Nå kan man vel trygt si at gavehysteriet har gått for langt?

Jeg har sett og hørt krevende barn snakke om sine ønskelister til jul og fødselsdager tidligere. Jeg har også lest tråder på nett og registrert hvor forskjellige foreldre er mtp takknemlighet, bytte av gaver til noe de har bruk for eller uaktuelt med bytte av gaver nettopp fordi det er gaver.
Selv bytter jeg gaver hvis det er klær som ikke er rett størrelse eller leker vi har fra før. Det er ikke alltid vi får samme klesplagg tilbake, det hender jo at det er tomt i butikken.
Jeg synes det er greit at gaven ikke bare blir liggende i et skap fordi vi ikke får nytte av den. Noen ganger har giveren blitt informert, men som oftest ikke. I tilfeller vi har informert er det når f.eks besteforeldre har gitt gaven og vi ikke fikk bytte i samme klesplagg.
Jeg fikk litt sjokk når jeg leste denne artikkelen, og tenker mitt om foreldrene til barnet. Jeg ville mistet all lyst til å gi gaver om jeg fikk den mailen.
Jeg håper de vil oppdra barnet til å vise takknemlighet, men jeg kjenner jeg fikk litt vondt i magen.

http://www.dagbladet.no/2015/04/17/nyheter/utenriks/barn/bursdag/38745940/

Det som er synd er at stort sett alt som står i mailen er fornuftig. Det er bare det at man ikke kan si det, og i alle fall ikke på en slik måte.

Tenkte jeg også på, Teofelia - at noe som, egentlig, er så fornuftig klarer å komme ut på en så hakkande feil måte.

Tenk å sende ut en sånn mail. lurer på hvordan den formelle invitasjonen vil se ut. Typisk førstegangsforeldre som tar den bare så altfor langt i sin lille boble.

Hahaha! Men hun har jo bare så rett så rett!

Jeg må innrømme at jeg var enig i hvert ord og tenkte at det var et usedvanlig surmaget familiemedlem som hadde behov for å henge henne ut på nett. Javel, man sender ikke denne typen e-poster, man gjør ikke det. Men man henger i alle fall ikke personen ut på nett. Det syns jeg faktisk er mer dust enn å skrive ned det jeg vil tro det er ganske mange foreldre som tenker. 😉

"Morsmelkerstatning koster oss over 600 i uka.. "

Verste jeg har sett. Jeg skjønner bedre de som hang ut denne mailen på nett, enn de som skrev den.

Jeg har vel tenkt de samme tankene, men man verken sier dette eller sender det i en e-post.

Og så tenker jeg at det er greit at ungene får et par ting vi foreldrene verken ønsker eller føler at de trenger. Det er jo ofte morsomme leker. (Selv om jeg ble litt oppgitt snuppas første jul da hun fikk 4 gaver som hver spiste ca 1 kvm gulvplass og vi bodde på totalt 54 kvm. Ingen kunne jo vite st det skulle bli så mange store gaver, men det ble jammen fullt inne på rommet hennes.)

Jeg er egentlig ikke enig i så mye av det som står der. Jeg synes de bare høres utrolig frekke og bortskjemte ut.

Anne C skrev:

Jeg er egentlig ikke enig i så mye av det som står der. Jeg synes de bare høres utrolig frekke og bortskjemte ut.

Det trenger ikke være noen motsetning mellom å være enig i synspunktene og samtidig syns de høres utrolig frekke og bortskjemte ut.

Mye av de de sier er jo slikt jeg av og til har ønsket at slektninger hadde kommet på selv: kjøp helst klær, bøker og leker som det er mulig å bytte, siden du ikke har full oversikt over hva de har fra før eller hvilken størrelse de bruker. Ikke gi et berg av gaver; ungene blir, tro det eller ei, mer glad for hver enkelt presang om de ikke kommer i overflodshauger. Riktignok har jeg aldri vurdert å bytte gaver for å kjøpe bleier eller gulpekluter, men jeg har ingen problemer med å skjønne at unge, nyetablerte førstegangsforeldre heller ville hatt bleier og morsmelkserstatning enn "ubrukt babybok nummer 78".

Men det er noe veldig annet å ønske at slektninger skulle skjønne slikt av seg selv og det å faktisk instruere dem til å gjøre det. Mailen er jo hinsides frekk, så klart.

Men altså. En gave er en gave, og det er ikke noe man kan kreve å få "bestille". Giver skal også syntes det er ok å gi.

Jeg syntes hun virker bortskjemt jeg. Greit, hun kan ønske seg at folk spleiser på noe hun mener er nyttig for hennes barn, men hun kan ikke kreve det. Det at hun forlanger å få bytte alt av gaver som hun ikke har bestemt at skal i hus, er toppen av frekkhet syntes jeg. Hun her hadde ikke fått noe som helst av meg, jeg ville heller satt opp en sparekonto til barnet og gitt pengene når det fylte 18.

Teofelia skrev:

Det trenger ikke være noen motsetning mellom å være enig i synspunktene og samtidig syns de høres utrolig frekke og bortskjemte ut.

Mye av de de sier er jo slikt jeg av og til har ønsket at slektninger hadde kommet på selv: kjøp helst klær, bøker og leker som det er mulig å bytte, siden du ikke har full oversikt over hva de har fra før eller hvilken størrelse de bruker. Ikke gi et berg av gaver; ungene blir, tro det eller ei, mer glad for hver enkelt presang om de ikke kommer i overflodshauger. Riktignok har jeg aldri vurdert å bytte gaver for å kjøpe bleier eller gulpekluter, men jeg har ingen problemer med å skjønne at unge, nyetablerte førstegangsforeldre heller ville hatt bleier og morsmelkserstatning enn "ubrukt babybok nummer 78".

Men det er noe veldig annet å ønske at slektninger skulle skjønne slikt av seg selv og det å faktisk instruere dem til å gjøre det. Mailen er jo hinsides frekk, så klart.

Veldig enig i alt dette, og vi som har hatt småbarn for ikke så lenge siden husker jo lettere på å konferere med foreldrene om hva de trenger, lettere enn besteforeldre som tenker Yay! Endelig barnebarn! Vi kjøper hele butikken!
Vår pode fikk to helt like gigantiske innelekestativ feks, og to sykler da han var to år Vi lever i et overflodssamfunn og det kan bli mye, og selv om det er et luksusproblem så har jo ikke miljøet godt av det heller.
Mailen var frekk, dersom man leser den ut av kontekst, søsteren min og jeg kan godt ha mailer som er så direkte of pragmatiske uten at noen av oss tenker på det.

Det første jeg tenkte da jeg leste den, var at de har druknet i gaver, og prøvd å si fra uten å komme gjennom. Veldig direkte skrevet, og kanskje overdrevet, men vi kjenner jo ikke familien eller historien bak.

Og ja, jeg er nok litt farget av at Ville har en besteforelder som stadig kommer med gaver som er mer eller mindre gjennomtenkt. Noen ganger har jeg også lyst til å være like direkte, når nok en plastdings eller leke kommer inn for å fylle opp huset.

celebelen skrev:

Det første jeg tenkte da jeg leste den, var at de har druknet i gaver, og prøvd å si fra uten å komme gjennom. Veldig direkte skrevet, og kanskje overdrevet, men vi kjenner jo ikke familien eller historien bak.

Og ja, jeg er nok litt farget av at Ville har en besteforelder som stadig kommer med gaver som er mer eller mindre gjennomtenkt. Noen ganger har jeg også lyst til å være like direkte, når nok en plastdings eller leke kommer inn for å fylle opp huset.

Jepp. Sønnen min fikk tilsammen over 50 bamser i løpt av det første året (det er faktisk helt sant). Og det er klart at det er jo bare godt ment og sånt, men samtidig så vet man at andre barn har ikkenoe. Og da er det en balansegang om man uten videre skal gi de ubrukt til Frelsesarmeen, eller la ungen sikle de ned litt slik at alle slektninger og sånn ikke skal bli lei seg.

Det er nok mange her til lands som har mange voksne med god råd og giverglede pr barn, så det hadde vært fint om dette kunne gitt en debatt på at vi skal skru ned gavekjøpingen sånn kollektivt.

Nokre av tankane bak er nok greie, men denne e-posten er jo heilt på viddene. Gåver er ikkje bestillingsvare, sjølv om det er lov å ønske. Trur eg hadde kjøpt morsmjølkerstatning i gåve tidene ungen eg...

Ønskeliste: sosial kompetanse, høflighet, beskjedenhet?

Men ja, det er jo sant mye av det de skriver, men de overser den funksjonen gaver har i sosiale sammenhenger og derfor blir det veldig feil. Men hvem har ikke tenkt med trang økonomi og små barn at det hadde vært kjekt å få ting ungen virkelig trenger fremfor det folk synes er søtt eller kult i butikken?

Gri skrev:

Nokre av tankane bak er nok greie, men denne e-posten er jo heilt på viddene. Gåver er ikkje bestillingsvare, sjølv om det er lov å ønske.

Enig. Noen av de beste gavene både vi og barna har fått er ting vi knapt visste at fantes eller hadde tenkt på at de/vi ville like. Jeg synes mye av poenget med gaven er overraskelsen og at giveren har hatt mottakeren i tankene ved kjøpet. Jeg kan gjerne spørre hva folk ønsker seg, men ser på det mer som tips enn en ufravikelig handleliste. Å få en spesifisert liste utdelt og å bare skulle handle etter den gir meg svært lite giverglede.

Ønskeliste = OK. Skriv gjerne også at det lett kan bilforsikring mye kosedyr/plastleker/whatwver. Men å kreve kvittering er kjempespesielt og lite taktfullt.

Hvis man gir ønskeliste som ikke blir fulgt, da er det ikke stort man får gjort med det.

Jeg er også enig i at det er ok med ønskeliste med hyggelig tone der man kan skrive at man ønsker seg nyttige gaver som barnet har bruk for, men å kreve kvittering er for drøyt altså.

Å legge ønskeliste i en butikk synes jeg er kjempekjekt, og gir meg følelsen av å velge ut en overraskelse, selv om butikken "krysser av". Samme om feks. en onkel/tante/fadder hadde oversikt over ønskeliste, for de som var interessert - og at gaveansvarlig krysser av. Men en bestillingsliste rett til gjestene er over grensa for meg. Da hadde de fått en påkostet blomsterbukett, så slapp de problemer med "storage".