Flyktningekatastrofen og det langsiktige perspektivet

[Gaia]

For det første; jeg nevner ikke "to bygder", jeg liker til en artikkel som omhandler to nabokommuner i Valdres, hvor den ene bosetter flere asylsøkere enn den er bedt om, den andre bosetter færre. Felles for begge kommunene er at de som bosettes flytter etter introduksjonsårene er over. Spørsmålet er hvorfor dette skjer, når den ene kommunen synes å ha hjerterom, mens den andre er lukket. Er det andre mekanismer som driver flyttingen? Jobb og tilhørighet er selvfølgelig relevant, men hvis folk bosettes der de "trengs", så er ikke jobb et problem. Da er spørsmålet hvordan man kan skape tilhørighetsfølelsen.

Det jeg ønsker å drøfte er hvordan man håndterer flyktningestrømmen på best mulig måte, i et langsiktig perspektiv. I et integreringsperspektiv er det aller beste at man klarer å skape en tilhørighet til det lokalsamfunnet man bor i, uavhengig om den er i by eller på bygd. Jeg tror også at hvis man klarer å integrere flyktninger, så fører det til mindre konflikter, fordi den gjensidige kulturforståelsen blir bedre. Jeg tror også at for stor grad av "ghettofisering" er konfliktskapende, og da er spørsmålet om det finnes måter å unngå det på?