Man trenger kanskje ikke gifte seg?

[Stikka]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Svar til Dragen om hvorfor man ikke bare gifter seg med en gang om man likevel må signere samboerkontrakt: Man kan jo ha lyst til å være samboere en stund, og se for seg å gifte seg om noen år med full fest og stor ståhei.

Skriv kontrakten først da, og ta feiringen med full fest og stor ståhei etter noen år. Ikke noe som sier at man må skrive under kontrakten samtidig som man har fest.

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Er det ikke dyrt å gifte seg?
Kjole, smoking, mat til ørten gjester, sanger, kaker, kirke og sikkert en haug med ting jeg ikke har tenkt på.

Nei, som flere har sagt. Det er helt gratis å gifte seg. I hvert fall på Tinghuset, jeg har ikke egen erfaring med kirkebryllup.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er gratis å gifte seg. Å feire bryllup kan koste skjorta og buksa, men selve giftingen er gratis. Man må jo ikke følge opp et giftemål med et 100 000-kroners-bryllup; det er aldeles frivillig. Hvis det man er ute etter er en vanntett, juridisk bindende kontrakt, er det enkleste og billigste å stikke innom byfogden eller nærmeste kirke og signere papirene der.

Signerer Teofelia.

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Jeg er enig med alle som er mot tvangsgifting av samboere. Dessuten lurer jeg på når man per def er samboer - hvordan skal man unngå å tvangsgifte alle som deler leilighet av for eksempel økonomiske grunner?

Hvis man uansett må registrere seg som samboer og inngå kontrakt(er), hvorfor ikke like gjerne gifte seg?

Signerer. :lat:

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Fordi det ligger så masse forventninger i det å gifte seg. Kontra det å være samboere. Jeg tror jeg rett og slett ikke er klar for "livet ut"- perspektivet. Som man får på kjøpet hos i alle fall den eldre generasjonen.

Jeg er helt ærlig litt sjokkert over at man får barn med et menneske man ikke planlegger å tilbringe livet med. Jeg innser at det ikke alltid går, jeg er skilsmissebarn selv. Men jeg ville hatt som utgangspunkt at vi skulle holde sammen for å planlegge barn. Kanskje særlig fordi jeg er skilsmissebarn selv og vet hvor mange utfordringer det ligger i det.

Til informasjon så lover man ikke å holde sammen resten av livet når man gifter seg borgerlig. Man lover å "ta hverandre som ektefelle". Da kan man legge hva man vil i det, for eksempel, "det er praktisk å være gift til barnene er 18 og flytter hjemmefra, og så kan vi ta det fra der" .

Jeg har full forståelse for at noen er i mot ekteskapet og ikke ønsker å "formalisere" forholdet sitt. Men ingen forståelse for at det skal lages masse ekstra systemer og juridiske ordninger som i realiteten formaliserer forholdet mye mer. Enten gifter man seg, eller så lar man være, men å sutre over at ingen ordner alt det juridiske for en bare fordi det er for mye bry å tilbringe 10 minutter på Tinghuset og si ja, det skjønner jeg ikke.

Og at man synes at et ekteskap er så mye mer bindende og skummelt enn å få barn sammen, det skjønner jeg heller ikke. Vi var gift i flere år før vi fikk barn, og regner med at vi også ville vært gift fremdeles om vi ikke hadde fått barn. Men det er ingen tvil om når vi inngikk den største forpliktelsen med hverandre.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Stikka, her.

Jamen. Hva er det som gjør gifte annerledes enn samboere da? Jo de har valgt å inngå kontrakten for å få de rettigheter og plikter som ekteskapskontrakten gir. Alle kan inngå denne kontrakten gratis og det er enkelt. Ønsker man ikke disse rettighetene og pliktene så lar man være. Hva er egentlig problemet?

Ja, hva er egentlig problemet?

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

… Jeg klarer bare ikke å se at samtlige skal presses inn i den samlivsformen som passer staten best.
…

Den skjønte jeg ikke. Ekteskapet er jo en valgfri pakkeløsning, kan man si. Ønsker man innholdet i pakken, så gifter man seg.

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Fordi det ligger så masse forventninger i det å gifte seg. Kontra det å være samboere. Jeg tror jeg rett og slett ikke er klar for "livet ut"- perspektivet. Som man får på kjøpet hos i alle fall den eldre generasjonen.

Det blir for meg noe merkelig å ikke ville gifte seg fordi den eldre generasjonen skulle ha forventninger til deg. For meg var det helt naturlig å gifte meg når det kom barn i bildet. Det å få barn er tross alt en mye større forpliktelse enn å gifte seg!

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Stikka, her.

Skriv kontrakten først da, og ta feiringen med full fest og stor ståhei etter noen år. Ikke noe som sier at man må skrive under kontrakten samtidig som man har fest.

Fint hvis det er det man vil, men mange har vel lyst til å gifte seg når de har bryllup.

[Stikka]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Fint hvis det er det man vil, men mange har vel lyst til å gifte seg når de har bryllup.

Det blir mange ord og begrep her nå, ekteskap, gifte seg, bryllup. Saken er jo at hvis man vil ha rettighetene (og pliktene) så kan man inngå ekteskapskontrakt på tinghuset når man vil, og la det bli med det. Trenger ikke fortelle det til noen heller. Deretter kan man feire bryllup, inkludert "å gifte seg" (sermoni valgt sted). Ikke knytt signaturen på arket med "alt det andre".