Dagbladet - syk av singellivet

Jeg facineres av hvordan vi så ofte klarer å ende opp med et (helt) annet tema enn det HI handlet om. En av mange ting jeg tilber FP for.

Blondie skrev:

Cravings på isbiter. Jeg tror faktisk det eneste jeg har til felles med fru Fotballfrue er at vi begge har puls.

Ja, når dere sier det, jeg elsket lukten av nytt treverk. Sånn som finnes inne i hallen de har trevirke på Maxbo, eller lukten av nyhugget ved. Var ikke noe kaloribombe det heller.

Jeg skifter dialekt, men svært selektiv hvem jeg snakker dialekt med.

Født og oppvokst i Oslo med foreldre fra innlandet med en brei dialekt, gift med en fra samme sted med like brei dialekt. Jeg snakker dialekt med mamma og familien på min side, ikke søster'n da.
Mannen og hans familie som er fra samme sted snakker jeg ikke dialekt med.

Jeg aner ikke hvordan det skjer - det kobles bare om i hjernen. Jeg kan sitte å snakke med mamma og svigermor som snakker lik dialekt - dialekt med mamma og ikke med svigermor. Jeg får ikke til å snakke dialekt med henne, men jeg klarer ikke å snakke Oslosk med mamma heller.

Jeg skifter mellom ordentlig vestlandsk og knotevestlandsk dialekt avhengig av om den jeg snakker med er fra vestlandet eller alle andre steder enn vestlandet. Det skjer helt automatisk og jeg hører selv hvor utrolig tåpelig det høres ut, men jeg får ikke gjort noe med det.

Jeg skifter mellom trøndersk og NTH-trøndersk.

Ruslebiffen skrev:

Jeg skifter mellom trøndersk og NTH-trøndersk.

Hva i huleste er NTH-trøndersk? (Og du vel ikke gammel nok til å si at du har gått på NTH? )

Brodern påstår at det er en type fin-trønder som veldig mange trøndere legger om til når man studerer på gløs. Jeg hører det selv, men klare rikke helt å sette fingeren på hva det er, men det må ikke forveksles med Flettfrid/singsakertrøndersk. Går mer på tonefall enn selve ordene. Trur æ.

Neida, jeg er ikke så gammel, altså. Men brodern er. Og mannen.

Jeg snakker "bokmål". Dialekten min hører ikke hjemme noen plass da det var et bevisst valg om å legge om fra en skikkelig blandingsdialekt.
Jeg skifter ikke dialekt, men jeg tilpasser meg den personen jeg snakker med. Med moren min kommer det litt mer stavangersk, med bror og søster jærsk. Med alle andre blir det ekstra bokmålsk.
Det er artig med dialekter!

Pelen skrev:

Jef kan skifte språk midt i en setning om det plutselig kommer noen som skjønner det andre språket bedre.

Jepp, jeg og.

Veldig forvirrende for enkelte har jeg etterhvert skjønt.

Jeg klarer heller ikke å styre det.