Hva synes dere om å velge kirken på grunn av tradisjon?

Skilpadda skrev:

Hvor begravelsen skal være, og hvordan den skal organiseres, synes jeg bør være ganske helt og holdent opp til de etterlatte. Men dersom de etterlatte ikke synes en kirkelig begravelse passer, enten fordi de selv ikke ønsker det, eller fordi de vet at avdøde ikke ønsket det, så er det fullt mulig å ha begravelse i regi av f.eks. HEF.

Mine besteforeldre var begge "aktive ikke-troende" og det ville ha vært helt feil å gi dem en kristen begravelse.

Vi valgte å ha en begravelse uten tale. Hele seremonien var musikk og høytlesing av dikt de var glade i. I begge tilfellene fikk vi en skuespiller fra Den Nationale Scene til å delta med diktlesing. Det var veldig vakre seremonier og ettersom vi valgte dikt og musikk veldig bevisst var det også en veldig personlig seremoni. Jeg vil absolutt foretrekke dette fremfor en tale, med mindre den som skal tale kjenner den døde personlig.

Jeg vet at når den tid kommer vil både min mors og min begravelse være på denne måten.

Kif skrev:

MEN, grunnen til at jeg likevel er tilhenger av den kristne tro er at det ganske enkelt representerer en fin livsfilosofi.

Er man tilhenger av kirken og den kristne tro ser jeg det selvfølgelig som helt uproblematisk å bruke kirkens seremonier. Selv om man er en tviler.

Claire skrev:

Mange mennesker bruker lange tid på å finne ut av sitt livssyn og hva de kan tro på eller ikke tro på, så å heve konfirmasjonsalderen til 18 og tro at folk da er i stand til å ta et endelig valg om livssyn, tror jeg er en illusjon.

Det er helt klart sant, folk er ikke nødvendig vis sikrere på sin tro i en alder av 18 enn man er når man er 16. Men når man er 18 er man kanskje bedre skikket til å ta en avgjørelse ut fra eget ståsted, og ikke utfra hva vennene gjør, eller foreldrene forventer. Da har man i det minste et reelt valg ut fra livssyn, som burde være det som ligger til grunn. Selv om man er aldri så usikker.

Lille*My skrev:

Det er helt klart sant, folk er ikke nødvendig vis sikrere på sin tro i en alder av 18 enn man er når man er 16. Men når man er 18 er man kanskje bedre skikket til å ta en avgjørelse ut fra eget ståsted, og ikke utfra hva vennene gjør, eller foreldrene forventer. Da har man i det minste et reelt valg ut fra livssyn, som burde være det som ligger til grunn. Selv om man er aldri så usikker.

Jeg vet ikke om forskjellen på 16 og 18 er så stor at det egentlig spiller noen vesentlig rolle her. Livssyn er uansett noe som de fleste utvikler i løpet av livet, jeg tviler på at de fleste mener akkurat det samme når de blir 30 eller 60 som da de var 18.

Og så gjør det jo heller ikke så mye, rent praktisk, om man velger "feil" som 15-16-åring. Man kan jo bare melde seg ut eller inn, etter hva man ønsker, i ettertid.

Men et annet poeng er jo at konfirmasjonen er en type overgangsrite som henger sammen med å bli voksen, og det er jo ingen som ville finne på å kalle 15-åringer for voksne nå for tiden. Så sånn sett ville det kanskje passe bedre å ha denne feiringen knyttet til 18-årsdagen, da man blir myndig. (Dessuten ville det være litt mer barmhjertig overfor særlig guttene; det er jammen ganske infamt å sende 15-16 år gamle gutter til fotografen og så henge opp store forstørrelser av bildene i stuen etterpå ... 😉)

Skilpadda skrev:

Jeg vet ikke om forskjellen på 16 og 18 er så stor at det egentlig spiller noen vesentlig rolle her.

-når det gjelder å velge noe kun fordi vennene gjør det?

For det var det jeg prøvde å si. For min del var jeg i allefall mye bedre rustet til å ta en avgjørelse uavhenging av hva vennene mine gjorde, da jeg var 18 enn da jeg var 15. Det skjer en del på de årene.

Jeg mente å si at uansett hvor usikker man er på sitt livssyn, og hvor mange ganger man skifter syn i løpet av et liv, bør det likevel være det som ligger til grunn. Ikke hva vennene gjør eller hva foreldrene forventer.

Misforstod jeg deg, eller misforstod du meg?

Lille*My skrev:

Misforstod jeg deg, eller misforstod du meg?

Jeg tror ikke jeg misforstod deg, jeg skjønte at du mente de fleste er mer i stand til å ta et selvstendig valg når de er 18 enn når de er 15-16. Det er jeg jo enig i. Men man vil jo være enda mer i stand til å ta et selvstendig valg jo eldre man blir, og det valget man ender opp med, vil også endre seg etter hvert som man blir eldre, noe som også ville skjedd dersom valget var "helt selvstendig" hele tiden.

Så jeg mente vel egentlig bare at jeg ikke synes det er så veldig viktig om konfirmasjonsalderen er 15 eller 18, det var ikke verre enn det. 🙂

Joda, men i det minste er valget grunnlagt på eget, og ikke venners valg. Men hva valget er grunnlagt på er kanskje ikke så viktig, hvis det likevel endres.

Hattifnatten skrev:

Hvis konfirmasjon hadde vært et livssynsvalg hadde jeg vært enig i at alderen burde vært høyere. Siden konfirmasjon ikke er et trosvalg synes jeg det er greit å ha alderen der den er. Konfirmasjon er et kurs, ikke særlig annet. Når man har fått et kurs er man bedre rustet til å ta et valg, men valget kan man ta når som helst i livet.

Det er noen som velger kirkens konfirmasjonsundervisning uten å delta i forbønnshandlingen og uten å melde seg inn. Det er også mange som konfirmeres borgerlig uten å melde seg ut av kirken.

Jeg synes det blir litt overdrevent å si at en 15 åring ikke er i stand til å ta et valg av hvilken undervisning han eller hun skal følge. Når man er 15 passerer man religiøs myndighetsalder. Hvis man mener at man ikke er i stand til å velge konfirmasjon mener man vel også at man må forhøye en religiøs myndighetsalder, noe jeg synes er å innskrenke ungdoms frihet ganske fundamentalt.

Det er sant, du har et godt poeng. Etter at "stadfeste dåpsløfte"-formålet ble fjernet fra konfirmasjonen (og det er faktisk ganske lenge siden) står den i grunn i en særstilling i forhold til de andre seremoniene. Det er jo ikke et sakramente. For de fleste er det vel selve den avsluttende gudstjenesten med forbønn som er selve "konfirmasjonen", og hvis man ikke deltar på den blir man (i det minste i gamle tanters øyne) heller ikke konfirmert, og fortjener dermed ikke selskap og presanger . Men om meniheten og presten går i forbønn for en som ikke er kristen har vel egentlig ikke så mye å si. Eller det er kanskje nettopp dem man burde be for . Nattverden etterpå er jo definitivt frivillig :revurderer syn på konfirmasjon:

Takk for et bra innlegg Hattifnatt!

For meg så betyr det ingenting hva andre velger å gjøre for det har jeg ikke noe med.

Tinka skrev:

For meg så betyr det ingenting hva andre velger å gjøre for det har jeg ikke noe med.

Man har ikke noe med hva andre gjør, men man kan vel synes noe om temaet likevel? Hun spør "Hva synes dere om å velge kirken på grunn av tradisjon?", og ikke hva vi synes om at andre gjør det. Man kan godt svare ut fra seg selv og sitt eget syn.

Her diskuterer vi våre holdninger til saken, vi forteller ikke andre hva de skal gjøre.

Tinka skrev:

For meg så betyr det ingenting hva andre velger å gjøre for det har jeg ikke noe med.

Har ingen meninger om hva andre gjør utfra tradisjon eller hva de velger det fra og derfor skrev jeg det som jeg gjorde.

Vi selv er døpt, konfirmert, gift i kirken.

Barna mine er døpt mm i kirken.

Men alt dette er gjort uti fra hva vi tror på.

Tinka skrev:

Har ingen meninger om hva andre gjør utfra tradisjon eller hva de velger det fra og derfor skrev jeg det som jeg gjorde.

Vi selv er døpt, konfirmert, gift i kirken.

Barna mine er døpt mm i kirken.

Men alt dette er gjort uti fra hva vi tror på.

Ok. Ingen meninger om saken med andre ord. Oppfattet

Lille*My skrev:

-når det gjelder å velge noe kun fordi vennene gjør det?

For det var det jeg prøvde å si. For min del var jeg i allefall mye bedre rustet til å ta en avgjørelse uavhenging av hva vennene mine gjorde, da jeg var 18 enn da jeg var 15. Det skjer en del på de årene.

Jeg mente å si at uansett hvor usikker man er på sitt livssyn, og hvor mange ganger man skifter syn i løpet av et liv, bør det likevel være det som ligger til grunn. Ikke hva vennene gjør eller hva foreldrene forventer.

Misforstod jeg deg, eller misforstod du meg?

Jeg vet iallefall at JEG ville tatt en annerledes avgjørelse om jeg var 18 da jeg konfirmerte meg, enn da jeg var 15. Uten tvil.
Det var litt sånn som du sier "alle" gjorde det, og familien "forventet" det..

Tror mange vokser på de 3 årene jeg!

glitterchick skrev:

Jeg syns nesten det er litt frekt å døpe ungene sine i kirken, når man ikke engang har den minste intensjon om å oppdra barna i den kristne tro. Da står man jo faktisk og lyver, og såpass respekt for andre folks tro har jeg at det kommer ikke på tale.

Så ja, jeg irriterer meg over dem som gjør det fordi sånn gjør man jo bare.

For en ikke-kristen er vel det revnende likegyldig. En kirke er et hus på lik linje med andre hus. Tror ikke de er redd for å fornærme høyere makter heller.

Jeg ville valgt utifra seremonien. Hvis jeg liker at presten står og babler i timesvis om Gud og Jesus, er jo det fint, og selv om man ikke tror på det han messer om, kan man like tanken om det, atmosfæren, eller bare foretrekke akkurat den spesielle sammenkomsten og velge utifra det.

Jeg syns det er hyklersk, rett og slett.

Ja, for kristne kanskje. Ikke-kristne gir faen.

Du lover jo noe du ikke har tenkt til å holde. Hvor hyklersk er ikke det?