Hvem tenker du veldig ulikt fra på FP?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Fint at du forstod meg riktig i så fall.

Nå voldtok jeg ikke mannen heller, men vi var begge innforstått med at barn var en del av greia da vi ble sammen. Men bare ett barn hadde vært veldig veldig utenkelig for meg, spesielt etter at vi hadde fått ett. Et sånt forslag fra mannen hadde derfor ikke nødvendigvis blitt møtt med fulkommen respekt og forståelse, men mer med sjokk og vantro.



Ja ja og ja. Man ville vel da ha funnet ut at et sted på veien så ville man ulike ting med livet. Jeg er også av den oppfatning at det å ha barn og gjerne ha litt å styre med er en livsstil. Det holdt derfor ikke med bare to for meg. Mannen kunne nok ha stoppet der, men mine argument for var sterkere enn hans "bedagelighet" i forhold til akkurat nok å holde styr på.

Men hadde virkelig den ytterste konsekvens vært å skille deg og finne deg en annen mann om han hadde nektet? Hadde det vært rett å gjøre for det barnet du har, synes du? Det er det jeg synes er så rart.

Jeg skjønner at man kan ha en sorg over at man ikke får de barna man vil ha, men jeg skjønner ikke at man kan finne på å ha et ultimatum som kan resultere i en familiesplittelse i en ellers lykkelig familie?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men hadde virkelig den ytterste konsekvens vært å skille deg og finne deg en annen mann om han hadde nektet? Hadde det vært rett å gjøre for det barnet du har, synes du? Det er det jeg synes er så rart.

Jeg skjønner at man kan ha en sorg over at man ikke får de barna man vil ha, men jeg skjønner ikke at man kan finne på å ha et ultimatum som kan resultere i en familiesplittelse i en ellers lykkelig familie?

Om vi ikke skilte oss da og jeg ga meg, så tror jeg dette hadde gjennomsyret samlivet på en veldig negativ måte i etterkant. Det hadde ikke vært noen lykkelig familie ellers.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Om vi ikke skilte oss da og jeg ga meg, så tror jeg dette hadde gjennomsyret samlivet på en veldig negativ måte i etterkant. Det hadde ikke vært noen lykkelig familie ellers.

Hjelpe meg så forskjellige folk kan være. Jeg hadde aldri latt mine følelser og mine greier gå utover familien på denne måten. Jeg grøsser faktisk på tanken over en partner som kunne ha gjort det også, hvem vet hva neste viktige greie er og når det dukker opp. Jepp, vi er totalt og fullstendig forskjellige.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hjelpe meg så forskjellige folk kan være. Jeg hadde aldri latt mine følelser og mine greier gå utover familien på denne måten. Jeg grøsser faktisk på tanken over en partner som kunne ha gjort det også, hvem vet hva neste viktige greie er og når det dukker opp. Jepp, vi er totalt og fullstendig forskjellige.

Esme skrev det på en klok måte og jeg er 100 % enig.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hjelpe meg så forskjellige folk kan være. Jeg hadde aldri latt mine følelser og mine greier gå utover familien på denne måten. Jeg grøsser faktisk på tanken over en partner som kunne ha gjort det også, hvem vet hva neste viktige greie er og når det dukker opp. Jepp, vi er totalt og fullstendig forskjellige.

Ja, hjelpe meg. Og "forskjelligheten" handler ikke om hva man selv ville gjort eller ikke gjort i den situasjonen. Jeg synes kanskje innlegget ditt bærer preg av lite respekt mtp måten du avfeier ønsker om flere barn som hysteri på. "Hva blir det neste, liksom?" Jeg og mannen er heldigvis enige, men jeg har ingen problemer med å sette meg inn i problemstillingen Electronica skisserer. I følge deg skal man altså undertrykke følelsene sine for familien? Selv om man blir ulykkelig av å bli i forholdet? For det er jo det du sier, hvis ikke det er selve personen du har problemer og fordommer mot, da. "At det går an å være så idiot å føle det sånn".

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, hjelpe meg. Og "forskjelligheten" handler ikke om hva man selv ville gjort eller ikke gjort i den situasjonen. Jeg synes kanskje innlegget ditt bærer preg av lite respekt mtp måten du avfeier ønsker om flere barn som hysteri på. "Hva blir det neste, liksom?" Jeg og mannen er heldigvis enige, men jeg har ingen problemer med å sette meg inn i problemstillingen Electronica skisserer. I følge deg skal man altså undertrykke følelsene sine for familien? Selv om man blir ulykkelig av å bli i forholdet? For det er jo det du sier, hvis ikke er det selve personen du har problemer og fordommer mot. "At det går an å være så idiot å føle det sånn".

Jeg vet at du ikke har problemer med å sette deg inn i problemstillingen til Electronica, dere er jo helt enige.

Jeg avfeier ikke et barneønske som hysteri, hvor tar du det fra? Jeg har ett barn, det kan for alt du vet være at jeg lever i problemstillingen mer enn hva du gjør. Jeg sier at jeg hadde ikke latt noe som bare jeg hadde syntes var viktig ødelegge familien min.

Det er slitsomt å diskutere med deg, for hver gang du føler deg truffet så legger du negative adjektiver inn i hva man skriver. Den eneste som kaller noe for hysteri her og idiot er faktisk du.

Jeg avfeier ikke at barneønsker kan være sterke, er det noen som avfeier noe så er det vel du og Electronica som avfeier at det kan være noe problem i å få flere barn enn hva man ønsker. "In your dreams" var vel ord som ble skrevet.

Poenget var at jeg skjønner ikke noen som kan ha så sterke ønsker at de går imot hva som er bra for familien. Det er faktisk en viss hensynsløshet i det, og jeg tror ikke at jeg hadde kunnet hatt en partner som hadde kommet med slike ultimater.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Poenget var at jeg skjønner ikke noen som kan ha så sterke ønsker at de går imot hva som er bra for familien. Det er faktisk en viss hensynsløshet i det, og jeg tror ikke at jeg hadde kunnet hatt en partner som hadde kommet med slike ultimater.

Mens jeg ikke kan forstå at ønsket om et barn umiddelbart skal antas som ødeleggende for familien. Kanskje jeg vet best? Kanskje er det mannen som er hensynsløs?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Mens jeg ikke kan forstå at ønsket om et barn umiddelbart skal antas som ødeleggende for familien. Kanskje jeg vet best? Kanskje er det mannen som er hensynsløs?

Kanskje ditt og kanskje datt - ja. Men det å anta at man selv vet best og at mannen er hensynsløs og altså ikke vet best, det er jo en smule nedlatende, og så videre? Ikke noe godt utgangspunkt for et godt forhold, mener jeg.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Kanskje jeg vet best? Kanskje er det mannen som er hensynsløs?

Vet best, hva da? Hva som er best for mannen din? Hvordan kan du "vite best" i en sak der det ikke finnes noe rett og galt og man bare er heldige hvis man har sammenfallende syn?

Og hvorfor ville du eventuelt ønske å lage (flere) barn med en hensynsløs mann???

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Mens jeg ikke kan forstå at ønsket om et barn umiddelbart skal antas som ødeleggende for familien. Kanskje jeg vet best? Kanskje er det mannen som er hensynsløs?

Det er den som setter fram ultimatet som er ødeleggende for familien, uansett om det er den som nekter å ha barn, eller den som ønsker barn.

Selvfølgelig kan det være både den ene eller den andre som er hensynsløs. Hensynsløs er når man ikke er villig til å diskutere men faktisk sier at om man ikke får det som man vil, så blir konsekvensen at familien blir oppløst.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg vet at du ikke har problemer med å sette deg inn i problemstillingen til Electronica, dere er jo helt enige.

Jeg avfeier ikke et barneønske som hysteri, hvor tar du det fra? Jeg har ett barn, det kan for alt du vet være at jeg lever i problemstillingen mer enn hva du gjør. Jeg sier at jeg hadde ikke latt noe som bare jeg hadde syntes var viktig ødelegge familien min.

Det er slitsomt å diskutere med deg, for hver gang du føler deg truffet så legger du negative adjektiver inn i hva man skriver. Den eneste som kaller noe for hysteri her og idiot er faktisk du.

Jeg avfeier ikke at barneønsker kan være sterke, er det noen som avfeier noe så er det vel du og Electronica som avfeier at det kan være noe problem i å få flere barn enn hva man ønsker. "In your dreams" var vel ord som ble skrevet.

Poenget var at jeg skjønner ikke noen som kan ha så sterke ønsker at de går imot hva som er bra for familien. Det er faktisk en viss hensynsløshet i det, og jeg tror ikke at jeg hadde kunnet hatt en partner som hadde kommet med slike ultimater.

Når du skriver "hva blir det neste, liksom" tolker jeg det som spydighet fra din side.

Videre handler det ikke om jeg er enig i selve budskapet - jeg vet nemlig ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg var i den situasjonen - jeg skjønner derimot at noen kan føle det sånn. Jeg forstår hvor vanskelig det må være, hvor tungt det må føles, og hvor sterkt man må kjenne det på kroppen for å faktisk forlate partneren in pursuit of happyness. Jeg har ingen problemer med å forstå partner- eller ekteskapsbrudd som følge av diverse uenigheter, og uenigheter ifm antall barn føyer seg bare inn i rekken som nok en årsak.

Men jo, jeg opplever deg som veldig nedlatende og arrogant i måten du ordlegger deg på. Nå er jeg neppe den rette til å uttale meg om akkurat det, men du skriver om forskjellene på en sånn måte at jeg ikke kan noe for det.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Når du skriver "hva blir det neste, liksom" tolker jeg det som spydighet fra din side.

Ja du tolker. Jeg skrev det for å vise at dersom jeg hadde hatt en partner som kom med et ultimatum, så hadde jeg ikke klart å tro på at det var bare for denne ene gangen, men tenkt at om man har evnen til å gjøre det en gang, så kommer det noe senere også. Det var ikke ment som en nedvurdering av hvor sterkt barneønske kan være. Du kan godt ta deg bryet en gang og spørre om hva folk faktisk mener før du blir så personlig.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men jo, jeg opplever deg som veldig nedlatende og arrogant i måten du ordlegger deg på. Nå er jeg neppe den rette til å uttale meg om akkurat det, men du skriver om forskjellene på en sånn måte at jeg ikke kan noe for det.

Jeg er klar over at du ofte synes jeg er nedlatende ovenfor deg. Det har tildels med måten du tolker ting på, tildels med at jeg anser deg ikke for noe tandert vesen jeg må være svært forsiktig med.

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Om vi ikke skilte oss da og jeg ga meg, så tror jeg dette hadde gjennomsyret samlivet på en veldig negativ måte i etterkant. Det hadde ikke vært noen lykkelig familie ellers.

Men hvis dere ikke skiller dere og det er han som gir seg så er alle premisser for å ha den lykkelige familien i orden hos dere?

Jeg er ikke lykkelig hvis jeg må tre ting nedover hodet på drømmeprinsen. Jeg er lykkelig hvis han har det godt sammen med meg og jeg med ham uten at en av oss må vinne. Er vi forskjellige på dette eller skjønner vi hverandre bare skikkelig lite her?

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er ikke lykkelig hvis jeg må tre ting nedover hodet på drømmeprinsen. Jeg er lykkelig hvis han har det godt sammen med meg og jeg med ham uten at en av oss må vinne.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men hvis dere ikke skiller dere og det er han som gir seg så er alle premisser for å ha den lykkelige familien i orden hos dere?

I et slikt tilfelle i vårt hjem så tror jeg det å få barn ville gitt oss større mulighet til et godt samliv enn å ikke få. Helt ærlig.

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

I et slikt tilfelle i vårt hjem så tror jeg det å få barn ville gitt oss større mulighet til et godt samliv enn å ikke få. Helt ærlig.

Da er vi kommet sånn ca til der hvor vi bare nok en gang må konkludere at mennesker er ulike tror jeg.

Men hvis det funker hos dere og gubben er happy, så er vel alt vel antar jeg.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men hvis det funker hos dere og gubben er happy, så er vel alt vel antar jeg.

Han er jo på FP så det kan han vel svare på selv om han vil.

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Han er jo på FP så det kan han vel svare på selv om han vil.

Aha - jeg har ikke peiling på hvem som er gift med hvem osv jeg.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men hadde virkelig den ytterste konsekvens vært å skille deg og finne deg en annen mann om han hadde nektet? Hadde det vært rett å gjøre for det barnet du har, synes du? Det er det jeg synes er så rart.

Jeg skjønner at man kan ha en sorg over at man ikke får de barna man vil ha, men jeg skjønner ikke at man kan finne på å ha et ultimatum som kan resultere i en familiesplittelse i en ellers lykkelig familie?

En hver mor vet best hva som er best for sine barn.