Hva er egentlig så stas med konfirmasjon?

[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Overgangsriter er vanlig i mange kulturer, helt uavhengig av religion. I dag regnes jo ikke ungdommer som voksne etter konfirmasjonen, sånn som for et par hundre år siden. Men jeg synes fortsatt at det er et markant skille i livet omtrent på den tida konfirmasjonen avholdes, med tanke på at det er rett før de må begynne å ta de første større valgene rundt utdanning og framtidsplaner.

Poden er døpt, men konfirmerer seg humanistisk nå. Et gjennomtenkt og ærlig valg, som markerer det livssynet han kjenner seg hjemme med. Konfirmasjonsopplæringen har han hatt nytte og glede av, og han har alltid mye å fortelle fra undervisningen. Camp refugee var en krevende og lærerik opplevelse, som jeg tror han kommer til å ha med seg videre. Jeg tenker at dette er et av de første voksne valgene han skal gjøre, og synes det er fint å kunne markere overgangen fra barn til voksen med konfirmasjon.

-Og så er det kjekt at mor må bruke litt tid på å se de positive sidene av en ungdom i full blomst. Hverdagen med pupertile 14-15-åringer er bittelitt krevende, og å tvinges til å se at "det er jo i bunn og grunn en god gutt", er ikke helt dumt.