Naboen helte en bøtte med såpevann på katta

jane skrev:

Så du tror ikke katt i bånd vil hemme en katts adferd og måte å være på? Katter liker som sagt å smyge og krype i busker, kratt, kriker og kroker. Ja, og klatre i trærne. Synes jeg ser meg selv hengende etter i bånd. 😮

Å sammenligne katter og hunder blir bare dumt, synes jeg. De har helt totalt forskjellige måter å være på.

Selvsagt hemmes atferden. Og det er også hensikten. Når man skal ha HUSdyr så må dyret gå fra å være et vilt dyr til å være tamt, og tilpasset det å leve sammen med mennesker. Hunder er heller ikke skapt for å gå i bånd eller stå i hundegård. De er skapt for å leve i det fri og gjerne ferdes i flokk.

Vi har jo tilogmed investert i en kattejager vi, men det er mulig det er noe feil på han, ingen katter blir i hvertfall skremt av oppsynet hans.

jane skrev:

Å sammenligne katter og hunder blir bare dumt, synes jeg. De har helt totalt forskjellige måter å være på.

Vi har jo allerede sammenlignet katter og barn i denne tråden, og jeg synes vel nesten det er større forskjell på dem.

Hattifnatten skrev:

Nå er det stor forskjell på katter og raser. Noen katter egner seg bedre enn andre til å være inne og båndkatter. For folk som bor i tettbygde strøk må dette være bedre enn å ha en katt som ikke egner seg for inneliv.

Helt opplagt. Og på samme måte som at bedagelige eiere som ikke liker å gå tur i marka ikke bør anskaffe en irsk setter "fordi den har så vakker pels", på samme måte bør ikke folk bosatt på Majorstuen eller Grunerløkka anskaffe katter som bare trives ute i det fri når de får rase fra seg som de selv ønsker det.

Gerbera skrev:

Vi har jo tilogmed investert i en kattejager vi, men det er mulig det er noe feil på han, ingen katter blir i hvertfall skremt av oppsynet hans.

Vi hadde også en sånn. Funket ikke:





Jeg hadde bikkje, venninna mi hadde katt. De ble bestevenner.

rine skrev:

Mener du at jeg må si opp jobben, evt. holde vakt om natten for å avsløre hvem sin katt det er som driter på plenen min? Og så tror jeg ikke alltid det holder å "håpe" at katten ikke driter andre steder enn i kassen. Den blir litt for enkel, synes jeg.

Nei, rine, jeg mener ikke at du må si opp jobben din. Gurimalla. Nei.

Jeg bare mente akkurat det jeg skrev. At hvis naboen fersker mine katter i å drite på plenen, så må han gjerne si i fra til meg så skal jeg komme og plukke det opp. Det var akkurat det jeg mente, og intet annet.

Hattifnatten skrev:

Nå er det stor forskjell på katter og raser. Noen katter egner seg bedre enn andre til å være inne og båndkatter. For folk som bor i tettbygde strøk må dette være bedre enn å ha en katt som ikke egner seg for inneliv.

Teofelia skrev:

Helt opplagt. Og på samme måte som at bedagelige eiere som ikke liker å gå tur i marka ikke bør anskaffe en irsk setter "fordi den har så vakker pels", på samme måte bør ikke folk bosatt på Majorstuen eller Grunerløkka anskaffe katter som bare trives ute i det fri når de får rase fra seg som de selv ønsker det.

Dette er jeg selvsagt enig i.

Kan ikke borettslag el. organisere kattebæsj plukke dager?
Hver 2. lørdag fra april til oktober plukker alle katteeiere i borettslaget bæsj, i alles hager, på felles arealer ol.
Katteeiere som ikke stiller blir fratatt katten og katter ingen vil vedkjenne seg fjernes også fra området.
Voila, problem løst

jane skrev:

Dette er jeg selvsagt enig i.

Det er mulig jeg ikke er oppdatert på dette og tror for dårlig om katteeiere, men mitt inntrykk er at svært mange bare anskaffer seg "en katt", uten tanke for om de skaffer seg en katt med de rette egenskapene i forhold til hvor man bor.

Jeg har inntrykk av langt de fleste hundeeiere er bevisste på valg av type hund og ikke velger en setter som familie-kose-hund, men velger en retriever i stedet, osv. Jeg har ikke inntrykk av at de fleste katteeiere er like kritiske til valg av type katt. Stemmer det eller er jeg helt på bærtur nå?

Teofelia skrev:

Det er mulig jeg ikke er oppdatert på dette og tror for dårlig om katteeiere, men mitt inntrykk er at svært mange bare anskaffer seg "en katt", uten tanke for om de skaffer seg en katt med de rette egenskapene i forhold til hvor man bor.

Jeg har inntrykk av langt de fleste hundeeiere er bevisste på valg av type hund og ikke velger en setter som familie-kose-hund, men velger en retriever i stedet, osv. Jeg har ikke inntrykk av at de fleste katteeiere er like kritiske til valg av type katt. Stemmer det eller er jeg helt på bærtur nå?

Jeg kan vel ikke uttale meg om hvordan "de fleste katteeiere" er i forhold til dette, men jeg synes ikke du er på bærtur altså. Man ser jo stadig katter i tettbebygde strøk, og det er jo ikke bra, synes jeg. Jeg tror dog at mange av kattene i tettbebygde strøk er løskatter. Det er ikke noe jeg vet altså, jeg bare tror det.

Jeg tror videre at folk tar bedre vare på kattene sine nå enn før i tiden da. For nå blir flere og flere katter kastrert, og det er også flere som chipper kattene sine. Det er jo bra da.

Pappalille skrev:

Er det virkelig greit å mishandle dyr som er løse og ikke under eiers direkte kontroll?

Jeg syns det er en smule dramadronningete å mene at det å kaste vann etter en katt er dyremishandling.

jane skrev:

Jeg tror dog at mange av kattene i tettbebygde strøk er løskatter. Det er ikke noe jeg vet altså, jeg bare tror det.

Jeg tror videre at folk tar bedre vare på kattene sine nå enn før i tiden da. For nå blir flere og flere katter kastrert, og det er også flere som chipper kattene sine. Det er jo bra da.

Heromkring har de fleste katter halsbånd med tag, så det er ikke løskatter, nei. Jeg syns for øvrig ikke at en chip sier så mye om man tar vare på katten sin eller ikke. Den gjør det jo egentlig bare enklere å la den reke, siden man kan regne med at andre sier i fra om de finner den.

Floksa skrev:

Kan ikke borettslag el. organisere kattebæsj plukke dager?
Hver 2. lørdag fra april til oktober plukker alle katteeiere i borettslaget bæsj, i alles hager, på felles arealer ol.
Katteeiere som ikke stiller blir fratatt katten og katter ingen vil vedkjenne seg fjernes også fra området.
Voila, problem løst

Niks. Nada problem løst når vårt borettslag består av 11 leiligheter med en lukket bakgård og ingen har katt. Kattene er helt umulige å finne ut hvem som eier når området i all hovedsak består av bygårder med 15-30 leiligheter i hver.

glitterchick skrev:

Heromkring har de fleste katter halsbånd med tag, så det er ikke løskatter, nei. Jeg syns for øvrig ikke at en chip sier så mye om man tar vare på katten sin eller ikke. Den gjør det jo egentlig bare enklere å la den reke, siden man kan regne med at andre sier i fra om de finner den.

Jeg synes chipping er bare positivt. Det har ikke noe som helst med at det da er enklere å la katten reke rundt. Den tanken har faktisk aldri streifet meg engang. (Og så vidt jeg skjønner ut fra denne tråden så reker jo kattene noe voldsomt selv om de ikke er chippet.)

Om en katt blir skadet, eller dør, så kan man finne ut hvem som eier katten om den er chippet. Jeg synes det ville vært trist å finne en hardt skadet katt, og ikke vite hvem som eier den.

Hadde aldri forestilt meg at noen synes chipping av katter er negativt.

Jeg kjenner forøvrig at jeg blir litt oppgitt når jeg leser i denne tråden. Alt blir sett på som negativt. Kanskje jeg bør slutte å lese i den, før jeg skriver noe sjikkli domt. 😮

Jeg sier ikke at det er negativt, Jane. Jeg sier bare at det har ingenting med hvor godt man tar vare på katten sin. Katten reker jo ikke noe mindre om den er chippet.

Jeg irriterer meg over kattedritt overalt. Hundeeiere må plukke opp etter seg, mens katter kan drite hvor som helst for "min katt driter baaare inne i sandkassa si". 😡

Vel, problemet mitt er at hunden her elsker å spise kattedritt, og det er ikke alltid så lett å forhindre det. På en måte rydder han opp etter kattene.

Dette fant jeg :http://debatt.sol.no/content/fakta-om-katt
Fakta Om Katt

I Norge finnes flere tusen hjemløse katter. De fryser i hjel om vinteren, og tørster i hjel om sommeren. Dyrebeskyttelsen nedlegger et stort arbeid i å redusere antallet hjemløse katter. Samtidig veileder Dyrebeskyttelsen katteeiere, slik at så mange katter som mulig skal få den omsorgen og kjærligheten som de har behov for.


Historie

Katten stammer fra Midt-Østen, og de gamle egypterne holdt katter som tamdyr.
I mer enn tusen år ble katten tilbedt som en guddom langs Nilens bredder. Katter fra rike familier ble mumifisert og gravlagt i kister, akkurat som sine eiere. De første kattene kom til Norden under vikingtiden, og det fortelles at den norrøne gudinnen Frøya ble trukket i en kjerre av to katter. I middelalderen ble katten forbundet med hekser og med djevelen, og katter ble brent på bål og torturert. I Norge har katten vært et vanlig dyr i generasjoner, verdsatt for sin bekjempelse av rotter og mus, og for sitt vennskap med menneskene.


Etologi og biologi

Det normale for katter er å leve alene, men i områder med mange katter kan de leve sammen på samme territorium. Katter kan bli venner seg imellom, og de kan knytte nære vennskapsbånd til dyr av andre arter, blant annet til mennesker. Katten har alltid et territorium, som den markerer ved å kvesse klørne på trestammer og gni luktkjertlene rundt munnen mot busker, hushjørner o.l. Ukastrerte hannkatter vil i tillegg markere ved å spraye med urin, og dominante dyr kan legge fra seg avføring i friluft. Vanligvis graver katter alltid ned avføringen sin.
Katten hører godt, men luktesansen er særlig utviklet. I tillegg har katten en ekstra sans - en blanding av smaks- og luktesans. Katten er mest aktiv i skumringstimene, og bruker ellers mye tid på søvn og hvile. Den steller pelsen omhyggelig hver dag, ved å slikke seg ren. Katten har et svært variert kroppsspråk og lydspråk.
Vanlig levealder for en katt er tolv til femten år. En hunnkatt som formerer seg fritt, får normalt to ungekull i året, med omtrent fire unger i hvert kull. De første tre ukene er kattungene både blinde og døve. Katten jakter på smådyr som rotter, mus, ekorn og mindre fugler. Den smyger seg innpå byttet, bykser til og fanger det med forlabbene.


Dagens kattehold

Vi har ingen sikre tall på hvor mange katter som finnes i Norge, men katten er antagelig det dyret som er vanligst i norske familier. En katt som bor i en omsorgsfull familie, og kan være ute når den selv vil, har alle muligheter for å ha et ypperlig liv. Den kan leve i samsvar med sin natur, jakte, patruljere territoriet og nyte alle goder som et katteliv kan by på. Samtidig får den nødvendig omsorg, som mat, husly og nærhet, av menneskefamilien sin.
Enkelte katter holdes bare innendørs, særlig i større byer. Slike katter kalles "innekatter". En innekatts mulighet for livsutfoldelse vil være svært begrenset. Mange katter vil likevel tilpasse seg dette livet, forutsatt at eieren bruker mye tid på å leke og kose med katten, for å oppveie mangelen på naturlige utfordringer. Innekatter vil likevel lett kjede seg, og noen vantrives så sterkt at de får adferdsproblemer.
Over hele Norge finnes hjemløse katter, som har blitt forlatt av sine eiere. Kattunger som fødes av hjemløse mødre og ikke får kontakt med mennesker i løpet av sine første leveuker, blir folkesky. Enkelte steder slår kattene seg sammen i kolonier, og noen hjemløse katter vandrer på egenhånd, letende etter mat, husly, og en familie. Enkeltpersoner og frivillige organisasjoner nedlegger mye arbeid i å hjelpe en del av disse dyrene.


Regelverk.

Dyrevernloven gjelder for katter, men inneholder ingen regler om katter spesielt. Dyrevernloven bestemmer at en dyreeier har ansvar for å gi dyret sitt tilstrekkelig mat og vann, og tilholdsrom. Dette innebærer at det er forbudt å forlate katter uten tilsyn. I tillegg finnes det et offentlig rundskriv som bestemmer at hvis en hjemløs katt er syk eller skadet, kan veterinæren avlive den på Statens regning.
Leietakere kan holde innekatt, uansett hva utleier bestemmer. Husleieloven bestemmer dessuten at selv om utleier forbyr dyrehold, kan leier holde dyr hvis "gode grunner" taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for andre leietakere eller utleier.


Dyrevernproblemer.

Katter er de eneste norske husdyrene som har blitt hjemløse i stor skala. Katten er ikke tilpasset vårt vinterlige klima, og vil lett fryse i hjel ved minus ti grader. Mange sulter i hjel, fordi tilgangen til rotter, mus og matavfall er for liten i moderne samfunn til at kattene kan overleve av å finne nok mat på egenhånd. Om sommeren tørster kattene i hjel, fordi det finnes få åpne vannkilder i byer og på tettsteder.
Katten er en fruktbar art. Derfor vil nye kattunger stadig komme til, slik at antallet hjemløse katter øker selv om de fleste dør i ung alder.
Enkelte kommuner og borettslag gjennomfører fra tid til annen avlivningsaksjoner, der hjemløse katter blir fanget og drept. I forbindelse med slike aksjoner kan kattunger bli værende hjelpeløse igjen hvis moren blir drept. Siden det kan være vanskelig å skille mellom tamkatter og hjemløse katter, risikerer også tamkatter livet under aksjonene.
Mange katter som bor i en familie, opplever i løpet av livet å bli kastet på dør. Noen er redde for at katter kan spre farlig smitte, men i praksis forhindres smitte fra katt til menneske ved alminnelig god hygiene.
Noen katter kommer også vekk fra familien ufrivillig. Katter som blir tatt med til sommerhytter eller som er med på flytting, kan stikke av og forsøke å vende tilbake til det opprinnelige hjemstedet. Slike katter vil være på konstant utkikk etter en ny familie.
Noen katter blir vanskjøttet av familien de bor i. Enkelte katteeiere tror at katten klarer seg selv, og katter i slike hjem vil lide under omsorgssvikten. De kan bli underernærte, syke og ensomme. Katteeiere uten kunnskaper om kattens behov og egenskaper vil kunne vanskjøtte katten av ren uvitenhet.
Med jevne mellomrom får Dyrebeskyttelsen og andre instanser meldinger om voldelige angrep mot dyr. Meldingene tyder på at katter, oftere enn andre dyrearter, er ofre for umotiverte grusomheter.


Andre hensyn.

Undersøkelser viser at katter har positiv innvirkning på menneskers helse både fysisk og mentalt. Katter er kjælne og hengivne, og kan gi nærhet og glede. Samvær med en katt kan lære både barn og voksne mye om empati og innlevelsesevne, omsorg og vennskap.


Alternativer.

Hvis katten øretatoveres, vil den bli registrert på eierens navn hos Dyrebeskyttelsen Norge. Slik kan eieren spores opp hvis noen finner katten etter at den har gått seg bort.
Katter som steriliseres eller kastreres, vil ikke formere seg. Slik kan antallet katter begrenses på landsbasis, og problemet med hjemløse katter reduseres.
Katteeiere som setter seg inn i hvilke behov katten har, vil unngå å vanskjøtte katten sin ufrivillig.
Et styrket offentlig dyrevern, som kan veilede dyreeiere, overvåke risiko- dyrehold og overta omsorgen for vanskjøttede dyr, vil kunne redusere antallet mishandlede katter.


Hva gjør Dyrebeskyttelsen?

Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for å redusere antallet hjemløse katter, både på lokalt og nasjonalt nivå. Mange av Dyrebeskyttelsen Norges lokalforeninger nedlegger et stort arbeid i dette, og tar hånd om flere tusen hjemløse katter hvert år. Dyrebeskyttelsen Norge:

• Har etablert "Steriliseringsmodellen" - et helhetlig omsorgsprogram med formål å redusere antallet hjemløse katter på en human måte.
• Samarbeider med kommuner, borettslag, veterinærer og andre over hele landet om sterilisering, kastrering, øretatovering, omplassering og fôring av hjemløse katter.
• Driver hjelpesentre og mottak for omplassering av dyr i nød. Har tilknyttet krisehjem over hele landet.
• Driver fôrstasjoner for kastrerte, steriliserte og hjemløse katter.
• Avverger avlivningskampanjer.
• Samarbeider med offentlige dyrevernnemnder og veterinærer om forebygging av dyremishandling.
• Driver Katteregisteret, der alle øremerkede katter i Norge registreres.
• Påvirker myndighetene for å bedre de hjemløse dyrenes rettssikkerhet, og har bl.a. oppnådd skjerpede strafferammer for brudd på dyrevernloven.
• Har initiert det offentlige "Katteutvalget" som skal utmeisle en offentlig strategi for å avhjelpe problemet med hjemløse katter.
• Veileder publikum om fornuftig kattehold. Driver holdningsskapende arbeid for å høyne kattens status.
• Initierer forskning og samler kunnskap om voldsbruk mot dyr for å forebygge dyremishandling.

Tror du enda at du mangler gode argumenter for å sterilisere, kastrere, øremerke og bruke halsbånd på katten din? Eller trenger du flere for å overbevise naboen? Her har du de....
Hvorfor kastrere katten din?

• <LI class=rteleft>* 80% av alle ukastrerte hannkatter i Bergensdistriktet som får gå ute får den dødlige sykdommen katteaids. Kastrer, og kattens sjanser til å få smitten senkes DRAMATSIK. <LI class=rteleft>Kattens generelle helse blir bedre; får ikke betennelser og infeksjoner i sår og kutt fra slossing med andre ukastrerte hannkatter. <LI class=rteleft>Langt mindre sjanse for at katten roter seg vekk og forsvinner – den går ikke på langturer på jakt etter damer. <LI class=rteleft>Katten lukter like godt hele året! Noe ukastrerte IKKE gjør.. <LI class=rteleft>Katten blir langt mere kosete. <LI class=rteleft>Katten blir blir mye mer hjemme og slenger seg på sofaen <LI class=rteleft>Han blir mye blidere – med alle hormonene rasende i kroppen blir han nemlig ofte sur og grinete i løpetiden. <LI class=rteleft>Du blir venner med naboen igjen.. (Hannkatter skvetter hos andre enn hjemme hos seg selv – og det LUKTER..) <LI class=rteleft>Både du og naboen får sove gjennom hele natten; ingen slosskamper som skal utrettes og ingen damer som skal sjarmeres med intens jamring.. <LI class=rteleft>Din katt er ikke medskyldig i at enda flere uønska kattunger fødes – allerede fødes 60.000 kattunger årlig i Norge. 40.000 av de får ikke nye hjem.. <LI class=rteleft>Du slipper å få uønska kattunger som du sannsynligvis ikke finner gode, nye hjem til. Der fødes allerede 60.000 kattunger årlig i Norge. 40.000 får aldri nye hjem.. <LI class=rteleft>Du slipper utgifter til å annonsere etter hjem for kattungene. <LI class=rteleft>Du slipper å betale for dyrlegen hvis komplikasjoner oppstår under fødsel – skjer oftere enn du tror.. <LI class=rteleft>Du slipper veterinærutgifter til avliving av kattene. (Uetisk å måtte avlive når det er så enkelt å sterilisere) <LI class=rteleft>Du slipper å lure på hva slags hjem kattungene du gav bort fikk. ( Vi vet at kattunger blir brukt til slangemat, blir hentet jevnlig av folk som er fradømt retten for å holde dyr på livstid pga mishandling og grusomme avlivninger – og at kattesamlere elsker kattunger men kaster de ut når de blir voksne...) <LI class=rteleft>Du slipper å betale for p-piller til katten. <LI class=rteleft>Du slipper å gi katten din p-piller som er v STERKT kreftfremkallende <LI class=rteleft>Du får en blidere katt. P-piller for katt gjør ofte katten sur og gretten (Noen som kjenner seg igjen i p-pillene til oss jenter...?) <LI class=rteleft>Katten din slipper å bli smittet av den dødlige katteaidsen under parring. <LI class=rteleft>Katten din holder seg sunnere fordi hun ikke får kutt og sår etter overivrige beilere som klorer og biter. <LI class=rteleft>Katter som får hyppige ungekull får ofte alvorlige problemer med helsen –spesielt med magen. <LI class=rteleft>Du slipper jamrende beilere på utsiden av vinduet ditt om natta. <LI class=rteleft>Du slipper det aller fleste beilerne som skvetter på døra, på bilen og på alt du glemmer å ta inn omgående. <LI class=rteleft>Du får en roligere katt som liker lange dager på sofaen.
• Og du lærer og skjønner at det er tull og tøys at katter må ha et ungekull før sterilisering!!

Noen argumenterer med at det er dyrt å sterilisere og kastrere katten. Det er dyrt å sko hesten, å vaksinere hunden eller å kjøpe fuglebur til kanarifuglen – og likevel er det en naturlig del av å ha disse dyrene. Og det å sterilisere og kastrere katten din er faktisk en naturlig del av katteholdet.
Og om du sparer en hundrelapp i måneden fra du planlegger å få deg katt – til katten er gammel nok – får du antakelig penger til overs til å kjøpe halsbånd for!
Har du ikke råd til å kastrere/sterilisere – bør du heller ikke skaffe deg katt som kjæledyr

Kilder:

1. Store Norske Leksikon, Kunnskapsforlaget, 1985.
2. Heath, Sarah, "Hvorfor oppfører katten min seg slik?", Aventura, 1995.
3. Munch, P.A., "Norrøne gude- og heltesagn", Universitetsforlaget, 1996.
4. Børresen, Bergljot, "Husdyrliv", Gyldendal, 1999.
5. Lov om dyrevern av 20. des. 1974 nr. 73.
6. Rundskriv om lov om dyrevern. Utgifter ved avlivning av syke eller skadede eierløse dyr.
7. Robinson, I. (red.), "The Waltham Book of Human-Animal Interaction", Pergamon, 1995.
8. Lov om husleieavtaler av 26.03.99 nr. 17.
9. Rt. 1993 s. 1240, "Emmelinedommen".
10. Dyrebeskyttelsens faktaside om katter...
11. Katteforum.no

glitterchick skrev:

Jeg sier ikke at det er negativt, Jane. Jeg sier bare at det har ingenting med hvor godt man tar vare på katten sin. Katten reker jo ikke noe mindre om den er chippet.

OK. Men du mener at katten reker mer om den er chippet, fordi eiere da lar den reke mer?

Jeg synes i hvert fall det er bra at folk chipper.

jane skrev:

OK. Men du mener at katten reker mer om den er chippet, fordi eiere da lar den reke mer?

Nei, jeg sier at det forhindrer ikke reking. At man chipper sier egentlig ingenting om man passer på katten sin eller ikke. :teskje: Det sier bare noe om at man er interessert i å få den tilbake om den forsvinner eller dør. En chippet katt kan like gjerne ha en eier som syns det er helt greit at de driter i naboens postkasse, som kun blir matet i garasjen og som blir etterlatt hjemme mens eieren drar på tre ukers sydenferie.