Hvorfor jobber du redusert?

[Señora]

Jeg jobber 90 %, dvs. 4 uker jobber jeg 80 % (går hjem kl 14) og i 4 uker jobber jeg fullt. Jeg går redusert når mannen min er på sjøen. Da går jeg hjem og lager middag, deretter henter jeg mini i barnehagen (kort vei).

Storebror har SFO plass til kl 14 når mannen er borte, og ingen plass når han er hjemme.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg har inntrykk av at det nesten alltid er fruen i huset som jobber redusert.

Her i huset er det slik fordi fruen i huset mener at når hun først har satt himmel og jord i bevegelse for å få barn, så skal hun jammen se litt til dem også. Ergo har jeg valgt en arbeidsplass med stor forståelse for småbarnsforeldre, lite overtid, familievennlige arbeidstider osv. Og selvfølgelig tilsvarende lønn. Min kjære har ikke gjort det samme valget, og derfor tjener han mest og jobber mest .

Det betyr ikke at jeg er undertrykket eller at jeg er tunget til å jobbe redusert. Det er mitt selvstendige valg, på lik linje med de valgene min kjære har tatt.

Dessuten går det helt fint an å jobbe redusert og ha vaskehjelp .

[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

For å unngå stress (tidsklemme etc) og for å sikre meg selv tid til meg selv.

+ at Knirkaren stortrives i barnehagen, og går på veggane her heima etter rimeleg kort tid (om ikkje ho får spela data eller sjå på Disney Channel)

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg har inntrykk av at det nesten alltid er fruen i huset som jobber redusert.

Hos oss er det fordi vi vil det sånn. Det er JEG som absolutt vil jobbe redusert. Ingen som har sagt jeg må, men jeg ønsker det, og ville nok jobbet enda mer redusert dersom vi hadde råd/ prioritert det.

Dessuten har mannen en type jobb hvor han kommer ganske tidlig hjem.

[Gremli Skremli]

Jeg jobber redusert fordi jeg ikke orker 100%. Hadde jeg fått 100%, så hadde jeg måttet undervise i krevende fag som norsk, og da hadde jeg sittet hver eneste kveld og forberedt undervisning, rettet osv. Å være lærer er ingen 9-16-jobb, og jeg vil gjerne ta med meg jobben hjem i så liten grad som mulig.

Jeg liker også å ha god tid i hverdagen. Jeg HATER stress, orker ikke å løpe til jobb, handle med sutrende gutt på slep og slike ting. Vi føler at det er hverdagene som er selve livet, og ønsker å nyte dem. For oss er det å jobbe deltid en måte å gjøre det på.

Mannen min jobber også deltid, og han gjør det for å kunne drive med kunst- og musikkprosjekter (noe det forøvrig også ligger litt penger i) ved siden av de "vanlige" jobbene sine.

Vi har bevisst valgt å jobbe deltid og ha lite penger. Det er ikke noe som lønner seg, men det er noe vi trives med. Når det er sagt: selv om jeg jobber deltid, føler jeg at jeg jobber mer enn fullt. Men sånn er nok det første året som lærer.

[Gremli Skremli]

Forøvrig jobber jeg i en større stilling enn min mann, tjener bedre og drar lasset økonomisk. Han er mye hjemme på dagtid og har hovedansvaret for levering og henting i barnehagen, husvask og slikt.

[Ru]

Jeg har to 50% stillinger, begge med fleksitid, men den ene har full fleks - og dermed jobber jeg redusert tid på kontoret de ukene jeg er på den jobben. Grunnen til at jeg gjør det, er for å få roligere morgener med poden, kunne tilbringe litt kvalitetstid med ham, og for å unngå stress og mas. Dessuten holder jeg, eller deltar på mye kurs og konferanser og mas; så dermed kan jeg ta det igjen i fritid andre dager, som går i podens favør.
Jeg kan dog fint finne på å gå hjemme med poden i barnehage.

[Propella]

Jeg har hatt en mindre stillingsstr siden jeg fikk barn nr 2 og fyllt opp med ekstravekter til omtrent full stilling. Ikke fordi jeg jeg vil men fordi jeg ikke får full stilling. Nå har jeg 70% fast og fyller på med ekstravakter pluss at jeg tar viderutdanning. Uansett jobber jeg turnus og har noen dager fri og en formiddag fri i uken. Jeg skulle gjerne holdt meg til mine 70 % og sluppet å ta ekstravakter. Tre barn krever sitt og eldstemann er et barn med spesielle behov. Tiden blir knapp

[Tøtto]

Når jeg engang redusrere stillingen min kommer det utelukkende til å være for å bruke tid på barnet.

[Kaprifol]

Jeg har lyst til at mannen min skal jobbe redusert etterhvert.

Vi har jo akkurat fått barn nr. 2, og han har fått barnehageplass fra han er ett år. Når han skal begynne i barnehagen har jeg tenkt på å jobbe 80% for å få tid til mer fleksibilitet på morgen/ettermiddag - bedre tid til å hente barna litt tidligere og lage middag til dem før de er helt utslitt. Men jeg har også tenkt på at mannen kan godt jobbe redusert. For eksempel kan han overta som 80%-jobber fra yngstemann er 1,5 år eller noe slikt. Det hadde vært godt.

[Filifjonka]

Mannen min og jeg har forresten akkurat lik lønn, men det er meg som jobber 80%. En av grunnene til det er vel at jeg har fire barn og han har bare ett.

[GinaK]

Jeg jobber 90%. Kanskje ikke så stor betyding men det hjelper meg veldig med en liten halvtime lengre på morgenen og jeg går en halvtime før på ettermiddagen.
Barna blir levert kl. 8 og hentes kl. 16. Jeg jobber mindre for at det ikke skal bli så masete på morgenen og sånn at vi kan spise middag stort sett klokka 17. Kan ikke skjønne hvordan jeg skulle klart å levere barn og være på jobb til 8.. Blir nok lenge til jeg går opp i full stilling.

[Obelix]

Jobber 50 % natttilling først og fremst for å kunne være hjemme hver kveld.
De dagene jeg har fri trenger jeg ofte til å hente meg inn igjen etter nattevakter og å komme ajour i huset, handling osv. Jobber itillegg av og til på dagen ekstra.
Kjenner at hverdagen har blitt en helt annen etter at jeg begynte å jobbe natt. Vi stresser ikke hver dag og kveldene hjemme er ganske deilig. JObbet mye kvelder før.
Eldste trenger heller ikke full plass på SFO.

[Pelikan]

Jeg jobber 80% fordi jeg synes det er helt supert å ha en ekstra dag fri.Har en kjempestressende jobb. Den dagen leverer jeg jenten i barnehagen, ca 09.30, og henter henne kl.15.00. Altså en kort dag for henne. Resten av dagen bruker jeg til husarbeid, tar meg tid til å gå til frisør,lege, prate med venninner etc (ikke alt hver gang,selvfølgelig). Innimellom har jeg henne hjemme, men det er ikke ofte. Og jeg har IKKE dårlig samvittighet for det. Det er utrolig deilig å ikke bruke hele helgen på husarbeid, men at vi kan være sammen som en hel familie, og bare kose oss

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Sina, her.

Når jeg engang redusrere stillingen min kommer det utelukkende til å være for å bruke tid på barnet.

Men eh...? Kan det ikke også være en god investering for hele familien, inkl. barnet, at man feks bruker denne tiden på trening (en glad og sprek mor er noe alle har glede av), på å lage sunn og kanskje noe mer tidkrevende mat, lese, ta et ekstra fag, være sosial eller lignende?

[Filifjonka]

Lage sunn og tidkrevende mat og være sosial kan man gjøre sammen med barn?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Lage sunn og tidkrevende mat og være sosial kan man gjøre sammen med barn?

Så klart. men for oss som liker å være litt i fred....? Det er mulig jeg er helt unormal, men jeg orker rett og slett ikke å være sammen med hverken mann eller barn 24/7. Det er egentlig ingen jeg har lyst til å være sammen med 24/7. Et spebarn går greit, for det har jo helt naturlige behov og sover heldigvis masse, så jeg kan drive med mine egne ting. men jeg er altså en type detached mor som innimellom intenst savner å være i fred og styre min egen tid. Dårlig MorTM

[Divine]

Jeg er på linje med deg, Mim. Jeg hadde ikke jobbet redusert for å være mer sammen barna, jeg hadde gjort det for å gjøre ting for MEG som igjen ville gagnet familien, som trening, lage mat fra bunnen, ordne opp i ting og tang (telefoner, forefallende ting i heimen) osv. osv. Jeg KUNNE jo strengt tatt hatt barnet på slep mens jeg gjorde dette, men det ville vært litt meningsløst.

Nå er redusert stilling uansett en utopi.

[Filifjonka]

Jeg er ikke heller sammen med mann og barn 24/7. Jeg er på jobb, trener og får gjort sosiale ting, men når jeg har hatt/har redusert jobb så er det først og fremst for å være mer sammen med barna.
Jeg syns slett ikke det er meningsløst å gjøre vanlige ting hjemme mens barna er der. Men jeg skjønner at det kan være annerledes om barnet har spesielle behov og er mer krevende. Femåringen min er veldig glad for fridagen hjemme, selv om vi sjelden gjør noe spesielt gøy. Vi er sammen, og jeg gjør de tingene som trengs hjemme, jeg føler aldri at jeg har ham på slep.
Jeg verdsetter mer tid med ham, og tenker at jeg får være mer "i fred" senere, det er ikke så lenge han er liten og aller helst vil være med meg.

[Blå]

Uansett hvor mye eller lite jeg eventuelt kunne redusert stillingen, så ville jeg ha fordelt det likt mellom å ha mer tid med barn og å ha litt tid for meg selv.

Kunne jeg tatt en dag i uken, så ville jeg ha hatt barnene hjemme annenhver uke og tatt annenhver alene hjemme. Det har også noe med at jeg stort sett ikke har noe tid alene hjemme med mindre jeg tar den mens jentene er i barnehagen og jeg synes at det er fantastisk deilig å være alene hjemme av og til. Slik det er nå blir det ca 3-4 dager i året der jeg avspaserer uten å ha jentene hjemme.

Samtidig ville jeg gjerne hatt mer tid med jentene så jeg ville ha prøvd å finne en balanse.