Hva er den dyreste veska du eier?

Jeg elsker vesker, grensen min er 6-7000,- veskene jeg kjøper koster alt fra 1000-5000,-

Katta skrev:

Nei, med mindre vi snakker gull eller sølv som lett kan omsettes i tilsvarende verdi uavhengig av mote synes jeg det er helt likt.

Du vil aldri få igjen verdien av et gull/diamantsmykke som er kjøpt i butikk, bare så det er sagt. Selger du det på auksjon ligger prisene jevnt over på ca halvparten av innkjøpsverdien. Og gull til omsmelting får man også en mye lavere pris pr vektenhet enn på nye smykker. Just saying. (Men trekker man moteaspektet inn, så justerer det seg. Feks vil et populært Ole Lyngaard-smykke generelt selge mye nærmere innkjøpspris enn klassiske smykker på auksjon. Tilbud og etterspørsel, enkelt og greit.)

Det som jeg synes er interessant i disse diskusjonene, og som jeg jo selv fikk erfare da jeg måtte gå veldig mange runder i tenkeboksen da 11 åringen kun ønsket seg MK-veske i bursdag, - er hvordan folk uten å tenke over det ser ut til å eie en slags sannhet over hva som er innafor og utenfor av "ok" ting å bruke penger på. Jeg ble ganske oppgitt etter hvert når folk som i det ene øyeblikket kjøper en North Face reisebag til 3000 kr til poden som skal avgårde på fotballturnering, eller når folk som bruker ufattelige mange tusen på meningsløse sydenturer (ja, sydenturer er i mine øyne totalt bortkastet) opptil flere ganger i året, - stiller seg til doms over at jenter bruker noen tusen på ei veske?

Skal vi alle komme med samme oppgulpet hver gang folk velger ting vi mener er unødvendig? Hva med å sette ting sammen i et perspektiv? Så har noen kanskje et reisebudsjett på 20-30 000 i året mens andre kjøper vesker for 10 000 per år? Reise er en opplevelse på noen dager, ei veske til mange tusen er en gjenstand man bruker hver dag i x antall år. Hva er mest "nyttig" og mest miljøvennlig? Eller hvilke indikatorer skal vi bruke for å måle om greit eller ikke?

Ja, det blir ganske så idiotisk å sammenligne disse tingene men hvis det var en ting jeg lærte fra runden vi gikk med folk som mente sitt, så var det jammen at folk burde feie for egen dør OG se litt nærmere på eget forbruk før de kommenterte hva jeg bruker mine penger på.

Det er så ufattelig snobbete og typisk meningselite å heve seg over andre med sitt ovenfra-og-ned moralske kompass over hva som er greit og ikke. Eksklusive vesker, hvis man kan kalle MK-veskene det, har nå blitt ganske så mainstream i Norge. Luksusvarer som tidligere var forbeholdt en elite, er nå ofte tilgjengelig for "folk flest". Slik har det blitt med veldig mange andre ting også, ikke minst av de mer eksklusive drikkevarene og ikke minst mat som er et veldig interessant fenomen i Norge. Innenfor "mat" har det jo blitt helt legitimt å oute sin "snobbethet", om det er dyre restaurantbesøk eller sin egen fortreffelige smak som ofte formidles via FB, mat er jo stas - uansett som man kan få tilsvarende til 1/7 av prisen. De samme folkene som ofte himlet over dyr veske var de samme som lett kunne bruke samme beløp på dyr mat og vin på ei helg. Og om en konfirmant får en håpløs gullklokke, iPad, Xbox eler MK-veske i konfirmasjonsgave - hva er egentlig forskjellen? At vi har bestemt i Norge at "merkevesker" ikke er lov fordi det moralsk forkastelig at unge jenter går med det? Hva er mer moralsk forkastelig med ei veske eller en iPad hvis vi måler dette i verdien og nytten av gjenstanden til den som eier den?

Ja, dette handler mye om samfunnet vi lever i og hvordan stå er her oppe på oljeberget. Hvis vi skal gå foran som gode eksempler og lage en liste over unødvendig forbruk tror jeg det er veldig ting som er betraktelig mer bekymringsverdig en MK-vesker til fjortisjenter.

Og ja, hvis jeg virker irritert så er jeg det. Fordi jeg startet med utgangspunktet om at det var helt totalt IKKE engang noe å snakke om at det ble aktuelt og det var "#¤% meg litt av en runde jeg gikk med meg selv og andre. Og den største læringen som kom ut av det var at de som var mest imot veske var i alle fall ikke folk jeg føler jeg har mye å lære av når det kommer til fornuftig innkjøp eller forbruk. Det blir bare tragikomisk når folk som bruker ufattelig mengder av tusen i året på det JEG anser som verdiløst skal fortelle meg hva som er innafor eller utenfor hierarkiet av "godt og dårlig" forbruk.

Feilen er at tenåringer ned i 14 år som neppe har tjent en krone forventer 10' veske, 7' parkas, 2XU tights og Acne skjerf fordi alle andre har det. Og det innrømmes glatt at de uten blir sett på som fattige og stakkarslige. Hadde det enda vært slik at ok, du har råd til det, men ikke jeg og det er greit. Det er uhørt at eneste alternativ skal være luksusvarer.

Vi har satt av penger til konfirmasjon og tannregulering, men ikke parkaser og luksusvesker.

Lavender skrev:

Feilen er at tenåringer ned i 14 år som neppe har tjent en krone forventer 10' veske, 7' parkas, 2XU tights og Acne skjerf fordi alle andre har det. Og det innrømmes glatt at de uten blir sett på som fattige og stakkarslige. Hadde det enda vært slik at ok, du har råd til det, men ikke jeg og det er greit. Det er uhørt at eneste alternativ skal være luksusvarer.

Vi har satt av penger til konfirmasjon og tannregulering, men ikke parkaser og luksusvesker.

Nettopp. I mine øyne er det der problemet ligger, ikke i om det i seg selv er (u)fornuftig å bruke mange tusen på veske/fotballsko/hvasomhelst. Når ungdommene i en av disse sakene sa rett ut noe sånt om at "du blir behandlet bedre dess flere merkeprodukter du har" er det noe som skurrer veldig i mine ører.

Dette er stjerneeksempler som kan brukes i skolefag - få i gang diskusjoner blant veskejenter og GC gutter; hvorfor tar vi de valgene vi tar?
Hvorfor gjør vi som alle andre?
Hvorfor er vi som sauer i en flokk?
Still spørsmål - få verdivalg opp i pannebrasken på kidsa.

Ja er så enig i de siste innleggene. Og det minner meg om ei jente i Luksusfellen som jobbet i butikk før hun fikk barn og ville ikke fortsette pga hente-leveretider etter endt permisjon, så hun gikk hjemme uten lønn. Fordi samboeren kunne tydeligvis ikke ta ansvar for sånt. Alikevel kunne hun bare bruke dyre merkeklær til seg selv og barnet på 1,5 år. Jakke til 2000 til barnet for ellers ville han fryse på vei til barnehagen. Lekre, dyre sett til seg selv. Hun kunne absolutt ikke kjøpe klær på H&M eller Lindex. Da hun ble tatt med til en bruktbutikk for merkeklær rynket hun på nesa, hun ville ikke ha brukte klær.
Sånt kan fort bli resultatet hvis fjortiser tror man bare må ha sånt og ikke ender opp med fin utdannelse og jobb som virkelig kaster av seg pengemessig.

Lisa: Det er da like "ille" uansett hva det dreier seg om som 1) er unødvendig dyrt, 2) er med på å drive det økonomiske presset i ungdomsgjenger opp og 3) er en del av en bruk-og-kast-kultur? Nå vil sånne vesker for de fleste av oss som ikke bor i et område der de er vanlige se ufattelig dumme og overdrevne ut på unge jenter også i tillegg, men det er jeg enig i at er underordnet.

Men: som eier av 5 north-face-bagger føler jeg behov for å presisere at de kostet 400 kr stykket. Men det finnes kanskje noen svindyre noen også som brukes som ikoner? I såfall stiller de i samme kategori som silke vesker og dunjakker og iphoner og perleøredobber. Sydenturer i betydningen solpåfyll og familietur ser jeg ikke helt at er i samme kategori, vil man vise at man har råd til å reise er det dubai som er greia har jeg skjønt.

Jeg er imidlertid enig med deg. Dersom det hadde vært slik at noen prioriterte veske, noen prioriterte et dyrt musikkinstrument, noen prioriterte en sydentur og noen prioirterte sportsutstyr hadde alt vært såre vel. Problemet er at for mange prioriterer sydentur, iphone, dyrt sportsutstyr OG veske og de som ikke kan følge med på dette blir utenfor. Og foreldregruppen greier av en eller annen grunn ikke å ta dette ansvaret.

Jeg kan ikke tenke meg at jeg noengang har kjøpt en veske som er dyrere enn 2-300 kroner. Når det gjelder alle disse merkeveskene dere snakker om så tror jeg ikke at jeg vet hvordan de ser ut en gang, og jeg er så lite interessert at jeg ikke gidder å google dem.

Jeg bruker forøvrig lite vesker, så hver gang jeg skal ut er det en evig leting på å finne en jeg kan bruke. Heldigvis har jeg en veskeinteressert mor så når det er krise kan jeg låne hos henne.:)

Katta skrev:

Lisa: Det er da like "ille" uansett hva det dreier seg om som 1) er unødvendig dyrt, 2) er med på å drive det økonomiske presset i ungdomsgjenger opp og 3) er en del av en bruk-og-kast-kultur? Nå vil sånne vesker for de fleste av oss som ikke bor i et område der de er vanlige se ufattelig dumme og overdrevne ut på unge jenter også i tillegg, men det er jeg enig i at er underordnet.

Men: som eier av 5 north-face-bagger føler jeg behov for å presisere at de kostet 400 kr stykket. Men det finnes kanskje noen svindyre noen også som brukes som ikoner? I såfall stiller de i samme kategori som silke vesker og dunjakker og iphoner og perleøredobber. Sydenturer i betydningen solpåfyll og familietur ser jeg ikke helt at er i samme kategori, vil man vise at man har råd til å reise er det dubai som er greia har jeg skjønt.

Jeg er imidlertid enig med deg. Dersom det hadde vært slik at noen prioriterte veske, noen prioriterte et dyrt musikkinstrument, noen prioriterte en sydentur og noen prioirterte sportsutstyr hadde alt vært såre vel. Problemet er at for mange prioriterer sydentur, iphone, dyrt sportsutstyr OG veske og de som ikke kan følge med på dette blir utenfor. Og foreldregruppen greier av en eller annen grunn ikke å ta dette ansvaret.

Ja, det er jo nettopp det som er poenget. Det er like ille uansett hva det er som er dyrt, men det er jo ikke det. Det er jo ikke tilsvarende mediedebatt eller lange tråder på FP om hvor ille alle disse andre tingene er? Poenget mitt er at det blir jo helt subjektivt hva som har verdi for den enkelte, og når man sitter oppe på sin høye hest og snakker om hvor idiotisk og teit det er å bruke flere tusen kroner på ei veske så bør man kanskje se litt nærmere på sitt eget forbruk først og sørge for at det i det minste kan forsvares ut fra de samme prinsippene?

Jeg spør igjen - om en konfirmant får en iPad, Xbox eller veske i gave. Hvorfor er det veskene som blir latterliggjort og gjort ut til store oppslag i media? For det er jo i konfirmasjonsgave mange får disse veskene etter det jeg forstår.

Og mange sier veskene er moralsk forkastelig - hvorfor er de det? Er det i forhold til produksjon? Er ikke epleprodukter like ille? Så dere BBC reportasjen forrige uke om produksjonsforhold på eplefabrikker i Kina? Jeg har MYE mer dårlig samvittighet ovenfor iPhoner og iPader i hus en jeg noensinne vil ha for ei av veskene mine. Igjen, hvorfor blir samfunnsdebatten så mye om disse veskene - og ikke alt det andre skitet som er MINST like ille, om ikke verre?

Det er denne selektive vinklingen og dette totale fraværet av å se ting i perspektiv som irriterer meg noe vanvittig grensensløst.

Og jo - North Face duffel- et eller annet bag med hjul kostet flere tusen kroner.

Tror den kostet 599.

Ikke alle dyre ting får samme funksjon som identitetsmarkører på skolen. Om to av kompisene til sønnen min hadde snowboards til 15000 hadde vi sannsynligvis ikke visst noe om det. Hvem som har hvilke spillemaskiner aner vi heller ikke så mye om.

Om Trude i 7 klasse kjøper seg en håndsydd elgskinnsveske til noen tusenlapper på jakt og fiskedagene så er sannsynligheten for påvirkning mindre.

Designvesker, ass. Det er visst noe av det mest provoserende som finnes. I 2015. Jeg kjenner igjen den offentlige debatten fra min egen oppvekst på 70-/80-tallet. Samme bekymringen fra de fornuftige voksne; hvordan skal det gå med de unge som vokser opp med all denne unødvendige luksusen? Det var ikke veskene som var greia den gangen, men fy flate så mye annet det var å bli indignert og opprørt over! Dunjakker! Gensere med krokodiller på! Levisbukser!
Jeg elsker for øvrig vesker, jeg er en veskenerd. Jeg leser om vesker, kan historien, ser på utallige bilder, oppsøker butikkene når jeg er ute og reiser og studerer sømmene, detaljene og det nydelige arbeidet. De aller fineste veskene gir meg hjertebank. De aller fleste forblir en uoppnåelig drøm, noen får en plass i vitrineskapet mitt på soverommet. Jeg krysset av for 15000 kroner.

Men det er jo egentlig ikke prisen på veskene som er problemet. Det er at folk kritiserer andres smak og ikke lager rom for å skille seg ut, f.eks. ved å ha en billig veske av feil merke. Det irriterer meg her på FP. For mange er det ikke nok å fortelle hva man liker selv, man må helst poengtere hvor teit andres smak er. Enten det gjelder vesker (logovesker liksom ), ferier ("meningsløse sydenturer"), sko, klær, musikk eller hva det nå er. Er det en ting jeg har blitt mer og mer bevisst på, så er det at jeg ikke skal snakke negativt om eller le av andres smak. Andres forbruk kan jeg ha meninger om, men at det er mangfold når det gjelder det vi ser og hører rundt oss, er jeg veldig veldig glad for. Og her har jeg virkelig skjerpet meg i forhold til tidligere. Man kan fort la seg rive med og bli smakspoliti, men det er utrolig usympatisk egentlig. Jeg diskuterer gjerne hva jeg liker og ikke liker, men det går an å gjøre det uten å disse andre. Det tror jeg jammen veskebarna og noen av foreldrene deres burde tenke litt på også. Da ville kanskje merkepresset dabbe av etter hvert?

noen skrev:

Men det er jo egentlig ikke prisen på veskene som er problemet. Det er at folk kritiserer andres smak og ikke lager rom for å skille seg ut, f.eks. ved å ha en billig veske av feil merke. Det irriterer meg her på FP. For mange er det ikke nok å fortelle hva man liker selv, man må helst poengtere hvor teit andres smak er. Enten det gjelder vesker (logovesker liksom ), ferier ("meningsløse sydenturer"), sko, klær, musikk eller hva det nå er. Er det en ting jeg har blitt mer og mer bevisst på, så er det at jeg ikke skal snakke negativt om eller le av andres smak. Andres forbruk kan jeg ha meninger om, men at det er mangfold når det gjelder det vi ser og hører rundt oss, er jeg veldig veldig glad for. Og her har jeg virkelig skjerpet meg i forhold til tidligere. Man kan fort la seg rive med og bli smakspoliti, men det er utrolig usympatisk egentlig. Jeg diskuterer gjerne hva jeg liker og ikke liker, men det går an å gjøre det uten å disse andre. Det tror jeg jammen veskebarna og noen av foreldrene deres burde tenke litt på også. Da ville kanskje merkepresset dabbe av etter hvert?

Men veskebarna blir jo disset og offentlig ledd av i media, FB og overalt? Har du ikke tenkt over hvordan disse jentene omtales i media? Og hva mener du med at prisen ikke er vesentlig? Hvorfor den store debatten og latterliggjøringen da? Er det ikke nettopp det at de koster mye som er grunnlaget for denne uthengingen?

Hele poenget mitt er at folk er jo smakspoliti. De samme folkene som følte det som det mest naturlige i hele verden og mene noe om min datters veske er de samme folkene som kjøper ting som i mitt hode er absurd. Men føler jeg det naturlig å "preke" eller moralisere over deres valg? Nei, jeg gjør jo ikke det. Men når det gjelder akkurat disse veskene så er det helt legitimt å både le, himle med øynene og mene alt man vil selv om man selv antageligvis burde gå litt etter i sømmene.

Lisa skrev:

Men veskebarna blir jo disset og offentlig ledd av i media, FB og overalt? Har du ikke tenkt over hvordan disse jentene omtales i media?

Jo, og jeg har reagert på latterliggjøringen, blant annet her på FP.

Og du er jo smakspoliti du også når du bruker uttrykk som "meningsløse sydenturer" og "håpløse gullklokker".

noen skrev:

Jo, og jeg har reagert på latterliggjøringen, blant annet her på FP.

Og du er jo smakspoliti du også når du bruker uttrykk som "meningsløse sydenturer" og "håpløse gullklokker".

:fjernet para med spesifikke eksempler fra RL siden debatten ikke er på medlemsområde:

For det jeg virkelig unders over er hvorfor nettopp vesker trigger så mye følelser hos folk og hvorfor det er så legitimt å rakke ned på? Når jeg ser på FB veggen til folk og hva de får seg til å skrive om disse jentene så lurer jeg på hva ER det med folk egentlig? Har det blitt helt legitimt å stuereint å si alt mulig skit om jenter som går med dyre vesker også? Jeg er helt sjokkert over hva folk får seg til å skrive.

Lisa skrev:

Men veskebarna blir jo disset og offentlig ledd av i media, FB og overalt? Har du ikke tenkt over hvordan disse jentene omtales i media? Og hva mener du med at prisen ikke er vesentlig? Hvorfor den store debatten og latterliggjøringen da? Er det ikke nettopp det at de koster mye som er grunnlaget for denne uthengingen?

Hele poenget mitt er at folk er jo smakspoliti. De samme folkene som følte det som det mest naturlige i hele verden og mene noe om min datters veske er de samme folkene som kjøper ting som i mitt hode er absurd. Men føler jeg det naturlig å "preke" eller moralisere over deres valg? Nei, jeg gjør jo ikke det. Men når det gjelder akkurat disse veskene så er det helt legitimt å både le, himle med øynene og mene alt man vil selv om man selv antageligvis burde gå litt etter i sømmene.

Her høres det jo ut som om du mener at barn bør få lov til å ha samme forbruk som voksne? :undre: Jeg stusser over høyt forbruk i kategoriene sko/klær/sportsutstyr også jeg, men i alle fall her vi bor er det en klar sammenheng mellom interesse og pris stort sett.

Det gjelder ikke bare penger og forbruk, men generelt, med en 02-modell i hus, under jeg også over hva en del 11/12/13 åringer skal glede seg over å få/få lov til da de har forbruk og medbestemmelsesrett som langt eldre ungdom allerede.

En av grunnene til at jeg synes en slik veske til et barn er tåpelig er at jeg tror at i mange tilfeller vil ikke gleden og bruken stå i stil med prisen, all den tid smaken skifter fort i den alderen - med noen unntak, selvfølgelig. 🙂 Datteren min gremmes over den "barnslige" sekken og gymbagen hun valgte ut for to år siden, jeg kjøper virkelig ikke nytt hver gang hun endrer smak.

Bokormen skrev:

Her høres det jo ut som om du mener at barn bør få lov til å ha samme forbruk som voksne? :undre: Jeg stusser over høyt forbruk i kategoriene sko/klær/sportsutstyr også jeg, men i alle fall her vi bor er det en klar sammenheng mellom interesse og pris stort sett.

Det gjelder ikke bare penger og forbruk, men generelt, med en 02-modell i hus, under jeg også over hva en del 11/12/13 åringer skal glede seg over å få/få lov til da de har forbruk og medbestemmelsesrett som langt eldre ungdom allerede.

En av grunnene til at jeg synes en slik veske til et barn er tåpelig er at jeg tror at i mange tilfeller vil ikke gleden og bruken stå i stil med prisen, all den tid smaken skifter fort i den alderen - med noen unntak, selvfølgelig. 🙂 Datteren min gremmes over den "barnslige" sekken og gymbagen hun valgte ut for to år siden, jeg kjøper virkelig ikke nytt hver gang hun endrer smak.

Jeg orker ikke gjenta mer. Det var snakk om egne penger. Det er snakk om smak og hva andre folk mener er ok og ikke. En person kan fint kjøpe en iPhone i gave til eget barn men fordømme på det sterkeste at et annet barn kjøper ei veske til 2500 kr. Det er vesker, disse fordømte veskene, som jo må stå i en særstilling her i Norge. Jeg ser ikke denne type mobbing og unisone fordømming av barn som kjøper seg andre dyre ting på Facebook som jeg gjør av jentene som kjøper eller får dyre vesker.

Det er ikke bare veskene. Veskene har jeg kun hørt om på FP. For meg IRL er det en ukjent problemstilling. Utfordringen her er mer det med dyre mobiler og jeg har like sterke meninger om at unger går på skolen med mobiler til nærmere 10K. Det er spinnvillt.
Og ja.. Man skulle tro at "alle" unger med iphone arver av foreldre, men arvegodset er sannelig ikke veldig gammelt og kjipt bestandig.

Og ja, unger kjøper sikkert iphonene sine selv for sårt oppsparte midler og gaming PC og x-box og forbruket av hårvoks, ballkjoler til juleball, oppsetting av hår og sminke til ball osv.

Det er ikke bare enkeltting som er problemet. Enkeltting kan bli problematiske når det blir vanskelig å være den som faller utenfor eller når man føler at man MÅ ha denne gjenstanden for å bli akseptert. Da er det et problem. Ingen skal få meg til å tro at femten fjortiser bare ELSKER 2XU sånn plutselig fordi tightsen er så fin eller at akkurat DEN veska har det designet som 20 unger liker samtidig. Det har med mer enn smak å gjøre.
Det er også et kjempeproblem med det generelle forbruket og der synes jeg det er veldig mye forsvar blant foreldre. Det er lite populært å snakke om at det er et problem.

Jeg synes det er et problem. Ikke fordi vi ikke kan ha råd til å henge med på noe, men jeg liker ikke hva sånt gjør med ungene og oss voksne og samfunnet vårt.