Stigmatisering av overvektige

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men hvis valget var veldig overvektig eller veldig undervektig, hadde vel de fleste valgt veldig undervektig, tror dere ikke det?

Jeg som flere her ville heller valgt overvektig. Som veldig undervektig er man nærmere graven enn en veldig overvektig.

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Jeg er smellfeit og har ingen som helst problemer med å skjønne at det kan være grusomt å slite med kropp og selvbilde som undervektig. Og selv om jeg noen ganger synes det må være deilig å slippe å ha sånn fokus på mat så skjønner jeg at manglende interesse også er et problem.

Jeg tror virkelig ikke at de fleste undervektige sliter med manglende interesse for mat altså. Å streve og streve etter å finne noe som gjør at en ligger på seg, som gjør at man kan yte bedre, som gjør at man ser friskere ut, at man får formene en ønsker seg osv. kan bli ganske altoppslukende og frustrerende (og det er jammen også veldig frustrerende å slite med å få i seg mat også, sitte å presse i seg mat fordi en vet en må, selv om en brekker seg).

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men sånn rent praktisk, så møter jo undervektige færre hindringer. De må ikke gå fra kafeer fordi stolene er for trange, de slipper å lure på om setebeltet på flyet er langt nok, osv. Mulig jeg er naiv, men jeg kan ikke komme på en eneste PRAKTISK ulempe med å være undervektig. Ikke det med å ikke finne klær heller. De fleste klesbutikker har jo minstestørrelser som er svært små.

Korriger meg gjerne om jeg tar feil her.

Jeg er litt usikker på hva du ønsker å si her? At praktiske ulemper er det eneste som teller? Jeg har ingen problemer med å se at det må føles veldig ille å ikke passe i stolseter og alle de hindrene overvektige kan møte. Men selv om det er tøffe ting, så er det vel ikke så vanskelig å sette seg inn i det at det kan være veldig tøft å være gjenstand til negativ oppmerksomhet enten det skyldes at man ser ut som et skjelett, eller det skyldes at man er overvektig, at det er kjedelig å ikke kunne finne klær som passer kroppen ens enten man blir videresendt til en stomotebutikk eller en barnebutikk (som forøvrig heller ikke alltid passer hverken stilmessig eller passformmessig, for kroppen endrer seg jo faktisk når en får barn selv om en er undervektig), at det er kjedelig at folk følger med på og kommenterer det en spiser, enten det er fordi man er overvektig eller undervektig osv.
Det sies at man ikke får jobber fordi man er overvektig, men jobben er ikke så bankers selv om en er undervektig heller, når sjefen sitter og lurer på om vedkommende er i stand til å sitte oppreist gjennom en hel arbeidsdag, eller kunne yte det en skal.

Å være undervektig innebærer veldig ofte at man er syk, at man enten har et forstyrret forhold til mat, eller har en eller annen fysisk tilstand som gjør at kroppen ikke tar i mot/tar opp den næringen en trenger.

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg klarer ikke helt å se problemene med den listen, og hvordan det å måtte putte noe under rompa for å sitte behagelig kan samenlignes med å ikke få plass i stolen.
Overvektige kan godt få tresmak i baken de også..... men en pute er letteere å ha med seg en en stol en får plass i. Jeg har polstret stolen med yttertøy selv jeg. Eller at en må stramme beltet på flysetet mye kan samenlignes med å måtte be om forlenger. (noe jeg heldigvis har sluppet.

At en ikke har noe å tære på er vel helt riktig det, men det har vel ikke så mye å gjøre med stigma ute i samfunnet.

Det kalles ikke tresmak i baken når en undervektig får vondt og blir sliten av å sitte på harde stoler i mer enn ett minutt.

Men når det er sagt, så tror jeg mange ting blir blandet her i denne diskusjonen, og at det ikke nytter å skille ut en faktor, for alt henger sammen, og begge sider er ikke direkte sammenlignbare, så derfor må totalbildet ses på.

Og når det gjelder stigma i samfunnet, så vil jeg kommentere det, med å begynne med å svare på dette sitatet:

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Kie sier mye bra. Vi overvektige har SKYLD i så mye.

Og vi undervektige er de slemme skyldige til at alle andre har lavt selvbilde og ikke føler seg god nok, og burde egentlig gjemme kroppene våre og holde oss unna sosiale settinger slik at ingen blir ukomfortabel.

Overvektige har nok mer stigma i samfunnet, og får en helt annen type oppmerksomhet i media. Men det betyr ikke at det at det er annerledes fører til at det er bedre eller verre, eller at det oppleves som bedre eller verre (sett i lyset overvektig vs undervektig).