Spinnoff - katter og løsgjengeri

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Selvfølgelig er dette et lite problem i den store sammenhengen. Men for meg er dette med kattehold like mye et spørsmål om å ta hensyn til andre. Det gjelder generelt for hvordan vi lever livene våre. Skaper jeg med min aktivitet, hobby, jobb eller mitt dyrehold ulemper for andre? Når eget kattehold faktisk skaper en del ulemper eller begrensninger for andre, bør man ta inn over seg det og ikke ture fram.

Jeg synes ikke helt det holder å spørre om det skaper ulemper for andre. Fordi det er veldig ulikt hva vi opplever som ulemper i så måte. Litt ulemper påført av naboer må vi tåle når vi velger å flytte inn i tettbygd strøk. Noe finnes det regler for, man kan for eksempel ikke ha vill fest om natten eller klippe plen i kirketiden på søndag hvis man har naboer som plages av sånt. Noe er imidlertid kanskje mindre regulert enn det burde være. Og jeg synes det er helt på sin plass å diskutere hva som bør være grensene for dyrehold i tettbygd strøk, og for dyrehold generelt med dyrevelferd som fokus. Men å ikke irritere naboen er ikke mulig her jeg bor i hvertfall. Vi har nemlig en nabo som irriterer seg over absolutt alt. (Og som er tilsvarende irriterende selv, men alle andre har rundere kanter).

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

For å være alvorlig da: i mange nabolag er ikke kattene til plage. Men om noen får uttissede utemøbler og man kan ikke sende ut småunger i egen hage uten å pelle dritt først, vel om man ikke greier å se at det er uakseptabelt, vel da sliter man skikkelig på empatifronten.

Nei, det er skikkelig ekkelt. Man trenger ikke hate katter for å synes at det er ekkelt.

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes det er problematisk at man tenker at dyr er noe "alle" kan ha uansett hvor man bor og hvem man er. Det er best for både dyr og andre mennesker at dyrene handler hos eiere som ikke anskaffer seg dyret fordi "sønnen synes pusekatten på TV ser så søt ut" eller at foreldre gir etter for mas når dattera kan fortelle at bestekompisen har fått en hund.
Genuin interesse for dyret og villighet til å betale det det koster både av penger og skitarbeid er en forutsetning.

Jeg er for strengere regler for dyrehold. Ikke minst fordi vi trenger at det blir færre katter og hunder og for den saks skyld gnagere i tettbygde strøk. På en eller annen måte bør det bli mindre attraktivt å ha husdyr. Men vi lever i et land med tradisjon for hvordan man behandler disse dyrene, og dette passer ikke så bra inn i bymiljø. Det hjelper ikke at det er trær rundt en når man bor i byen, det er likevel ikke greit å slippe hunden. Det hjelper ikke at hunden er snill, den kan likevel være kjempeskremmende for naboene. Det hjelper ikke at den er glad og bare løper rundt i egen hage, naboene kan likevel sitte innendørs i sola fordi de er livredde for at hunden skal komme over gjerdet. Og det hjelper ikke at katter er frie vesener som trives godt ute og at det tradisjonelt har vært greit å ha "utekatt" som kommer inn av og til når katten da velger å legge seg under tak på naboenes veranda og bruke bedene ders som do. Det er nesten så man burde hatt obligatorisk kurs og dyreskatt, kanskje det hadde ført til noe?

(Men så har man organisasjoner som dyrebeskyttelsen som i og for seg jobber for dyrevelferd, men som er med på å opprettholde problemet gjennom sin motstand mot å avlive dyr).