Synd på deltakerne i Luksusfellen?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

En flatskjerm som er kjøpt og betalt er da ingenting å skamme seg over. Det er når du har en kredittkjøpt/ubetalt 42" flatskjerm og en pappeske med uåpnede regninger SAMTIDIG at det er grunn til å tenke seg om to ganger eller mer.

Glad du kom med den presiseringen, jeg begynte å lure på om flatskjerm var Djevelens Verk og det var fy-fy å kjøpe ny så lenge den man hadde virket . Vi ventet lenge og vel før vi kjøpte oss flatskjerm, og da var det ikke for å bytte ut den gamle, men fordi vi hadde laget oss mediarom på loftstuen. Vi klarte oss forøvrig i mange år på 14-tommer også, iom at vi heller aldri kjøper noe som helst på avbetaling (om en ser bort fra hus da ), og da ble ikke tv prioritert når vi hadde en. Selv om den var pitteliten.

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Vi skal kjøpe flatsjerm. Betales med Mastercard (der Mastercardregningen betales neste måned, før den renter seg, selvfølgelig) og uten at vi egentlig trenger ny TV. Men TV i kjellestua fra 1991 synger på siste verset og TV i stua (fra 2000) ska ned i kjellestua og da trenger vi ny TV i stua, ikke sant? Ikke et 17 000 kr TV, men et til 5000,- på januarsalget. (Jeg ser ikke på TV, så jeg ville selvsagt heller kjøpt meg støvletter og klær for de pengene. Familien er av en eller annen grunn ikke enig. )

Vrien familie du har da .

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det vet jeg ikke. Kanskje er det også en kombinasjon? Det er lett å disponere penger lurt når man har nok. Det kan derimot bli et nærmest umulig regnestykke å manøvrere i en vanskelig økonomisk situasjon. Det kreves på en måte mer enn at man er normalt god. Og da tipper jeg det er lett å trå feil for noen som ikke vet hverken ut eller inn på situasjonen.

Jeg tror mange ville ha blitt overrasket over at de kanskje ikke var så flinke og ansvarsbevisste som de trodde, dersom krisen skulle ramme dem. *peker på signatur*

I et par av de Luksusfellen-programmene jeg så, så var det ikke det at de ikke hadde nok til et normalt liv som var problemet, men snarere at de brukte veldig mye mer enn det de hadde. Altså ikke fattige som levde i luksus, men vanlige mennesker som gjorde det. Og dermed havnet i uføret. Så det er nok både og mht evnen til å styre økonomien for enkelte, uavhengig av hva de har å rutte med, og ikke bare snakk om mennesker som har lite og sliter med å disponere det lille de har (selv om de også selvfølgelig finnes, og at det problemet ikke skal undervurderes).