Ville du vært hjemme på heltid om mulig økonomisk?

[Chanett]

Vi har samme arbeidsfordeling om jeg er hjemme eller jobber. Omtrent 50-50. Men når jeg er hjemme betyr det bedre tid til ungene og mer tålmodig mamma.til og med tenåringene gruer seg til å komme hjem til tomt hus til høsten.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns tankegangen om å skulle være hjemme for å pusle med hobbyer er helt kårni. Da har man tydeligvis valgt feil jobb og bør heller etterutdanne seg, tenker jeg.

Jeg er veldig glad i jobben min, men det er lett og leke med tanken om-hvis-men. I og med at jeg er så gammel som jeg er, ville det vært 100% uaktuelt å gjøre noe drastisk med mindre jeg vantrivdes slik at det gikk på helsen løs eller jeg hadde et økonomisk sikkerhetsnett. Jeg har selv vært på arbeidsgiversiden i intervjuer, og folk som skifter beite i voksen alder kommer ofte sist - husk de sitter ofte med mye mindre erfaring enn de på samme alder. Ett år vekk fra arbeidslivet er ikke det samme.

[Lavender]

Det er lett for meg å si at jeg velger jobb. Har god inntekt, fleksitid, hjemmekontor, mange goder, kort reisevei, eller under 30 min fra dør til dør er bra her jeg bor.

Hadde jeg hatt lav lønn, kjedelig jobb, faste arbeidstider, lang reisevei, og i det hele hatt en jobb som hadde belastet familien og ikke vært så berikende inntektsmessig. Da hadde jeg glatt vært hjemme en periode. Sikkert tatt en utdanning.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns også det er naturlig at den som er hjemme er den som gjør husarbeidet. Noe annet er da veldig urettferdig.

Det var da en litt merkelig påstand? Urettferdig? Mener du at om man er hjemmeværende, så er det eneste man skal ta seg til å vaske hus og hjem? Det finnes da i sannhet ganske mange andre grunner til at man er hjemmeværende, enn at man skal vaske hus og bake boller.

Og er man hjemmeværende og har samtidig unger hjemme, så er det da ganske begrenset hvor mye husarbeid man får gjort med unger hengende i beina.

Jeg var hjemme en periode fordi vi som familie ønsket det og hadde nytte av det. Vi var heldige og hadde økonomisk ryggrad til at det var gjennomførbart. Det gjorde at det var et menneske hjemme hos oss som hadde litt mer overskudd enn den andre. Skulle jeg vasket og ryddet og vært hushjelp, så ville jo vinningen gått rett opp i spinningen. Jeg hadde hatt mindre overskudd i hverdagen, ikke mer.

Nå skal det sies at vi har og hadde noen til å vaske hos oss, så den biten utgikk uansett. Men aldri i livet om jeg hadde gått med på å skulle bytte ut jobb med hjemme-for-å-gjøre-alt-husarbeid.

[Tangina]

Jeg skulle gjerne hatt et hjemmeværende halvår i ny og ne, men ikke for alltid. Først ville jeg ha ligget litt på sofaen, og så ville jeg brukt tid på å komme meg i bedre form, lage morsommere mat, få orden på en del ting i heimen og å generelt kose meg litt mer så jeg forhåpentligvis var en blidere mor når barna kom hjem. Hos oss er det mannen som er husarbeideren, og han hadde nok ikke sluppet taket i alle sine daglige donter selv om jeg hadde vært hjemme (jeg hater husarbeid mens han finner en pussig glede i oppvask og gulvask). Etter noen måneder ville nok imidlertid blidheten vippet over i kjedsomhet og surving og det ville vært på tide å komme seg på jobb igjen.

[Blå]

Jeg ville ikke ønsket å være hjemme på heltid nei. Men, som mange andre her, ville jeg gjerne jobbet ganske redusert i en periode.

Ellers ser jeg at jeg er enig med Tallullah. Da jeg var hjemmeværende ( i fødselspermisjon) gjorde jeg så godt som alt husarbeidet, og hadde jeg vært hjemmeværende eller mye mer hjemme enn partneren min, så ville jeg ha gjort det fremdeles. Jeg hadde ikke giddet sitte å se på rotet eller vente på at middagen skulle bli laget av en som hadde vært en full dag på jobb. Å ta hovedansvaret for husarbeidet betyr da ikke at man gjør det hele tiden. De fleste av oss klarer å gjøre unna husarbeid på ganske mye mindre tid enn en full arbeidsdag. Nå skal det sies at hjemme hos oss prioriterer ingen husarbeid, og sånn ser det da også ut. Men da jeg var hjemme var det bedre altså.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns tankegangen om å skulle være hjemme for å pusle med hobbyer er helt kårni. Da har man tydeligvis valgt feil jobb og bør heller etterutdanne seg, tenker jeg.

Jeg syns også det er naturlig at den som er hjemme er den som gjør husarbeidet. Noe annet er da veldig urettferdig.

Jeg er enig. Det er for luksuriøst for meg å betale for å få husarbeid gjort, særlig hvis barna er i barnehage eller skole. Jeg hadde nok uansett gjort det når det trengs. Jeg hadde forventet at mannen tok husarbeid om han var hjemme.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Ellers ser jeg at jeg er enig med Tallullah. Da jeg var hjemmeværende ( i fødselspermisjon) gjorde jeg så godt som alt husarbeidet, og hadde jeg vært hjemmeværende eller mye mer hjemme enn partneren min, så ville jeg ha gjort det fremdeles.

Men hvem som gjør hva hjemme må jo være en av de få tingene som er en privatsak? Man kan selvfølgelig mene (sterkt også!) hva man selv forventer i sitt hjem, med sin partner, men hva andre gjør må jo være revende likegyldig?

[Blå]

Joda, det er jeg enig i, him. Jeg synes bare at det var rart at det var en sånn sterk bevegelse for at det å være hjemmeværende ikke skal ha noe med å gjøre husarbeid å gjøre. For meg ville det være helt unaturlig å ikke gjøre husarbeid på dagtid med god tid og dagslys dersom jeg likevel var mye hjemme.

[Esme]

Bytte bort arbeidstid med husarbeid, aldri i livet.

Ha så mye penger at jeg kunne brukt tiden min på bøker, hagearbeid, diverse prosjekter og reiser: ja da hadde jeg kanskje gjort noe med arbeidssituasjonen.
Jeg hadde vel sannsynligvis frikjøpt meg selv fra vakt og poliklinikk og bare forsket og operert tenker jeg.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns tankegangen om å skulle være hjemme for å pusle med hobbyer er helt kårni. Da har man tydeligvis valgt feil jobb og bør heller etterutdanne seg, tenker jeg.

Jeg syns også det er naturlig at den som er hjemme er den som gjør husarbeidet. Noe annet er da veldig urettferdig.

Ihvertfall dersom den som er hjemmeværende blir forsørget av partneren som er i arbeid. Dersom den hjemmeværende er økonomisk uavhengig stiller saken seg på en annen måte. Da er det ikke like naturlig tenker jeg.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Joda, det er jeg enig i, him. Jeg synes bare at det var rart at det var en sånn sterk bevegelse for at det å være hjemmeværende ikke skal ha noe med å gjøre husarbeid å gjøre. For meg ville det være helt unaturlig å ikke gjøre husarbeid på dagtid med god tid og dagslys dersom jeg likevel var mye hjemme.

Poenget er vel at folk ser for seg forskjellige grunner til å være hjemme. Er man hjemme for å være "husmor", ja da må man jo gjøre husarbeid. Er man hjemme for å se om man får hobbyen sin til å gå rundt økonomisk, så synes ikke jeg at husarbeid naturlig inngår.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Poenget er vel at folk ser for seg forskjellige grunner til å være hjemme. Er man hjemme for å være "husmor", ja da må man jo gjøre husarbeid. Er man hjemme for å se om man får hobbyen sin til å gå rundt økonomisk, så synes ikke jeg at husarbeid naturlig inngår.

Enig i det, men da er man, etter min definisjon, ikke hjemmeværende. Snarere selvstendig næringsdrivende med hjemmekontor

[Gaia]

Jeg hadde ikke trivdes som hjemmeværende. Jeg at et underutviklet husmorgen og har ingen hobbyer man kan tjene penger på. Derimot så trives jeg veldig godt med jobben min, selv om den innebærer åtte timer foran en PC.

[Katta]

Det er to helt forskjellige situasjoner om man er hjemme fordi man er økonomisk uavhengig og ikke må jobbe for å tjene penger (da kan man vel strengt tatt gjøre som man vil) eller om man lever på partneren som da må jobbe ekstra mye for å få det til å gå rundt. I den siste situasjonen synes jeg det er rimelig at den hjemmeværende tar det meste av hus og hjem og barn selv om hver familie selvfølgelig bestemmer selv, det kan være andre faktorer som spiller inn. For eksempel helsetilstand hos voksne og barn.

Hvis jeg hadde hatt mye penger hadde jeg nok også trappet ned jobb, men jeg hadde ikke gått hjemme med ungene. Da er det en viss fare for at jeg hadde begynt å forske på heltid eller engasjert meg i en humanitær organisasjon.

[him]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Enig i det, men da er man, etter min definisjon, ikke hjemmeværende. Snarere selvstendig næringsdrivende med hjemmekontor

Nei. og det de fleste her sier (alle, så vidt jeg kan se?) er at ingen vil være husmor, men at flere kunne tenke seg å være hjemme, uten inntekt for å gjøre andre ting.

[Anuk]

Barselpermisjonen lærte meg at jeg hjemme på heltid funker ikke. Ikke med barn i alle fall. Vinner jeg i lotto vil jeg nok doble feriedagene og ha 7 timers dag året rundt, men det er så mange sider ved jobben min som ikke en hjemmetilværelse dekker, at jeg ville aldri kutte helt.

Jeg kunne sikkert fylle tiden min med andre meningsfulle aktiviteter som jeg styrte 100% selv, men det kaller jeg ikke å være "hjemme på heltid".

[Mandino]

Nei, det kunne jeg aldri tenkt meg. Jeg liker å jobbe og kunne selvsagt hatt litt kortere arbeidsdag og en fridag i uka, men ikke vært hjemme på fulltid.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Mandino, her.

Nei, det kunne jeg aldri tenkt meg. Jeg liker å jobbe og kunne selvsagt hatt litt kortere arbeidsdag og en fridag i uka, men ikke vært hjemme på fulltid.

Ja, sekstimersdag hadde vært bra. På min jobb er det flest ansatte over seksti, og det er pussig hvordan mange av dem alltid har uendelig mange timer i pluss fordi de elsker jobben sin og ingen forpliktelser hjemme så de kan jobbe så mye de vil, og i tillegg har de seniordager og ekstra ferie som de egentlig ikke har lyst til å bruke, mens vi få småbarnsforeldre alltid har minustimer, må ta ut feriedager uten lønn hvis vi skal ha noe ekstra, og aldri får tid til å gjøre noe ekstra. Jeg skulle gjerne hatt noe tilsvarende seniordager for småbarnsforeldre.

[ingling]

Apropos det, Tangina, så har vi faktisk akkurat fått fri med lønn til alle planleggingsdager i barnehage og grunnskole opp til fjerde klasse tror jeg det er. Det hjelper litt på, i hvert fall, så jeg synes det er et glimrende tiltak!