Det viktigste er i grunnen ikke å huske antall kompresjoner, men å foreta seg noe så om du er i tvil er det bedre at du gjør hjerte-lungeredning enn ingenting (og brekker du noen ribbein er det bedre enn at personen dør av oksygenmangel).
Jeg kan førstehjelp, og har kunnet det siden jeg var liten. Har en mor som har vært opptatt av dette i alle år, og ble terpet i tide og utide. Jeg er også utdannet innen helsesektoren og må derfor kunne førstehjelp. Det er forøvrig viktig å repetere/oppdatere seg minst én gang i halvåret for å holde kunnskapene ved like.
Ellers synes jeg absolutt det er på sin plass med førstehjelpsopplæring hvert semester i grunnskolen (og på arbeidsplassen), og for foreldre på helsestasjonen allerede fra første kontroll. Vi tjener alle på at flest mulig innehar denne kunnskapen
Min erfaring er forøvrig at jeg reagerer rasjonelt i krisesituasjoner som rammer alle andre enn barna mine - ironisk nok. Nå var jeg ikke alene den gang barnet vårt trengte hjelp, og overlot hele ansvaret til mannen mens jeg fortalte ham hva han skulle gjøre (jeg fikk totalt panikk og greide ikke å utføre det selv). Håper jo at jeg vil reagere rasjonelt om det skulle skje igjen og jeg er alene (det må jeg bare tro), men fy for en ekkel følelse:(