Det jeg ser som problemet med Knausgård

Så fint at du sa det, Kasia. Nå har jeg lest hele diskusjonen og undret om du hadde blitt En Sånn, og grublet på hvordan jeg skulle få sagt til deg at det var en skikkelig dårlig idé.

Fonten er nemlig vanskelig å lese på iphonen.

Kasia skrev:

Det er jo irriterende dah!

Ikke nå mer. Nå er det bare veldig morsomt.

Plutselig ble jeg en av dem ingen gidder å ta alvorlig fordi jeg tuller med fontene. Det er iallefall ikke noe rosa innimellom her da. 😛

Den siste smileyen der var ganske rosa, Kasia. Allikevel, pluss for god tegnsetting!

Den smileyen er jo den fineste.

Jeg synes du skal avslutte alle postene dine sånn, Kasia:

Jeg gjør egentlig det. Inni hodet mitt. hehe.

Sa brura!

Hey! Der fikk jeg til fonten jo.

smilefjes skrev:

Jeg reflekterer over det. Det er en grunn til at jeg deltar i å diskutere det for eksempel. Foreløpig har diskusjonen så langt brakt meg at min oppfatning av hva andre mente ser ut til å være feil og at de fleste deler størsteparten av min mening. At fyren er en kjiping.

Jepp, jeg tror du har rett i at de fleste synes han er kjip, og at det er ganske etisk kontroversielt å utlevere andre slik han gjør.

Det du imidlertid finner liten enighet om, og som du innimellom fremdeles gjentar som om det var Sannheten, er:
- at han fremstiller seg selv som Kul&Kjekk (de fleste andre finner tvert i mot at han dømmer seg selv hardt)
- at ekskonen er et offer for hans totale hensynsløhet (de fleste andre mener hun har vært røft behandlet, men fremstår sterk og reflektert) og
- at det er noe litterært møl (de fleste andre mener at det er en svært sterk prestasjon litteraturmessig).

Nå er det ikke noe galt å fremlegge Ting Man Mener som Sannheten (spør meg, jeg har det som levebrød ), men som sagt er det nyttig å ta et perspektivglimt på det innimellom.

Veldig bra oppsummering, Scarlett. Jeg får dessverre ikke prikket deg.

Jeg mener ikke han har fremstilt sin ekskone spesielt negativt. Jeg mener derimot at han har fratatt henne hennes privatsfære på en meget lite empatisk måte. Dette gjelder også flere. Jeg mener altså at det gale han gjør er å tvinge henne til å ikke ha hemmelig det hun måtte ønske fra sitt private liv. Og at man ikke bare kan gjøre dette.

Jeg mener personlig bøkene så langt jeg orket å lese dem var ubegripelig kjedelige og forstår ikke magien i det hele tatt. Jeg aksepterer fullt ut at andre ser noe der - jeg greier ikke se hva de ser.

At han fremstiller seg selv som kul og at hans selvransakelse bare er pirking i overflaten og alt annet enn ekte står jeg inne for og mener jeg fremdeles. Om han hadde jobbet genuint med seg selv så burde han ha oppnådd resultater snart nå utover det man uten tvil ser i det han skriver på.

Jeg mener da for ordens skyld ikke dette er den universelle sannheten - dette er min oppfatning. (Ok, den burde sammenfalle bra med DUS, men ok - vi kan si det sånn. )

smilefjes skrev:

Det er mulig jeg er mer kynisk enn andre. Men jeg ser bare en som vil skrive stort om seg selv og slemt om andre jeg.

Selvsagt godt pakket inn - han fremstiller seg selv som utenfor gjengen på skolen osv. Eller som misforstått forfatter eller sønn eller whatnot. Men den der egne uovertreffeligheten er der hele tiden. Han pirker aldri seg selv mer enn såvidt ned i det ytterste kviselaget i egen hud. Innenfor der er det stengt.

Her føler jeg behov for å ta en Teofelia: Vissvass!

Maverick skrev:

Jammen pokker'n. Må jeg lese, da?

Jeg har ikke lest og uttaler meg derfor forsiktig om innholdet, (at Knausgård ikke virker som et menneske jeg hadde blitt sjarmert av har vel strengt tatt ingenting å si), men det er flere som sier at man føler på en kikkermentalitet, og det forundrer meg at man da leser videre? Det er jo forferdelig ubehagelig!

Jeg er veldig sensibel på det med kikking, og skyr de fleste realityserier som pesten av den grun. Jeg får faktisk ikke en ubehagelig følelse av å lese Knausgårds bøker, kanskje med unntak av scenene der faren hans nettopp er død og bestemora sliter på en del områder.

smilefjes skrev:

Jeg syns måten han beskriver det dagligdagse på virker som gitaronani fremfor å beskrive monotonien altså.
Når han beskriver grønnsakene de skal ha til middag etter at han har vasket i fyllegriseriet til bestemora og faren så virker det omtrent som om det er en nyreligiøs opplevelse å se fargen på grønnsaker igjen etter å ha tilbrakt minutter, om enn ikke timer i det helvetet de fleste hjelpepleiere ser i ett kjør.

Jeg synes på en måte det blir litt feil å holde det mot Knausgård at han ikke har erfaring som hjelpepleier og at han derfor føler for noen gode matopplevelser/pauser oppi alt gørret etter farens død. Knausgård har faktisk erfaring fra diverse institusjoner for psykisk syke, hvis det hjelper på troverdigheten hans. Det ville du visst hvis du hadde lest litt lenger enn bok 1,5.

Scarlett skrev:

Jeg klarer ikke helt å se hvorfor det han gjør med ekskonen skal trekkes frem hele tiden? Er det et eksempel? I tilfelle er det ikke vanskelig å finne atskillig verre eksempler.

Jeg tror det trekkes fram fordi folk nettopp har lest om henne i avisene, og ikke har så mye annet å fare med, siden mange faktisk ikke aner "ka det går i."

Tosse skrev:

Akkurat dette tror jeg er en av grunnene til at bøkene har fått så mange lesere og har blitt den store snakkisen både i media og rundt kafébord og over ettermiddagskaffen. KOK skriver om å være menneske. Og han serverer det uten filter. Rått. Og vi speiles i all vår nakenhet med alle våre feil. Faktisk til trøst.

Så kan man legge til de reint skjønnlitterære grepene som imponerer, blant annet. Og når man leser mange av hans svimlende dialogpassasjer over flere sider er det greit å minne seg selv på at dette er også fiksjon.

Scarlett skrev:

Det er klart du kan uttale deg om hva du synes om selve 1,5 bok, sf, men som nevnt synes jeg man på et tidspunkt kan reflektere over at man opplever ting veldig annerledes enn alle andre og ikke bare mene at når JEG opplever det sånn, ER det sånn for meg.

JA.

Maverick skrev:

Sa brura!

Ok.

Hva er da Knausgårds svakheter? Hva er han redd for? Hva er han glad for? Hva gjør ham usikker? Hvordan skal man gå frem om man skal såre ham dypt? Hva er han villig til å nekte seg fordi han respekterer andre?

Jeg vet igrunnen litt om hans ekskone i disse spørsmålene. Men om Knausgård vet jeg ikke?

smilefjes skrev:

Ok.

Hva er da Knausgårds svakheter? Hva er han redd for? Hva er han glad for? Hva gjør ham usikker? Hvordan skal man gå frem om man skal såre ham dypt? Hva er han villig til å nekte seg fordi han respekterer andre?

Døh-ingen snarveier her. Les bøkene!
:mistenker SF for å ha startet diskusjonen for å slippe å lese de resterende bøkene:

Jeg kan prøve å svare deg, men jeg må jobbe, igjen, og når jeg kommer tilbake, regner jeg med at du har fått mange glupe svar allerede.

Kasia skrev:

Jepp. Medienes vinkling er alfa omega her altså. Isabel Allende utleverer eksmann og nåværende mann minst like mye i Summen av dagene. Jeg har tilgode å se at noen kaller henne en møkkadame som appelerer til kikkermentaliteten i leserne.

Jeg har ikke lest den, men om du har rett så er Isabel Allende en møkkadame som appellerer til kikkermentaliteten i leserne. Og noen av bøkene hennes er jo, helt udiskutabelt, møl.

Alle de spørsmålene syns jeg får en god del svar om man leser de fem første bindene. Uten at jeg skal gi meg ut på noen kortversjon for iPhone.

Jeg er for ordens skyld ikke overdrevent interessert i selve svarene, men langt mer interessert i om svarene er gitt. Jeg synes ikke Knausgård blottstiller annet ved seg selv enn det han er komfortabel med på egne vegne, mens han ikke er like hensynsfull på andres. Det er en åpenbar mulighet at dette har utviklet seg i de senere bøkene, men jeg har altså ikke fått dette inntrykket.

Scarlett skrev:

Jepp, jeg tror du har rett i at de fleste synes han er kjip, og at det er ganske etisk kontroversielt å utlevere andre slik han gjør.

Det du imidlertid finner liten enighet om, og som du innimellom fremdeles gjentar som om det var Sannheten, er:

Igjen, dette gikk på det litterære. Det Knauserne her inne ser ut til å gjenta til stadighet, er
1) Det at han skriver kjipere om seg selv rettferdiggjør at han skriver private ting om andre
2) Det at det er litterært forsvarer at han utleverer andre
3) Det at andre også utleverer privatpersoner i andre sammenhenger rettferdiggjør at han utleverer andre.
4) Det at man anerkjenner at dette er kontroversielt og at man har tenkt over det, forsvarer at man leser det og bejubler det som kunst.

Men så blir argumentasjonen veldig sammenblandet med den litterære analysen her. Ikke at jeg ikke setter pris på SFs velskrevne sleivspark (som jeg dog ikke kan uttale meg om, siden jeg ikke har lest boka), men nå ser det ut til at folk er litt forvirret her.

Jepp. Kvaliteten på bøkene er en digresjon. Det jeg egentlig var ute etter er det at han nekter andre et privatliv slik han faktisk gjør. Takk, Kanina.