Sykmelder kvinner seg for å "forebygge" sykdom?

[Bokormen]

På den ene siden er det jo helt klart skjevt all den tid kvinner er gravide, føder og ammer. Og en "skjerp dere"-holdning virker mot sin hensikt. Men samtidig tror jeg heller ikke man kommer noe videre med for stort fokus på at stakkars oss kvinner, vi sitter nå her med altfor mange baller i luften, skal barna følges opp bra og skal det blir jul i heimen så må jo vi henge i stroppen 18 timer i døgnet. På den ene siden er det fokus på at vi skal delegere og slettes ikke slite oss ut, men samtidig er det i mange miljøer blitt veldig applaudert at jamen jeg vil være husmor og ordne og bake og fikse. Og det er jo ikke umulig at det også kan bli noe en "må" leve opp til?

Nå er vi i babyboomalder sånn aldersmessig, og overraskende mange velger at pappa jobber mye og tjener godt, og mamma trapper ned og tar det meste av ansvaret for logistikk rundt ungen. Og da man har en liten en så henger jo gjerne hverdagen sammen på det viset. Men om en ikke reflekterer litt over det risikerer man jo å sitte noen år senere og være helt avhengig av at mannen fortsatt jobber mye/pendler/reiser, og samtidig har det ene barnet blitt til tre, og at hverdagen avhenger av at mamma henger i stroppen 06-21. Og jeg synes det er synd om fokus på egne valg og eget ansvar (dvs, begge voksne, selvfølgelig) blir ansett som at man er hjerterå og mangler empati. Det betyr ikke at jeg mener at sykmeldinger alltid er feil. Men om man stadig trenger det med ujevne mellomrom tror jeg også at det er viktig å evalurere livet sitt, for da er det jo noe som skurrer. Og det skriver jeg ikke fordi jeg tror endring er enkelt eller gjort over natten, men det med å ta ansvar for eget liv tror jeg også er essensielt.