er. Det eneste alternative dersom man skulle være helt sikre på at andre ikke ble uleiliget, ville være å utelukkende ha innedyr. Er det virkelig en slik verden man ønsker?

Og man kan si fra om ustyrlige barn. Men dersom min subjektive mening om hva et ustyrlig barn er ikke samsvarer med foreldrenes subjektive mening om dette, er min erfaring at det å si fra, ikke har noen hensikt. Tyggis klint utover dørhåndtak må man tåle, må vite, barn vet da ikke bedre...

Og for ordens skyld - jeg har stor forståelse for at man ikke vil ha dyr inn i hus ubedt. Jeg ville heller ikke like det om min katter hadde ruslet inn hos naboen, like lite som jeg hadde likt at vesla hadde gjort det...Men når det gjelder dyr ute, så mener jeg like fullt at det er den enkeltes ansvar å opptre og oppdra sine barn til å opptre med respekt ovenfor dyr. Og at dyr gjør fra seg, klarer jeg ikke å la meg provosere over. Hvilke dyr det er, har ingen betydning. Selvsagt ville jeg tatt opp hundebæsj fra fortauet dersom jeg hadde hatt hund - og det forventer jeg forsåvidt av andre også. Men å stenge hunden inne, for å unngå at den bæsjet andre steder enn i kassen på badet, det blir rett og slett absurd. Det samme gjelder katter, selv om jeg vet at det finnes katteraser som helt fint trives som innekatt. Kanskje burde man valgt rase med omhu dersom man ikke kan ha katten ute?

Hvis man skal irritere seg over dyreavføring - hva med fuglebæsj? Hestelort langs veiene? Kuruker? Sauebæsj? Hvorfor begrense det til katter og hunder?

Dette ble langt, og sikkert rotete. Men jeg tenker som så - vi er nå engang prisgitt denne kloden, i sameie med alle andre arter som lever her. Hvilken rett har vi til å be alle andre innrette seg etter oss? Hvorfor skal dyrene endre natur fordi det passer oss best? Hvorfor skal ikke vi gi litt - vi kan tross alt ta forholdsregler mot at dyr kommer inn i husene ubedt. Og hvem vil det koste minst - det bry man har med å lukke døren, eller sette opp myggnetting, eller dyrene som må leve innestengt fordi det er det letteste for oss?

Og til slutt - jeg har stor forståelse for allergi. Jeg har gode venner som ikke kan komme på besøk til meg grunnet kattene, og hvor jeg selvsagt gjør mitt for å unngå at de reagerer når jeg er på besøk hos disse. Jeg har imidlertid aldri hørt noen av de insistere på at dyr skal holdes innendørs for deres skyld.

Gjensidig respekt, og velvilje, og jeg tror man kommer mye lengre enn med frustrasjon og irritasjon.