Det jeg ser som problemet med Knausgård

Tosse.

Takk, Tosse! Reflektert og poetisk oppsummering.

Java skrev:

Dette stemmer ikke. Han er veldig utleverende om seg selv og trekker frem sine egne feil og svakheter og utbroderer dem. Han forteller i detalj hvor kjip han ofte er.

Ekskona reagerer på at hun ikke fikk velge om andre skulle vite noe om hennes liv. Jeg synes hennes dokumentar var flott. Et veldig godt motsvar til Knausgård. Det er imidlertid ikke slik at hun utleveres som svak. Hun fremstår som en flott person i boken.

Jeg synes diskusjonen om bøkene er spennende. Også på generelt grunnlag av de som ikke har lest bøkene. Jeg synes imidlertid det er dumt å komme med utsagn om hva som står i bøkene hvis man ikke har lest dem.

Java skrev:

Jeg forsvarer ikke KOK og utleveringen av andre personer.

Jeg synes imidlertid mye av det som sies i tråden her blir veldig feil i forhold til det som er skrevet i bøkene og det som de han har skrevet om selv sier.

Her er et sitat fra ekskona:

– Klokka er tre og jeg har ligget våken i hele natt og lest manus. Jeg synes det var like vakkert som jeg husker det. Jeg leste boka og skrattlo for meg selv, og husket tilbake på den gangen det var fint…, akkurat nå klarer jeg ikke å reflektere over at dette skal ut i verden og hva slags konsekvenser det vil få, forteller hun.

Slik jeg leser det føler ikke hun seg rått og brutalt utlevert. Hun sier videre at

– Uavhengig av om det er en forferdelig eller flott historie, for det er begge deler, slik jeg ser det, så er det ditt blikk, sier hun til ham i dokumentaren.

Det er det siste hun reagerer på. Ikke hvordan hun blir fremstilt i boken. Derfor reagerer jeg på ordbruken i denne tråden og fremstilling av ekskona som et offer. Det er nettopp det hun ønsker å IKKE være. Hun tar et modig oppgjør og gjør det på den optimale måten. Gi henne heller kred for det. Ikke stakkarsliggjør henne.

Jeg er enig her.

Jeg skjønner godt at det reagerers på at han utleverer andre. Men han fremstiller seg jo ikke selv som noen superduper heltefyr heller? Og det er kanskje det jeg liker. For jeg liker virkelig bøkene. Men han virker ærlig, også om seg selv. At han er en dust og drittsekk innimellom. At han ofte gjør feil, velger feil og dummer seg ut. Han framstår ikke som noen fin fyr™ akkurat.

m^2 skrev:

Sånn sett liker jeg også Christoffer-boken dårlig.

Og "kjør meg til Slottsparken" også, selv om den er av eldre dato. Jenta/dama det skrives om i den boken har jo i ettertid satt seg kraftig til motmæle rundt beskrivelsen av henne i den boken.

Hva er den Christoffer-boka? Om han gutten som ble drept av stefaren sin? Noen i familien som har skrevet om det?

Ine skrev:

Hva er den Christoffer-boka? Om han gutten som ble drept av stefaren sin? Noen i familien som har skrevet om det?

Bestemora tror jeg?

Om noen skriver en bok hvor mitt privatliv inngående beskrives så er det ikke av interesse for meg hvorvidt de beskriver meg som fin eller teit egentlig. Ei heller om de fremstiller seg selv som teit.

Poenget er og må faktisk være at ingen kan ha rett til å beskrive meg og mitt privatliv inngående og dele det med hele verden sånn uten videre. Jeg syns ikke det er greit.

Forfattere har jo alltid brukt sitt virkelige liv, selv om de bytter om på navn og det ikke er like opplagt. Erlend Loe og den Tatt av kvinnen, gir eksempel ... Det er jo en virkelig person.

Nei, jeg skjønner det, sf, og jeg synes også det er problematisk. Men jeg ser ikke helt hvor du vil? At vi alle skal se lyset og brenne bøkene hans? At han skal stevnes for retten? At det skal bli forbudt å skrive sånne bøker?

Scarlett skrev:

Nei, jeg skjønner det, sf, og jeg synes også det er problematisk. Men jeg ser ikke helt hvor du vil? At vi alle skal se lyset og brenne bøkene hans? At han skal stevnes for retten? At det skal bli forbudt å skrive sånne bøker?

Jeg syns vi skal stille oss i ring rundt ham og peke og le, jeg. Og fnise av dårlige egenskaper han har sånn at han får med seg at vi syns han er rar.


Nei, jeg spøker. Men ikke heeeelt spøk heller. Jeg kunne godt tenke meg at han fikk kjenne selv hvordan det er å ikke få velge å være avslørt og kledd naken uten at han selv får ha kontrollen.

Men sånn konkret så har jeg igrunnen ikke noen særlig annen misjon når det gjelder akkurat Knausgård enn å si at jeg syns ikke han er noe ålreit menneske og at jeg ikke syns det han gjør er det aller minste i orden. Sånn på et overordnet plan vil jeg gjerne finne ut hvor grensen går for hva som er greit å si og å ikke si om andre som ikke selv har søkt noe rampelys.

smilefjes skrev:

Om noen skriver en bok hvor mitt privatliv inngående beskrives så er det ikke av interesse for meg hvorvidt de beskriver meg som fin eller teit egentlig. Ei heller om de fremstiller seg selv som teit.

Poenget er og må faktisk være at ingen kan ha rett til å beskrive meg og mitt privatliv inngående og dele det med hele verden sånn uten videre. Jeg syns ikke det er greit.

Det er du i din fulle rett til å mene, og til å diskutere ut fra. Det jeg har reagert på i denne tråden er din karkateristikk av bøkene, tolking av innhold og tillegging av mening du ikke kan vite noe om. Med det som utgangspunkt er det veldig vanskelig å diskutere det prinsipielle med deg.

Jeg synes det problematiske med bøkene er at han med dem på en måte eier den offentlige "sannheten" om deler av også andres liv. Det som er en spennende diskusjon er hvorvidt dette også gjelder andre forfattere som anonymiserer mer (men ikke nok). Det er nevnt mange eksempler på dette i løpet av tråden.

På en måte synes jeg slett ikke det er irrelevant hvordan personen som er navngitt blir beskrevet. For min egen del ville det vært en veldig stor forskjell om jeg ble beskrevet fordelaktig eller ikke. Men debatten om det er greit å utlevere andre er uavhengig av hvordan personen blir beskrevet.

smilefjes skrev:

Nei, jeg spøker. Men ikke heeeelt spøk heller. Jeg kunne godt tenke meg at han fikk kjenne selv hvordan det er å ikke få velge å være avslørt og kledd naken uten at han selv får ha kontrollen.

Akkurat det får ekskona ganske godt til i sin dokumentar.

Maximillia skrev:

Forfattere har jo alltid brukt sitt virkelige liv, selv om de bytter om på navn og det ikke er like opplagt. Erlend Loe og den Tatt av kvinnen, gir eksempel ... Det er jo en virkelig person.

Enig.

Litteraturen er jo full av sånne eksempler. Isabel Allende, for eksempel, har skrevet to selvbiografier der hun utleverer flere navngitte personer i familien. Tore Renberg sies å skrive tett opp mot sin egen oppvekst. Henrik Langeland og Helene Uri skriver fra miljøet de er en aktiv del av. Knausgård har bare gått et lite skritt lenger når man ser på essensen i det.

Min mening om disse bøkenes kvalitet er som sagt basert på at jeg faktisk kan vite noe om det jeg mener - all den tid jeg faktisk har lest halvannen bok. Dette berettiger meg å mene noe om det jeg faktisk har lest. At mange ikke er enige er helt greit - men jeg kan faktisk uttale meg all den tid jeg faktisk har lest det jeg uttaler meg om.

Det er klart at hvis noen viet et bokverk til å fremstille meg som en drittsekk så ville det vært verre enn om jeg bare ble kledd helt naken. Jeg er med på den. Men det betyr ikke at det ville være greit å kle meg naken likevel. Det er eksakt dette med at han tar førsteretten på sannheten og kontrollen på hva andre mennesker skal avkles av fasade i deres separate liv som er det problematiske for meg, og som jeg i utgangspunktet ønsket å diskutere.

Det at jeg ikke synes bøkene er gode og at hans selvransakelse virker løgnaktig er en digresjon.

Ved å ta det lille skrittet lenger oppnår Knausgård at det han skriver om også får et press fra media. Det er noe av det ekskona trekker frem som tøffest å takle. Romanfiguerene som er mer anonymisert får ikke det. Følelsen av å bli blottlagt for omverdnen tror jeg allikevel er stor. Alle som kjente Tore Renberg i barneårene kjenner nok igjen historier de også, og vet hvem som gjorde hva. Hemmeligheter blir avslørt.

Det er klart du kan uttale deg om hva du synes om selve 1,5 bok, sf, men som nevnt synes jeg man på et tidspunkt kan reflektere over at man opplever ting veldig annerledes enn alle andre og ikke bare mene at når JEG opplever det sånn, ER det sånn for meg.

Java skrev:

Ved å ta det lille skrittet lenger oppnår Knausgård at det han skriver om også får et press fra media. Det er noe av det ekskona trekker frem som tøffest å takle. Romanfiguerene som er mer anonymisert får ikke det. Følelsen av å bli blottlagt for omverdnen tror jeg allikevel er stor. Alle som kjente Tore Renberg i barneårene kjenner nok igjen historier de også, og vet hvem som gjorde hva. Hemmeligheter blir avslørt.

Jepp. Medienes vinkling er alfa omega her altså. Isabel Allende utleverer eksmann og nåværende mann minst like mye i Summen av dagene. Jeg har tilgode å se at noen kaller henne en møkkadame som appelerer til kikkermentaliteten i leserne.

Også vil jeg bare beklage at jeg skriver alt i feil font. Det er et eller annet fuzz her.

Ja, vettuhva, Kasia. :tsktsk:

Scarlett skrev:

Det er klart du kan uttale deg om hva du synes om selve 1,5 bok, sf, men som nevnt synes jeg man på et tidspunkt kan reflektere over at man opplever ting veldig annerledes enn alle andre og ikke bare mene at når JEG opplever det sånn, ER det sånn for meg.

Jeg reflekterer over det. Det er en grunn til at jeg deltar i å diskutere det for eksempel. Foreløpig har diskusjonen så langt brakt meg at min oppfatning av hva andre mente ser ut til å være feil og at de fleste deler størsteparten av min mening. At fyren er en kjiping.

Kasia skrev:

Også vil jeg bare beklage at jeg skriver alt i feil font. Det er et eller annet fuzz her.

Ah - godt. Jeg lurte på om det ville være ufint å spørre.

Det er jo irriterende dah!