Lager du noe annet til barnet hvis middagen ikke faller i smak?

[Harriet Vane]

For et år siden kunne jeg lett kommet med samtlige av Isbjørnens uttalelser, jeg har vært veldig heldig og har en matglad unge som liker det meste og smaker på alt. Jeg tenker jo selvsagt at det er min fortjeneste () fordi jeg er slikt et pedagogsk og kulinarisk geni, og at hvilken som helst av de kresne pirkeplukkeungene kunne bodd hos meg en mnd eller to, så spiste de alt, de også. Vel. Jeg har rett og slett måttet innse at unger er forskjellige og at de går gjennom ulike faser. Alle unger er ikke som mine. Jeg har feks vært lite kvalm gjennom svangerskapene og spist alskens, (det har visstnok en del å si for preferanser og smak), ungene har ikke snev av kolikk og jeg har kunnet spise alskens mens jeg ammer også, noe som også har mye å si for utvikling av toleranse for mange smaker. Ungene mine har ikke tegn til intoleranse eller allergi, de er friske nesten alltid. Det har selvsagt noe å si.

Så, joda, vi krever smaking hver gang, men vi har aldri kjent på desperasjonen over en unge som ikke spiser noe som helst. Selvsagt kan man både dyrke kresenhet og nykker, man kan være konfliktredd i møte med barna og ikke våge å kreve eller grensesette. Men dette må man kanskje se an i fht hver unge? Med vår eldste, som spiser jevnt over alt mulig til de fleste måltider, så mener jeg det er helt greit å dytte litt. Hvis hun ikke spiser masse til ett måltid, så spiser hun alltids nok til neste. Og en barnemage er ikke SÅ stor, og mange forventer at unger skal spise altfor store porsjoner.

Målet må være at uansett hvor vanskelige de måtte være i matveien, så må de ikke bli som min svigerfar. Han klager høylytt, sier æsj og usj, i stedet for å 1) smake og 2) legge pent til side det han ikke liker. Det er så provoserende oppførsel at jeg blir aldeles rasende av det. Utakknemlig, uhøflig og frekt. Mannen er 62 år og uoppdragen, liksom.