Kari Jaquessons siste utspill: "Man HAR ikke fedme, man ER feit"

[Polyanna]

Jeg har svart litt her og der i denne tråden, og føler veldig for å si noe mer sammenhengende om dette, for jeg ser at helheten av fragmentene mine ikke blir det jeg mener.

Altså: :Puster inn:

1. Jeg har lært og forstått at for mange ekstremt overvektige er det skam og selvskading som ligger i bunn (for å grovt forenkle noe komplekst). Ikke latsabb og slabbedaskeri og overkosing. Jeg er takknemlig for at dere har lært meg dette.

2. Jeg vet at å gå ned i vekt er forbannet, forbannet vanskelig. Også om man ikke har issues som nevnt over. For noen er det ikke det som er vanskeligst, men å holde vekten stabil. Pga. det som er nevnt her, at de ikke får til å ha et hverdagslig og sunt forhold til noe som de også har et selvskadende avhengighetsforhold til.

3. jeg syns KJs utspill er unyansert og tåpelig, og særdeles lite konstruktivt.

4. Jeg tror det finnes veldig få glad-feite (fælt ord!! ) som driter i at de er veldig overvektige, ikke gidder å slanke seg og ikke er fortvilet over overvekten sin.

5. Jeg mener at genetikk har mye å si for to ting: Litt for forbrenning, mye mer for apetitt, for aktivitetsglede, for sultkontroll, for evne til selvdisiplin, for anlegg for psykisk sykdom, etcetc. Det er tåpelig å avskrive genetikk.

6. Jeg nekter derimot å gå med på premisset om at ALLE sykelige overvektige er skamfulle overspisere. Jeg tor dere projiserer deres egne erfaringer på alle de som ser ut som dere, og tror at det samme gjelder alle.

7. Jeg tror at for mange hadde det vært nyttig å heller tenke på genetikk som noe som setter rammer og utfordringsbilde, og ikke noe fatalistisk som er umulig å kjempe mot.


Sist: Jeg ser at noe av det jeg har skrevet har såret folk jeg liker og som jeg vet har det vanskelig rundt mat, og vet at de komme til å synes det er ekkelt å spise kake mens jeg er der, ever again. Det er jeg lei meg for. Og jeg vil bare si at jeg IKKE teller kaker eller sjokolade i folk! Særlig siden jeg selv er hyppig gjest i sjokoladeskålen i festlig lag. Når jeg trekker frem slekta her så er det folk jeg stort sett bare har omgått i kaffeslabberas hele livet. Folk jeg kjenner litt "fra innsiden", for å si det sånn. Og de passer så innmari godt inn i akkurat det bildet her. Jeg prøvde å skape et bilde som kan forklare dette inntrykket som er skapt gjennom et liv. Det ble åpenbart ganske tabloid. Men de finnes altså, sammen med de Esme forteller om.

Grunnen til at jeg har kastet meg uti her og der er at jeg reagerer når noe blir helt unyansert og absolutt, basert på noens spesifikke erfaringer. "Jeg har det sånn - a gjelder nok det alle andre som ser ut sånn også".