Synes dere det er morsomt i konfirmasjoner, barnedåp og bryllup?

I går brukte vi hele dagen på å reise, og være tilstede som søskenbarn av konfirmanten (dog ikke nært forhold). Det syns jeg var kjedelig Det er kjedelig å bruke en hel dag på det. MAsse reisepenger (bom, ferge). Stryke bunadskjorter osv. Når man ikke føler den dere tette relasjonen.. det ble en plikttur.

Men er det nærere relasjoner pleier jeg stort sett å kose meg.

Og i bryllup kan man ha det kjekt selv om man ikke er så tett med brudeparet. Der er det jo liv laga uansett som regel.

Familie og venner er spredt over det ganske land, så jeg synes alltid det er gøy å treffe folk jeg ikke har sett på lenge. Så ja - jeg liker slike sammenkomster.

Konfirmasjon og dåp er helt ok, til og med gøy når jeg bare har svelget den bitre realiteten at jeg må pynte meg. Bryllup er virkelig bånn i bøtta for et A-menneske som ikke fungerer etter kl. 22.30. Og så synes jeg eviglange middager med taler er en sann lidelse.

Vanlige familieselskaper/sammenkomster er kjempehyggelige.

Jeg syns stort sett det er veldig koselig jeg.
Man får pratet med folk det er lenge siden man har møtt, og man får god mat og drikke 🙂

Bryllupene jeg har vært i tror jeg har vært morsomme alle sammen. I forskjellig grad selvfølgelig, men ja, morsomt 🙂

Det meste er pliktløp dersom det inneholder formell middag med taler og sang. Jeg liker ikke det, spesielt sang har jeg issues med. Etter middagen pleier det å være hyggelig.

Trist å lese at så mange synes slikt er kjedelig pliktløp. Håper i alle fall at dere finner litt glede i å faktisk stille opp for familie og venner selv om dere synes det er kjedelig?

Jeg kan ikke huske å ha vært i verken bryllup eller dåp som har vært kjedelig og pliktløp. Konfirmasjon har jeg ikke vært på siden jeg selv var ungdom, så det kan jeg ikke uttale meg om. Jeg synes taler kan være kjedelige, men stort sett synes jeg taler er fine og en fin måte å hedre hovedpersonen(e) på.

Taler og sanger har jeg forresten ikke opplevd i dåp/konfimasjon. Da har det bare vært nærmeste familie og god mat. Og det er jo ok. Da synes jeg kirken er det kjedeligste på hele dagen.

Jeg skjønner ikke hvorfor folk drar dersom man bare anser det som pliktløp og dørgende kjedelig. Dersom det er folk som er såpass "fjerne" fra dere så bryr de seg vel neppe om dere kommer eller ei? Eller synes dere at det er gørr med f.eks søsken/nære venners bryllup også?

Jeg elsker alt sånt ja. Bortsett fra alle talene, jeg hater taler. Og så elsker jeg mat og skravling, så det kan liksom aldri bli feil.

Flubby skrev:

Og hva er greia med at det alltid må spilles dansebandmusikk i bryllup?

Ouch, det har jeg heldigvis tilgode å oppleve, har aldri vært i et bryllup med dansebandmusikk, og jeg hadde heller latt være å gifte meg enn å spille noe sånt i vårt bryllup. Med unntak av Jag trodde englarna fanns. Ånei nå har jeg den på hjernen igjen!!

Chanett skrev:

Jeg e en enkel sjel som koser meg når det er utsikter til god mat, dessert og kake.

Ja, ikke sant! God mat er alltid gøy. Jeg synes som regel slikt er koselig, jeg.

vixen skrev:

Taler og sanger har jeg forresten ikke opplevd i dåp/konfimasjon. Da har det bare vært nærmeste familie og god mat. Og det er jo ok. Da synes jeg kirken er det kjedeligste på hele dagen.

Jeg skjønner ikke hvorfor folk drar dersom man bare anser det som pliktløp og dørgende kjedelig. Dersom det er folk som er såpass "fjerne" fra dere så bryr de seg vel neppe om dere kommer eller ei? Eller synes dere at det er gørr med f.eks søsken/nære venners bryllup også?

Fordi jeg ikke mener gørr og dørgende kjedelig med begrepet pliktløp, jeg mener "om jeg kunne velge på øverste hylle hadde jeg nok gått for noe annet, men jeg gjør dette i steden for noen andre sin skyld"
Jeg gleder meg ikke i forkant, og jeg kan falle ut i egne tanker under middag og taler, og snike meg til dopauser midt i den dårligste sangen, men jeg gjennomfører med et smil (sånn ca) og tenker ikke olme tanker om det i etterkant.

Jeg elsker alle anledninger til å lufte bunaden! Bryllup er kjempegøy. Ellers har jeg bare vært i 2 dåper siden 80-tallet - så det ligger bare an til 2 konfirmasjoner utenom evt. konfirmasjon til mine egne.

Kanina skrev:

Jeg synes taler kan være kjedelige, men stort sett synes jeg taler er fine og en fin måte å hedre hovedpersonen(e) på.

Jeg synes taler er kjempeunderholdende. Jeg pleier å lære så mye nytt om hovedpersonen(e) at det er en fryd.

Eg synes det er morosamt å møta familien, me er såpass mange at det er sjeldan alle er samla. Bryllup utanfor familien eg har vore i har stort sett vore kjekke, eit par direkte festlige, det kjem gjerne an på kven ein har til bords.

Taler er hyggelig, synes jeg. Og så er jeg selvfølgelig en rev på å skrive festsanger, så jeg kunne nok ha ertet på meg flere av dere.

@Kanina: For min del er det ikke det at jeg synes det er kjedelig, egentlig, mest at jeg kan finne på å bli beklemt og få anfall av sosialangst (noe jeg innser må høres rart ut, all den tid jeg ikke akkurat er kjent for å være sjenert og stillferdig ).

Jeg har begynt å synes det er riktig så festlig med sanger. Er det et tegn på at jeg begynner å bli gammel?

rajraj skrev:

Jeg har begynt å synes det er riktig så festlig med sanger. Er det et tegn på at jeg begynner å bli gammel?

Neppe. En av de eldste her på jobb (godt over 60) tar lunsjen sin på kontoret de dagene det er bursdag, fordi hun synes det er så grusomt flaut når vi synger for jubilanten. Det er en følelse jeg ikke kan forstå, kjenner jeg.

Jeg liker barnedåp best, så konfirmasjoner, så bryllup. Barnedåper og konfirmasjoner er mer min type sammenkomst, hvor folk prater uformelt og spiser god mat og sånn, mens bryllup ofte er kjedelige med mange taler pluss at jeg ikke er noen danseløve, så jeg kjeder meg når selve festen begynner.

Pluss at barnedåp og konfirmasjon ofte er nærmeste familie, mens man i bryllup må være sosial og mingle med mange ukjente. Jeg er veldig dårlig på mingling.

Jeg føler meg bare beklemt om jeg må synge hjemmediktede sanger spekket med nødrim og med "morsomt" innhold. Aller verst er generelle sanger hvor bare brudeparets navn byttes ut fra gang til gang, og dessuten synes jeg at melodivalget "kjærlighetsvisa" er så parodisk at jeg bare fniser flaut hver gang den havner i sangheftet