Har du vært sint på barnet ditt/barna dine?

[Katarina]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Jeg er en av de som svarer at jeg blir sint på guttungen. Men, jeg klarer ikke for mitt bare å liv å lese det samme som deg ut av spm eller innleggene i denne tråden.

Hilsen nyeksplodert mamma.

Vel, jeg har sett at et par stk har skrevet at det sjelden er barnet som er umulig, og at det er de voksne som gjerne har skyld i at vi selv blir irriterte...

For meg virker det litt rart... Når mine to jenter, som er 7 år gamle nå, etter gjentatte formaninger FORTSATT somler med å få på seg klær når vi skal forte oss om morgenen, når de gjentatte ganger holder katten fast selv om de vet at de ikke får lov, når de med vilje ellers ikke hører på hva jeg sier - er det da min egen feil at jeg blir irritert eller sint?

Og det som jeg skriver her, er at det ofte henstilles (om enn indirekte) ellers i samfunnet rundt meg (ikke nødvendigvis i denne tråden), at sinne og aggresjon er noe som er stygt og ille, og at man heller burde takle det på en annen måte enn å bli sint. Bare se på alle Nanny-programmene der de viser hvordan man som forelder skal få føle at man ikke duger som forelder, fordi det selvfølgelig er Nanny-metoden eller andre prima metoder som er best for alle barn. Hvis man blir sint, så er man liksom litt sånn primitiv, lite klok og lite reflektert...

Misforstå meg rett, mange metoder som jeg har brukt har sikkert vært helt bak mål til tider (når -meg kommer fram f.eks. ), likevel sier jeg at jeg ikke er perfekt. Men målet mitt er heller ikke å bli en perfekt mor, men en passe bra mor, sint som en tyrk noen ganger, men som har masse kjærlighet til mine barn! Kanskje en forsvarstale, men dog...

Fikk jeg forklart meg selv litt bedre nå?