I-landsproblem 2014. De ønsker seg ingenting!
Eldste har en lang og lyxig liste over ting hun ønsker seg, men de to små?
De ønsker seg ingenting. "Jeg har alt, mamma" sier 5-åringen. "Ingenting", svarer minsten på det tiende spørsmålet om hva han ønsker seg. De har jo bursdag om høsten og har stor glede av julekalenderen, så det er kanskje riktig at de er forsynt? De trenger virkelig ingenting og selv om jeg oppfatter oss som ganske minimalistiske på lekefronten, så røk det to sekker til Fretex og en på dynga da jeg ryddet forleden. I tillegg vasket og pakket vi inn noen fine babyskatter og ga bort.
Så, hva gjør vi? Man gir da barna sin en gave? Eller må det være en ting? Bør vi heller gi en opplevelse? Er de store nok til å forstå et abstrakt konsept som "opplevelse"? Vi skal på kino og se Flåklypa som de er ganske opphengt i, kan det forkles som en gave, sånn at de forstår opplevelseskonsptet og at det kommer såpass nært i tid at de ser sammenhengen opplevelsesgave-hendelse? Og så kan de få en opplevelse til? Hva i såfall?
__________________
“Time and trouble will tame an advanced young woman, but an advanced old woman is uncontrollable by any earthly force.”
― Dorothy L. Sayers
|