Man trenger kanskje ikke gifte seg?

Hva man lover er nå en ting. Men om man gifter seg er man gjensidig pliktig å forsørge hverandre. Man er også gjensidig ansvarlig for gjelden den andre tar opp. Også om man ikke vet om den.

Selvsagt får man ikke barn med en man ikke vil forsørge eller dele gjeld med - ideelt sett. Men noen ganger kommer det barn som ikke er like planlagte. De skal oppdras de og. Noen ganger forsøker foreldrene da å bo sammen og lage seg en familie ut fra dette. Det skal de ha ære for. Og noen ganger går sånt kjempefint.

Men om man idet man flytter sammen også plutselig er gjensidig ansvarlig for den andres gjeld og forsørgelse så tror jeg ikke det er så bra. Jeg tror man skal ta et mer bevisst valg for å gå inn på en sånn deal. Dermed mener jeg det bør være forskjell på ekteskap og samboerskap.

Dog ser jeg at det var behov for en endring som beskyttet de med felles barn i forhold til arv.

Dersom den ene samboeren dør så skal barnet arve. Men barnet har ikke midler til å betale for eksempel arveavgiften sin. Dermed risikerer barnet å miste hjemmet sitt på toppen av tapet av en forelder. Dette bør unngås og dermed er det bra at det kom inn en bestemmelse om arv.