Synes dere det er morsomt i konfirmasjoner, barnedåp og bryllup?

Det er koselig når man først kommer seg dit. Men veien dit føles som plikt.

Det beste er som regel da "pliktløpet" er over og stemningen løses opp. Da kan det være koselig. 🙂 Men jeg gleder meg sjelden til slike dager. :sær: Jeg synes heller ikke det er noe moro å arrangere, vaske, stresse og bake, om det er vi som er vertskap.

Takke meg til en hyggelig venninnekveld.

Joika skrev:

Jeg har deltatt på tilsteldninger med bla en farfar som klarte spise en såpebit (hvit såpe, forvekslet med sjokolade), og tilsvarende. Bra med slekt som ikke er helt a4. Det skjer alltid noe spennende!

Ikke helt ulikt min bestemor, som var så flau over å ha glemt tannkrem at hun tok sjansen på at Lano gjorde samme nytten

har nok hatt en del morsomme elementer i våre konfirmasjoner.... synes ikke alle andres er så morsomme. Jo stivere jo kjedeligere.
Bare det ikke er for mange gjester så går det stort sett greit. De værste er de som ikke har noe program. jeg har ikke så stor bryllupserfaring men det har vært eller trasig

Nei.

Det kommer veldig an på. Nå har jeg verken vært i dåp eller konfirmasjon på en mannsalder, men dette er typiske arenaer hvor min ulmende sosialangst kan slå ut i full blomst. Bryllup er nesten alltid morsomt.

Jeg syns det er kjempe koselig å være i alle disse begivenhetene jeg. Men så er jeg fryktelig glad i sånt og er veldig sosial av meg da..

Bryllup er vel stort sett alltid morsomt (på et eller annet vis 😀). Konfirmasjon og dåp innebærer jo gode kaker, og det er jo hyggelig, men sjeldent morsomt ...

Jeg e en enkel sjel som koser meg når det er utsikter til god mat, dessert og kake.

Koser meg stort sett alltid.
God mat, hyggelig selskap, hva er der å ikke like liksom?

Både bryllup, dåp og konfirmasjon kan variere mellom utrolig kjedelig og veldig hyggelig/morsomt. Kommer helt an på menneskene og opplegget.

Er jeg den eneste som ikke liker å gå i bryllup?
Dåp og konfirmasjoner er som regel veldig koselig.

Vennebryllup er morsomt, spesielt om det er mange andre gamle venner og bekjente der. Ellers er vi så liten familie at når man først møtes på noe så er det som regel hyggelig. Nå bor vi langt borte, og er sjelden med på noe.

Jeg vil være i en konfirmasjon med familien til Appelsin!

Jeg liker alt sammen, jeg. Markeringer og sammenkomster er hyggelige anledninger til å pynte seg og møte folk, synes jeg. Så lenge det er noen hyggelige og morsomme mennesker å prate med og jeg får snitter/koldtbord/middag og/eller kake så koser jeg meg. I bryllup har jeg det som regel skikkelig kult. Når det gjelder dåp og konfirmasjon, som av mange blir ansett som et stivt pliktløp, har jeg tenkt at hvis jeg selv bidrar til å prøve å gjøre det mindre stivt og mer minneverdig for hovedpersonen (i hvert fall i konfirmasjon, tviler på at dåpsbarnet vil huske noe uansett) så kan det blir mer moro også. Det funker det.

Jeg har vært i et par bryllup og har kjedet ræva av meg.og dratt lenge før festen har startet i 4 av de...
Derfor sa jeg når jeg skulle gifte meg, ikke en jævla tale, ikke nå langt pinlig bordsettning. Jeg skal ha det gøy.
Derfor ble det bare middag men nærmeste, kaffe med litt familie og heldundrende bryllups fest med venner dagen etter på;) Giftet oss til sorenskriveren en fredag.

Men komf. er som oftest artig, ,mindre stivt og sånt. Værtfall i vår familie/vennekrets
Samme med barndåp

Vennebryllup kan være gøy. Men jeg synes egentlig alt sånt er nokså kjedelig.

Brylupp er ikke min favoritt. Men i dåp og konfirmasjon har jeg hatt det hyggelig og koselig med tilløp til gøy.

Blir ikke bedt i dåp eller konfirmasjon til annet enn veldig nær familie så da er det jo trivelig å møtes. Som ellers liksom.

Bryllup synes jeg er superstas!! Har bare vært i søsken og venners bryllup (har iiten slekt, ingen søskenbarn)
så der har jeg kjent brudeparet veldig godt og veldig mange av gjestene. Ekstremt morsomme tilstelninger!!

Jeg synes tradisjonelle kirkebryllup er preget av alt for mye venting til at det er gøy. Når det formelle er over, er man så lei at man egentlig bare har lyst til å dra hjem og legge seg. Det er koselig å se slekta, for all del, men mange ganger er bordplasseringen slik at man blir mikset med vilt fremmede folk i timesvis, mens det er søskenbarnet man ikke har sett på 2 år man verker etter å få snakket med.
Og hva er greia med at det alltid må spilles dansebandmusikk i bryllup? Mulig det bare er min familie som er spesiell...
Dåp og konfirmasjoner er tross alt bare en halv søndag, det går greit. Det kan være koselig, men det kan også bli langtekkelig.

Eg har eit litt anstrengt forhold til heile familie- opplegget, så eg synest ikkje så mykje om dåp og konfirmasjon. Bryllup er som regel gøy da, kjem litt ann på kor godt eg kjenner brudeparet og gjestene. Har slitt med sosial angst i fleire år, så eg foretrekker å kjenna meir enn 1 for å sei da slik.