Hva er den dyreste veska du eier?

Jeg tror for det første at fenomenet er svært overdrevet på landsbasis, og at det også ofte bare dreier som om visse helt spesielle delmiljø som slett ikke alle ønsker å være en del av. I hvert fall hvis vi snakker om vesker over 5000 - det kan godt hende at disse som ligger i prisklasse 1500-2500 er mer gjengs.

Jeg tror også for det andre at dyre mobiltelefoner og en del andre slike markører er mye vanskeligere å komme seg bort fra. Jeg hadde i hvert fall ingen problemer med å snobbe oppover på dyre dynejakker med å si at jeg synes det var stygt og teit. En mobil er noe de fleste etter hvert (føler at de) trenger, og jeg tror det er mye vanskeligere prøve seg med at man heller vil ha en avlagt dumbfon enn en eple 6. Det samme for den del å ikke ha en PC som er god nok til Minecraft, som er min største pressynd i år (men som jeg tok et aktivt og bevisst valg på, likevel).

Vi skal absolutt være obs som foreldre på markører som gir helt unødig klasseskille, men å bruke kun vesker som en symbolsak synes jeg er like beklagelig som alle andre symbolsaker. Ikke minst fordi det gir oss alle andre en så god grunn til å klappe oss selv på skulderen, vi som ikke kjøper epler eller MK-er til de håpefulle.

Vi bør hverken klappe oss på skulderen eller bruke det at alle andre kjøper andre ting som unnskyldning.

Det er veldig lett å komme i forsvar om akkurat "sin" greie blir brukt som eksempel. Og det er ikke bedre med eplefoner fordi alle skal ha det eller minecraft-pc fordi alle skal ha det.

Vi bruker alt for mye. Det er problemet. Et godt bidra til å redusere er å ikke være hodeløse når det handles. Heller handle en veske til 13000 til en genuin veskeelsker enn å kjøpe det fordi alle andre har det og heller kjøpe en minecraft-pc til en blodfan enn til noen som ikke egentlig bryr seg. Problemet er vel at mange får alt på toppen av hverandre og totalen blir ganske voldsom.

Så kan man si at man ikke opplever det sånn der man bor. det sier vel jeg også, men pokker heller. Forbruket er enormt og det må ned, om man bor i Bærum eller om man bor i Alvdal. Forskjellen på mengden man kan kjøpe handlet om økonomi og der er det forskjeller. De som har mye penger bruker i snitt mer og belaster miljøregnskapet mer enn de som har mindre. Det er også vanskelig å begrense når man har råd. Har man ikke råd begrenser det i seg selv.

Det er "har du råd har du lov" uten tanke på at man lever i et samfunn som er skremmende.

Jeg har lite lyst til at hver innbygger i India skal reise like mye med fly som meg. Ansvaret for å holde igjen ligger tyngre på meg enn på en gjennomsnittlig inder.

Jeg synes rett og slett uniformering er litt kjedelig, uavhengig av om det er iPhone, Omaggiovaser, Hunterstøvler eller MK-vesker. Prislappen er egentlig ikke avgjørende for mitt syn, selvom det så klart er mer tydelig at man har god nok råd til å prioritere dyrt når man går med såkalte luksusmarkører som er synlige i hverdagen. Køen var lang ved kassa i MK-avdelingen på Steen og Strøm i dag, og jeg kan ikke skjønne at alle vil ha det samme. Ikke fordi det er spesielt dyrt, men fordi det jo er likt det alle andre har.

Å kjøpe teknisk utstyr som brukes i idrett synes jeg er annerledes. Det handler om en hobby og progresjon og utvikling i det man driver med. Og sikkerhet i mange tilfeller, og DET er viktig, synes jeg. :hestejentemamma:

Jeg synes også uniformering er veldig kjedelig, og det kan godt hende at oppveksten min uten Bushnel og Millét var med på å forme det. Til gjengjeld har Tally sagt at jeg har en flott stil.

Lisa skrev:

Hører du hvor moralsk smaksdommer du er? Jeg synes det du ramser opp er tull jeg aldri ville bruke penger på mens ei veske er noe jeg går med hver eneste dag. Går det virkelig ikke an å ta innover seg at vi alle er ulike og prioriterer de tingene vi selv, rent subjektivt setter pris på?

Jeg tror mange er enige i at rådyrt sportsutstyr til noen som bruker det to ganger i året er bare tull. Med barn som trener flere ganger i uka ser jeg at utstyr som passer og er funksjonelt faktisk utgjør en forskjell, uten at det betyr at man kjøper det dyreste. Da det gjelder ting som mobiler, merkeklær, pc/ mac og vesker tror jeg at hvordan folk reagerer også er noe avhengig av alderen på barnet. Jeg kjøper ikke dyr telefon til mine, men rent praktisk ville eldste på 12 vært mer forsiktig og hatt større glede av f.eks iPhone enn yngste, og jeg tror også reaksjonen fra omverdenen ville vært mer himmelfallen om vi kjøpte noe i denne kategorien til han på snart 8. Like ens synes jeg en rådyr veske ser mer malplassert ut på en tiåring enn på en/ ei på 16. Behovene endrer seg også - mine aktive toåringer hadde god nytte av dyre parkdresser, men eldste som står rett opp og ned i friminuttene, og heller ikke går på ski osv får ikke dyre uteklær lenger.


Om du synes dyre vesker, sko, klær av spesielle merker osv er gode investeringer til et barn er det jo fritt fram for å kjøpe det, men du virker jo nokså bestemt mht hva som er tull eller ikke for andre å handle også?

Candy Darling skrev:

Jeg synes også uniformering er veldig kjedelig, og det kan godt hende at oppveksten min uten Bushnel og Millét var med på å forme det. Til gjengjeld har Tally sagt at jeg har en flott stil.

Jeg var egentlig ikke veldig opptatt av å være lik alle andre før heller, og det var helt klart ikke foreldrene mine opptatt av at jeg skulle være heller. Jeg hadde ikke noen stil overhode, egentlig, bare litt sånn etter innfallsmetoden Tror den ene jakka i turkist, gult og og lilla (!) fortsatt er i bruk. Av min mor ;-)

Jeg har et par relativt dyre vesker, og de er klassiske, fine vesker. Jeg føler i grunn ikke at jeg trenger å forsvare veskekjøpene mine i det hele tatt for noen som helst.