Ja eller nei til ul i uke 12?

Takk Elinblu (får ikke prikket deg)

Jeg tror jeg er for. Har selv tatt privat UL i begge svangerskap, og det har alle venner også gjort - så ja, mange klinikker lever sikkert godt av dette. Med storesøster tok jeg første gang i uke 8, og lillesøster så vi første gang i uke 12. Da hadde jeg en reell bekymring, ellers hadde jeg kanskje ikke gjort det med henne.

Irma skrev:

Så får vi håpe at jordmora til en-eller-annen på NM tok feil da hun påsto at UL for barnet oppleves som å bli overkjørt av et lokomotiv.

Sa jordmora virkelig det?

Jeg er for. Selv har jeg tatt privat ultralyd både i uke 7, uke 11 og en ekstra 3D, i tillegg til at jeg var med i STORK-prosjektet som ga 4-5 ekstra-UL. :togfører:

Og ærlig talt, hvis noen aborterer et friskt jentefoster fordi de vil ha gutt, er jeg usikker på om den stakkars jenta hadde hatt det noe godt i den familien. Egentlig burde det vært en tiltefaktor for øyeblikkelig tvangssterilisering.

Hvis man først skal få en ul til, synes jeg heller man skal ha en på slutten av svangerskapet, kanskje i uke 32-34 eller noe sånt. Slik at man kan se at alt er i orden i forhold til blodgjennomstrømning til morkaken er i orden, og at det ikke er noe krøll med navlestrengen.

Jeg har selv vært i en situasjon hvor alvorlige misdannelser ble avslørt på ordinær ul i uke 18. De var så store at gutten vår mest sannsynlig ikke hadde klart å leve særlig lenge, om han i det hele tatt hadde klart seg til og gjennom fødselen. Vi endte opp med å avbryte svangerskapet og jeg måtte føde gutten. De kunne ha oppdaget misdannelsene allerede i uke 11, hvis jeg hadde vært til ul da. Men jeg er, som en del andre, redd for at det kan bli flere som tar abort pga mindre alvorlige feil som oppdages.

Og Trulte, det er nok ikke så lett som bare å spørre om å få en ekstra ul. Har man ikke god grunn, må man gå til en privat gynekolog og betale for det selv.

Estrella skrev:

Sa jordmora virkelig det?

Vedkommede påsto det.

Trulte, hvis du velger å følges opp av gynekolog (som har UL-apparat) framfor lege i svangerskapet så får du jevnlig UL. Jeg gikk hos gynekolog i begge svangerskapene og var veldig fornøyd. I tillegg ble jeg fulgt opp litt ekstra på Rikshospitalet ved siste graviditet, så da flere UL tatt der i tillegg.

Irma skrev:

Så får vi håpe at jordmora til en-eller-annen på NM tok feil da hun påsto at UL for barnet oppleves som å bli overkjørt av et lokomotiv.

Jeg har tatt mange ul'er i alle svangerskap av forskjellige grunner. I to av svangerskapene har jeg gått til veldig dyktige overleger på fosterdiagnostikk på Ullevål, og de har sagt at dagens ul'er ikke er noen belastning eller skade for fosterne. Jeg tror mer på dem enn denne jordmoren.

Tito skrev:

Jeg har tatt mange ul'er i alle svangerskap av forskjellige grunner. I to av svangerskapene har jeg gått til veldig dyktige overleger på fosterdiagnostikk på Ullevål, og de har sagt at dagens ul'er ikke er noen belastning eller skade for fosterne. Jeg tror mer på dem enn denne jordmoren.

Ja, det gjør jeg også. Hvis ikke hadde jeg nok ikke tatt initiativ til å følges opp av gynekolog. Jeg er for øvrig enig med deg i at UL på slutten av svangerskapet med tanke på blodgjennomstrømning kan være et poeng. Jeg kan for lite om dette, hvor mange babyer dør i mors mage på grunn av for lite næring?

Jeg ba gynekologen min om nakkefoldscanning i svangerskap nr. 2, og ble henvist videre og fikk det. Merkelig nok, jeg hadde ingen god grunn til å skulle få det. Jeg antok at dette var noe gynekologen kunne gjøre selv (siden den første gynekologen min sa at nakkefolden så ok ut), men det var visstnok bare spesialister som hadde anledning til å gjennomføre nakkefoldscanning. Da jeg hadde gjort scanningen så skjønte jeg at jeg ved første graviditet ikke hadde fått ordentlig sjekk av nakkefolden, for det var omstendelige greier. For ordens skyld så var jeg villig til å betale for dette selv altså, jeg synes ikke dette er noe som skal tilbys folk automatisk.

Jeg er veldig usikker. Ser mange gode argumenter for, men også en del som taler imot.

Jeg re for. Hvorfor ikke gjøre dette "legalt". Har hørt om tilfeller der "leger" ved private klinikker har sagt at det er noe galt tidlig i svangerskapet, såm kommer de på ordinær UL og jordmor/legen rister på hodet og ser overhodet ikke noe galt. Barnet ble også født helt friskt.
Jeg synes det er bedre å få det inn i ordnede former. Har selv vært på UL så tidlig som uke 6 ved Rikshospitalet og har hatt en del UL, alle ved offentlige sykehus.

Usikker. Kjøper de fleste argumentene her. Jeg er definitivt for at det blir innført ekstra UL sent i svangerskapet.

Helt klart for.

Det jeg ikke helt skjønner med de som bruker sorterings-argumentet er at man får tilbud om UL om man er fylt 38 år. Er det mer greit å sortere om man er over 38?

Jeg mener også at det er viktig å avdekke sykdom, misdannelser osv så tidlig som mulig fordi :
-noe kan behandles i mors liv (vet ikke detaljene, hørte bare halvveis etter)
-Det er bedre for mor og foster å avbryte tidlig om det ikke er levedyktig
-Man oppdager tildigere om fosteret er dødt, regner med større psykiske reaksjoner jo lenger man går.
-Man får forberedt seg og kan ta et valg om man ønsker å fortsette.

Irma skrev:

Ja, det gjør jeg også. Hvis ikke hadde jeg nok ikke tatt initiativ til å følges opp av gynekolog. Jeg er for øvrig enig med deg i at UL på slutten av svangerskapet med tanke på blodgjennomstrømning kan være et poeng. Jeg kan for lite om dette, hvor mange babyer dør i mors mage på grunn av for lite næring?

Når man har mistet en gang, finner man ut om mange forskjellige ting som kan gå galt i løpet av et svangerskap, også med de fosterne som i utgangspunktet er helt friske. Hvor mange det er snakk om, vet jeg ikke nøyaktig tall på. Men jeg kjenner flere som har mistet friske barn som kunne vært reddet, hadde de tatt en ul på slutten.

Apple skrev:

Helt klart for.

Det jeg ikke helt skjønner med de som bruker sorterings-argumentet er at man får tilbud om UL om man er fylt 38 år. Er det mer greit å sortere om man er over 38?

Jeg mener også at det er viktig å avdekke sykdom, misdannelser osv så tidlig som mulig fordi :
-noe kan behandles i mors liv (vet ikke detaljene, hørte bare halvveis etter)
-Det er bedre for mor og foster å avbryte tidlig om det ikke er levedyktig
-Man oppdager tildigere om fosteret er dødt, regner med større psykiske reaksjoner jo lenger man går.
-Man får forberedt seg og kan ta et valg om man ønsker å fortsette.

Den psykiske påkjenningen ved å avbryte et svangerskap er nok ganske stor uansett. Man må føde fosteret etter uke 12, så hvis man har ul i uke 12 og velger da å avbryte svangerskapet, er det nok i grenseland for om man må føde eller ikke.

Jeg er helt klart for.
Fordi man får vite om det foreligger et svangerskap utenfor livmoren, i uke 18 er det som oftest for sent, og dette er en farlig tilstand.
Fordi ved alvorlige sykdommer er det beste for foreldrene å få vite det tidlig.
Fordi jeg er generelt for at man skal ha så mye informasjon som mulig.

Tito skrev:

Når man har mistet en gang, finner man ut om mange forskjellige ting som kan gå galt i løpet av et svangerskap, også med de fosterne som i utgangspunktet er helt friske. Hvor mange det er snakk om, vet jeg ikke nøyaktig tall på. Men jeg kjenner flere som har mistet friske barn som kunne vært reddet, hadde de tatt en ul på slutten.

Jatakk, begge deler.

Jeg er helt klart for.

I første svangerskap var vi på 2 ekstra ul som vi betalte selv, både uke 12 og uke 28 (3D). I andre svangerskap var vi i uke 12 og i tillegg var jeg med på STORK prosjektet og fikk derfor 3 ekstra ul i tillegg til den i uke 18, så 5 ganger i andre svangerskap.

Og jeg betaler så gjerne selv bare noen tar meg imot...

Tito skrev:

Den psykiske påkjenningen ved å avbryte et svangerskap er nok ganske stor uansett. Man må føde fosteret etter uke 12, så hvis man har ul i uke 12 og velger da å avbryte svangerskapet, er det nok i grenseland for om man må føde eller ikke.

Ja det er en påkjenning uansett, men tror det er verre om man har gått nesten halvveis, både rent fysisk og psykisk med tanke på at man har kjent liv, kommet langt osv.

Jeg aborterte i uke 11-12. Fikk bare tabletter, men det ble en "stygg" abort også da.

Apple skrev:

Ja det er en påkjenning uansett, men tror det er verre om man har gått nesten halvveis, både rent fysisk og psykisk med tanke på at man har kjent liv, kommet langt osv.

Jeg aborterte i uke 11-12. Fikk bare tabletter, men det ble en "stygg" abort også da.

Jeg har ikke opplevd å abortere tidligere i svangerskapet, så jeg vet ikke hvordan det er, psykisk sett. Men når det først ble som det ble med oss, synes jeg det var veldig godt å se gutten min og ta skikkelig farvel med ham. Og etterpå ha begravelse og en grav å gå til. Det har vært en viktig del av sorgprosessen. Om det hadde vært lettere i uke 12, kan jeg ikke uttale meg om.