Fastlegene skal få mindre makt i forhold til sykemeldinger

[Jessica]

Jeg tror ikke folk har blitt mer sarte og av den grunn blir sykemeldt. Jeg startet i arbeidslivet i 1984. Jeg har vært med på den utviklingen i arbeidslivet fram til året 2000. Kravene til arbeidstakerne ble tøffere. Vi skulle hele tiden registrere hva vi gjorde i løpet av arbeidsdagen. Vi fikk stadige krav om at jobben vi gjorde skulle gjøres raskere og problemer i de oppgavene vi fikk skulle vi ikke dvele ved eller prøve å nøste opp. Det var da vi skulle legge inn vårt arkiv på data. Etterhvert følte vi at vi gjorde en dårlig jobb og vi fikk også klager fra de som skulle bruke datasystemene at det var for dårlig. Men her var det fristene som skulle holdes og økonomien som skulle ivaretas. Resultatet var at når de som skulle utføre jobbene ikke fikk riktig informasjon så var det de som fikk problemene og penger tapt.... kortsiktig tenkning. Hele tiden hadde vi "spøkelset" over oss om at vi snart var overflødige. De ansatte begynte å kjempe seg i mellom om arbeidsoppgaver. De som fikk kurset seg og fikk karet til seg de framtidsrettede oppgaven beholdt jobben.

Nå høres jeg bitter ut, kanskje, men det er jeg overhodet ikke. Jeg var lenge med på denne karusellen, men er glad for at jeg etterhvert mistet jobben både av helsemessige årsaker og at den etterhvert ble flyttet.

Vi ble også involvert i forhold til sykemeldinger. Pga musearm måtte jeg slutte i yrket som tegner, og det føltes svært ubehagelig når sjefen la fram månedens sykefravær og sa at dette var ikke bra. Vi var 13 personer på kontoret, og alle visste jo hvem som var sykemeldt. Grunnen til at jeg måtte gi meg i jobben var at jeg hadde blitt kronisk musesyk. Jeg prøvde å holde ut i jobben.