Du er indirekte skyld i noe på jobben, og ...

blir kalt inn på teppet av sjefen..

Dere er to stk som hadde ansvaret, så begge to befinner seg i rommet. ( Du vet at du ikke har gjort noe galt) Man blir forklart hva man har gjort, og får "kjeft". Hvor på din "medskyldige" bruker mye tid på å legge skylden på DEG?

Hva er din reaksjon? Føles det ikke så inderlig surt å være i det samme rommet, og åpenlyst bli beskyldt for noe man vet man ikke har gjort?
Hva tror du at du ville sagt eller gjort?
Hva er den beste "taktiske" løsningen? Eller skal jeg si "voksne" måten å takle et slikt angrep på?

Ved å fortelle sannheten. Også håpe at sjefen har nok tillit nok til deg og tror på det du sier.

Råtten gjort forresten av kolleagen din hvis dette gjelder deg!

Hold deg til fakta og ikke synk ned på den andre personens nivå. Fortell det som er skjedd, og ta selvkritikk på det du mener du burde ha gjort annerledes.

Kjipt når folk er så opptatt av å redde sitt eget skinn at de bare plaprer i vei og plasserer skyld der den ikke skal plasseres.

Jeg tror at det beste man kan gjøre er å forholde seg saklig. Forklare hva som har skjedd på en saklig men bestemt måte.

Men å fortelle sannheten.. Blir ikke det litt sytete og det å ikke ta ansvar? Litt sånn " det var ikke meg.. Det var h*n.. " når denne personen har nettopp beskyldt deg?
Om noen skjønte den

Det er i alle fall dumt å ta på seg skyld hvis man ikke er skyld i noe.

Vanskelig sak, jeg tror nok det kanskje er best å si til sjefen

"Jeg kan jo velge å bruke tid på å plassere skyld og renvaske meg selv mest mulig, men jeg tror ikke vi kommer videre av det. Jeg er villig til å ta min del av ansvaret. Jeg gjorde jo x og y, og selv om jeg ikke aksepterer at skylden er min alene, synes jeg bortforklaringer og pekefingre blir bortkastet tid."

Innrøm heller det du tar ansvar for, vis deg som en som ikke er opptatt av å sende skylden videre, men få frem at du kunne oppføre deg likt men hever deg over. Den som driver og bortforklarer og peker på deg ser da dum ut.

Superior skrev:

Men å fortelle sannheten.. Blir ikke det litt sytete og det å ikke ta ansvar? Litt sånn " det var ikke meg.. Det var h*n.. " når denne personen har nettopp beskyldt deg?
Om noen skjønte den

Det kommer vel litt an på hvordan du ordlegger deg. Sier du fra på en tydelig måte noe sånt som at: "Dette har jeg en helt annen oppfatning av en deg. Mitt syn på saken er sånn og slik og min rolle var ditt og datt. Skal jeg ta kritikk på noe så måtte det være dette og hint. " Noe sånt, der du bare presenterer deg og ditt uten å legge skylden hverken her eller der. Du tar ansvar for det du mener er ditt bord og sier noe om hva du evnt. kan lære av det.

Men Maz hun har ikke gjort noe galt. Hvordan kan hun da bekrefte at hun har gjort noe når hun i første omgang ikke har gjort noe galt?
Men ellers var det fin måte å si det på.

Enig med Nenne forresten.

Man er jo indirekte skyld i det, siden man er to som har ansvaret? Men man vet at man ikke gjorde akkurat det, men man er ikke unnskyldt egentlig.
Veldig vanskelig det der.. Er ikke lett å ta slike ting på strak arm.

Jeg ville sagt noe sånn som:"Jeg kjenner meg ikke igjen i beskyldningene *.... kommer med og vi har ulikt syn på hva som har skjedd". Omtrent noe i den duren, sagt på en måte som kanskje ville fått sjefen til å skjønne at saken ikke var fullt så klart som det den som ropte først og høyest ville ha det til.

Får en følelse av at det ikke er et tenkt tilfelle. Om det er du som har kommet i en lei situasjon og er uskyldig, så håper jeg det ordner seg. Om det er begge som burde gjort noe annerledes så ta kun til deg din del av ansvaret for det som gikk galt (og nå aner jeg virkelig ikke hva det er snakk om).

Azi skrev:

Men Maz hun har ikke gjort noe galt. Hvordan kan hun da bekrefte at hun har gjort noe når hun i første omgang ikke har gjort noe galt?
Men ellers var det fin måte å si det på.

Enig med Nenne forresten.

Da leste vi hovedinnlegget forskjellig, jeg leste det som hun annerkjente noe ansvar og jeg tror det er bedre å innrømme det en føler kan legges på en selv, selv om det er indirekte. Jeg mener at den andres pekefinger da blir litt krokbøyd.

Jeg ville brukt uttrykk som "jeg oppfattet det ikke sånn", "det var ihvertfall ikke min intensjon" osv. Fortalt sannheten slik jeg oppfattet den, men i nøkterne ordelag.

pippimamma skrev:

Får en følelse av at det ikke er et tenkt tilfelle.

Delvis. Så får man bare gjette seg til hva som er sant, og hva som er oppdiktet.

Det jeg var ute etter var å få vite hvordan man evnt kan takle slike situasjoner. Der jeg jobber er vi som regel to eller flere som deler et ansvar, og det kan dermed bli for pekefinger og legge skylden på noen.
Dessuten vil man jo helst gå overens med de man jobber sammen med skulder til skulder, enn en sjef man ikke ser så ofte. Hva og hvem er det egentlig som betyr mest?
Og ja, det er å redde seg selv for enhver tid. Jeg er sikkert ikke noe bedre der.. 😉

Superior skrev:

blir kalt inn på teppet av sjefen..

Dere er to stk som hadde ansvaret, så begge to befinner seg i rommet. ( Du vet at du ikke har gjort noe galt) Man blir forklart hva man har gjort, og får "kjeft". Hvor på din "medskyldige" bruker mye tid på å legge skylden på DEG?

Først og fremst er det vel en klønete måte å håndtere situasjonen på fra sjefen sin side.

Hasselnøtt skrev:

Først og fremst er det vel en klønete måte å håndtere situasjonen på fra sjefen sin side.

Ja, det kan man si. På hvilken måte synes du det var klønete? Om jeg kan få spørre.

Superior skrev:

Ja, det kan man si. På hvilken måte synes du det var klønete? Om jeg kan få spørre.

Det avhenger sikkert av jobbsituasjonen og arbeidsforholdet, men å kalle inn to stykker på teppet samtidig virker ikke bra på meg. Skal man få kjeft, bør man kunne få det i enerom, og man bør også kunne få forklare seg uten at en kollega skal høre på.

Ellers: Når du sier at vedkommende har "indirekte skyld", leser jeg det som et uttrykk for at man har en del av ansvaret (selv om det f. eks. var en annen person som faktisk gjorde det kritikkverdige), og den delen bør man absolutt si klart fra at man tar ansvar for og eventuell kritikk på. Jeg er enig i det flere andre sier, at man bør være tydelig på at man er klar over sin del av ansvaret, og at man ikke bør skylde aktivt på en kollega dersom det ikke er helt absolutt nødvendig. Det er uheldig for samarbeidsforholdet og kan dessuten veldig lett sees av sjefen som ansvarsfraskrivelse.

Skilpadda skrev:

Det avhenger sikkert av jobbsituasjonen og arbeidsforholdet, men å kalle inn to stykker på teppet samtidig virker ikke bra på meg. Skal man få kjeft, bør man kunne få det i enerom, og man bør også kunne få forklare seg uten at en kollega skal høre på.

Nettopp. En og en gjelder. Dessuten er det håpløst å kjefte før man har fått begge versjoner servert i ro og fred.

Ja, helt klart det du sier, Skilpadda.
I denne situasjonen vil jeg absolutt sett at det var brukt litt tid på å få to historier, og ikke vært så snar med å plassere skyld.