Skolen stiler brev direkte til barnet. Et "Er jeg urimelig"-innlegg

Syntes problemstillingen er ganske hinsides. Ser ikke problemet.

Det at post er privat osv.. tror neppe vi som voksne blir vranglærte av denne praksisen, og for barna er det jo ikke en problematikk iom at de ikke kan lese.

Jeg synes at man har for lite å bruke tida si på om man henger seg opp i slikt.

Innkallelse til sykehus, spesialister, brev fra kommuner etc kommer i våre barns navn.
Og frem til de er gamle nok til å ta slike avgjørelser er det vi som forvalter slike brev.
Kort og private brev hvor avsender står skrevet får de ha i fred. Men det er ikke aktuelt ennå.

Kun kort fra besteforeldre etc, men de er da myntet på alle tre ungene sammen.


Dette tenker jeg ikke over en gang.
Bankutskrifter også kommer i deres navn, allt som har med dem og gjøre i det offentlige.
Er vel fra 16 år de kan dra til legen uten at vi vet om det og de har tausehetsplikt er det ikke?

Så for meg er den alderen der grei å forholde seg til når det gjelder offentlige innkallelser, sykehus etc.
Har ennå ikke opplevd å få brev hvor både oss og barnet står som mottaker. Det er enten oss eller barna.

Var slik når jeg vokste opp også, ser ikke noe galt i det.

Ja, dette er en bagatell og det er helt sikkert viktigere kamper man kan ta.
Jeg synes ikke det skaper godt samarbeidsklima ved å plukke på slike ting.

All kommunikasjon mellom skolen og oss i forbindelse med Lilles skolestart har vært adressert til henne. Vi har åpnet det sammen, siden hun ikke kan lese. Hun har likt å få brev, og ble veldig stolt. Prinsippielt er jeg enig med Teo, og mener hun kunne fått velkomstbrev, og så kunne vi fått de brevene som inneholder frister, informasjon til voksne, svarslipper osv.

Men jeg har slækk for en klønete flettefunksjon.

Kan jeg lese hennes kjærlighetsbrev før hun er myndig, forresten? MSN? Mail?

Madam Mim skrev:

All kommunikasjon mellom skolen og oss i forbindelse med Lilles skolestart har vært adressert til henne. Vi har åpnet det sammen, siden hun ikke kan lese. Hun har likt å få brev, og ble veldig stolt. Prinsippielt er jeg enig med Teo, og mener hun kunne fått velkomstbrev, og så kunne vi fått de brevene som inneholder frister, informasjon til voksne, svarslipper osv.

Men jeg har slækk for en klønete flettefunksjon.

Kan jeg lese hennes kjærlighetsbrev før hun er myndig, forresten? MSN? Mail?

Jaja, hvis kjærlighetsbrevet er fra en boliviansk kokainsmugler eller MSN-samtalene er med en 50 år gammel chatter med forkjærlighet for småpiker.

Vi fikk brev adressert til barn + foresatte, i tillegg fikk poden et eget brev fra klasseforstanderen som var bare til han, innholdet også.

Det er stort for de håpefulle å få eget brev fra skolen, men om det er meningen at de voksne skal lese det som står så bør det stå på konvolutten, syns jeg.

Berglijot skrev:

Jeg synes at man har for lite å bruke tida si på om man henger seg opp i slikt.

Men tid til å svarer på tråder på internettforaer hvor man ikke engang er interessert i problemstillingen, det har du?

Forøvrig synes jeg det er interessant å diskutere prinsipper, uten at jeg vil kalle det å henge seg opp i problemer akkurat. Jeg synes det er en bra måte å bli mer reflektert på.

Esme skrev:

Men tid til å svarer på tråder på internettforaer hvor man ikke engang er interessert i problemstillingen, det har du?

Da jeg gikk inn i tråden så jeg for meg at noe alvorlig var skjedd. Som lærer og mamma er jeg opptatt av samarbeid hjem-skole og ville jo gjerne undersøke hva den "alvorlige" forbrytelsen var. For å finne ut det måtte jeg lese. I og med at hovedinnlegger lurte på om hun var urimelig var mitt svar til henne en pekepinn på at jeg synes at hun er det, ja. Hun ønsket jo synspunkter.