Å velge en partner med lik bakgrunn

Jeg har diskutert krig, fred og politikk med mange som ikke har høyere utdannelse, og mange av dem er smarte så det holder, altså. Og så kjenner jeg flere med (litt) høy utdannelse som jeg ikke klarer å få så mye ut av. Nok om det.
Det er viktig at partneren min er smart, helst litt smartere enn meg, ellers funker det ikke, det er ikke viktig at han har høyere utdannelse.

... altså, så lenge han tjener masse penger er jeg fornøyd.


:knis:

Jeg har hundreogsnørrogførti vekttall, men det har alltid skortet på samfunnsengasjementet.

Er ellers enig med Rine - partneren må være intelligent, men utdannelse i seg selv er ikke viktig. En av mine nærmeste venninner har ingen formell utdannelse utover videregående, og det samme gjelder flere i vennekretsen. På den andre siden er det mange med 3-årig høyskoleutdannelse, en del med doktorgrad og mange med hovedfag og tilsvarende. Kan ikke akkurat si jeg merker det i samtaler til hverdags eller i festlig lag. De fleste av dem har utdannelse og jobb innen helt ulike felt enn meg uansett - det er jo ikke akkurat sånn at svigerinnas doktorgrad i formingsfag setter et stort preg på hva vi snakker om, akkurat. (Og jeg var akkurat like underlegen i det håndverksmessige da hun fortsatt gikk på videregående, mens jeg hadde en universitetsgrad. )

(Har for øvrig mann med omtrent like lang utdanning som meg - men med mye sterkere utdanningsbakgrunn i familien.)

Intelligent, nei? Jeg sa smart. Som i street smart. Det er det man må være for å holde ut med meg.
Neida. Joda. Neida.

Jeg synes mannen min er veldig smart. Hadde han fått den støtten han trengte i grunnskolen fra sin egen mor, så hadde han fått seg utdannelse. Men moren forventet at alle tre sønnene hennes gikk inn i firmaet hennes når de var ferdige med ungdomsskolen. De måtte gå med avisa på natta, vaske i firmaet hennes på natta osv mens de gikk på ungdomsskolen. I dag hadde hun garantert mistet omsorgen for guttene sine. Selv om hun vel trodde hun gjorde sitt beste for de, alene som hun var med tre gutter.

Glup og samfunnsengasjert er et must. Må ha meninger og være I stand til å ta en heftig diskusjon uten å kalle det en krangel. Må vite hva som skjer i verden og ha noen interesser. Jeg kunne aldri vært sammen med noen som ikke likte å lese, feks.

Utdannelse er ikke viktig. Har jeg funnet ut. Jeg trodde, helt ærlig, at jeg skulle finne meg en ny en med høyere utdannelse, men slik gikk det ikke gitt. Tjener mer enn ham gjør jeg også. 😮

Jeg pleier å si til ham at jeg valgte ham fordi han er dum og deilig.

Jeg har lav utdannelse og mannen høy, vi møttes på jobb i et stort konsern... Og der skortet det ikke på jobbpar. Vi har venner med alle mulige kombinasjoner. For meg og mannen telte ganske lik bakgrunn og oppvekst, humor og like personlige egenskaper. Jeg er lesehest og han er absolutt ikke.

Jeg valgte mannen fordi jeg syntes han var dritkjekk og sykt deilig. Det synes jeg fremdeles.

Milfrid skrev:

Tjener mer enn ham gjør jeg også. 😮

Det er vel ingenting å være flau over?

Jeg har bare fjaset med mine "finne seg en rik mann"-kommentarer. Fjaset med mengder sarkasme.

Maverick skrev:

Det er vel ingenting å være flau over?

Jeg har bare fjaset med mine "finne seg en rik mann"-kommentarer. Fjaset med mengder sarkasme.

Jeg fjaset også. Men brukte nok bare feil smiley. Jeg forstod du fjaset og var sarkastisk, men jeg var nok ikke like tuemig selv. Nå kan jeg bruke 😛 og mene det.

Jeg trodde det gikk fram av at jeg da jeg valgte ham fordi han er dum og deilig.

Håkkei.

:noterer fjasing på lista over ting jeg må øve på: (pluss at det sikkert hjelper om jeg lærere meg noen smileys slik at jeg ikke bare må bruke de som står på førstesiden fordi jeg er på mobile og det er pes å åpne den laaaange lista)

Jeg skjønner ikke hva "tuemig" betyr heller. Er det dialekt?

:mankanprokrastinerejobbingettermidnattogså:

Godt jeg ikke dro den om at jeg gifta meg en som ble rik først gangen og derfor ikke trenger å ta slike smålige hensyn ved andre bordsetning.

Nei. Sove nå.

Maverick skrev:

Jeg skjønner ikke hva "tuemig" betyr heller. Er det dialekt?

:mankanprokrastinerejobbingettermidnattogså:

Nei, det er Samsungsk for tydeligvis.

Maverick skrev:

Jeg lover forresten på tro og ære at jeg har truet mine sønner med arveløshet om de skulle droppe ut av VGS som sin mor. Datteren som er på vei er det ikke så farlig med, hun kan jo bare gifte seg med en rik lege.

Er det noe galt i det nå da?!?

Jeg kan forresten melde fra felten at leger ikke er så veldig rike, jeg har jo gjort nybrottsarbeid her som en med lav/ingen utdannelse som lever et motstridende liv med Hr.Dr.legekirurg. .

Jeg har noen år fra universitetet hist og her og er ferdig førskolelærer om ett år. Vi har venner i alle varianter av høyere utdannelse og felt, men vi kjenner faktisk ingen håndverkere og det er mange leger rundt oss, noe som også er mer tilfeldig da en hel bråte av ungdomsvennene våre også studerte medisin i sin tid. Som følge har jeg blitt riktig så dreven i legeprat, og har kunnskaper om kropp, helse og sykdommer som representerer fagfeltene i omgangskretsen vår . For er det noe som er sikkert er at de legene jeg kjenner elsker å prate jobb. Så da må man enten lære seg begrepene og forstå hva de snakker om, eller man må sitte å kjede seg . Sånn ut over det føler jeg ikke at jeg står tilbake noe med tanke på kunnskaper og interesser. Det er ikke noen selvfølge at man som lege er spesielt samfunnsengasjert eller har intelektuelle hobbyer og jeg har aldri tenkt at de eller Rochermannen skulle se annerledes på meg fordi jeg ikke har all verdens til utdannelse.

Jeg og Rochermannen er "like barn leker best" med utdanningsnivå og sosioøkonmiske bakgrunn som unntak (middelklasse v.s. øvre middelklasse). Jeg har kjent ham siden vi var 14 år og vi har alltid vært på samme planet i det aller, aller meste. Heldigvis.

Milfrid skrev:

Godt jeg ikke dro den om at jeg gifta meg en som ble rik først gangen og derfor ikke trenger å ta slike smålige hensyn ved andre bordsetning.

Haha, her er jeg. Har en eks som tjener dobbelt så mye som meg, og en samboer som tjener halvparten. Eksen er gründer-typen med spesialferdigheter og stor tiltaksevne, men vi var for forskjellige verdimessige til at det kunne fungere over tid. Min samboer er en halvstudert røver, og vi er like verdimessig, og da fungerer ting mye bedre og alt er mye lettere.

Jeg klarer ikke å se at dette er så veldig overraskende.

Mannen og jeg er forholdsvis like sånn sett. Vi er begge oppvokst i et akademikermiljø og vi har begge høyere utdanning. Riktignok i forskjellige fagfelt. Men vi har etter hvert skaffet oss likere jobber. Etter at jeg i mange år tjente mer enn ham er vi nå forholdsvis like der også.

-ea- skrev:

Enig. Det finnes folk med høy utdanning som nesten ikke evner å se utenfor sitt fagfelt, og det finnes folk uten utdanning som ser nær sagt hele verden.

Det er min erfaring også. Folk med høy utdanning kan av og til bli litt høye på seg selv og folk uten høyere utdanning kan av og til ha unødvendig dårlig selvtillit mtp eget kunnskapsnivå. Jeg må med skam melde at mine egne uutdannede foreldre har et langt høyre kunnskapsnivå enn meg på mange, mange områder. Og jeg som er lærer og alt.