Hva er ditt forhold til å gå på ski?

Jeg ble slept ut på mange kjipe og ukoselige skiturer som barn, unngikk skigåing fra jeg var 13 til passert 20. Nå som vi har barn, så prøver vi å få til koselige småturer med pølsetermos og kakao. Det viste seg vel at det ikke var skigåingen jeg mislikte, men det å bli pest rundt i umenneskelig tempo på alt for lange strekninger. Rart.

Skiturer krever en viss foreldreinnsats her, siden vi sjelden får snø å gå på i mindre enn en times kjøreavstand.

Jeg vil ha snø til jul.

Vi har ski. Tenker at i år bør vi dra med ungene på tur. Jeg er redd for at jeg oljevirksomhet kunne formidle skiglede til barna mine, men tenker at de bør kunne det. Mannen er oppvokst på en øy. Lite snø og dårlig grunnteknikk

Jeg gikk masse på ski da jeg var liten. (70årene. Knirk.) Det var tvang ut på tur i Nordmarkas skoger og lokalt der vi bodde.
Vi var med på alt av Karusellrenn og andre renn i området.
Egentlig var det helt greit. Det var det vi gjorde om vinteren... gikk på ski på jordene med venner...

Jeg og broren min var godt trent så det gikk greit å gå langt på ski. Vi var flinke og likte å være først i løypa.
Da jeg var 14 begynte vi å stå slalom. Jeg fikk noen urgamle alt for korte ski som var kjøpt brukt på et bruktutsalg på skolen, mens resten fikk nye flotte ski.
Det var de eneste skiene jeg hadde oppover. Sluttet å være ute i snøen da jeg var rundt 17 og frem til jeg traff gubben da jeg var 29.
Han er superflink i alt av sport så det var bare å starte på`n igjen.
Det er helt greit.
Vi har vært mye ute på slalom og skøyter. Langrenn har det blitt lite av, fordi vi voksne også liker best slalom. Men i år SKAL vi gå mer på langrenn.
Koseturer med kakao og vedkubbe og grille pølser. Så jeg håper på snø snart. 🙂

Che skrev:

Jeg er redd for at jeg oljevirksomhet kunne formidle skiglede til barna mine

hahaha! - OG det verste av alt: Jeg er jikke helt sikker på at jeg husker hva jeg skulle skrive, sånn egentlig..

Jeg er ikke ift det å gå på ski.
Men vi går på ski, litt sånn nå og da. Barna liker det godt da, særlig minstemann.

Vi er en skøyte/hockey-familie.
Ski har vi ikke og kommer heller ikke til å kjøpe. Det kan ha noe med at det sjelden ligger snø her lenge nok til at vi får brukt den. Ikke liker vi snø heller.

Hvor er det ok skiløyper i min by nå da tro?

Nessie skrev:

Hvor er det ok skiløyper i min by nå da tro?

Masse fine skiiløyper i bymarka. Du kan gå ut fra både Skistua, Lian, Granåsen og Estenstad, egentlig. JEg har hørt rykter om at om man parkerer på Byneset en plass, så kan man gå opp til Rønningen uten å gå i kø til og med.

Ellers er det vel ok å gå på ski i Mostadmarka (hommelvik) også.

Jeg gikk aktivt langrenn fra jeg var 5 til jeg var 13 år. Da la jeg skiene på hylla foruten i påsken på fjellet. Kjøpte meg nye ski for drøye 10 år tilbake for å ta opp koseturene. De siste 5 årene har jeg ikke kunnet være i aktivitet grunnet sykdom, så da utgår ski også. Men det har vært selvsagt at barna skal lære det, og de har hatt langrennski siden de var 2-3 år gamle. Mannen tar de med på turer i marka. Snuppa begynte med alpin da hun var 4 år, men poden er ikke begeistret for det. Ski er en naturlig det av fritiden her i huset.

Nessie skrev:

Hvor er det ok skiløyper i min by nå da tro?

Fint i Bymarka. Fra feks p-plassene opp langs Skistua-veien, Granåsen og Lian. Ok i Estenstadmarka også, men mer opp og ned-terreng der.

Akkurat nå er det fint fra Kumlokket/Skistua og inn til Elgseterhytta

Nessie skrev:

Hvor er det ok skiløyper i min by nå da tro?

Ser at du har fått flere gode forslag. Klassikeren er jo å gå fra Henriksåsen/Skistua til Elgsethytta men der er det temmelig folksomt i helgene. Turen fra Storsvingen til Grønnlia eller fra Granåsen til Rønningen er også fin hvis du vil kombinere skitur med kakao og bolle på ei av hyttene i marka.
Vil du ha fine løyper og mindre folk, så anbefaler jeg Bratsberg. Skistadion ligger rett ved skolen (avkjøring ved kirka). Her er det lysløype så det er fint å gå på kveldstid også.

Hvor langt er det fra Lian til Grønlia egentlig? Et par–tre kilometer? Det var der vi gikk som regel da jeg var barn. Jeg syntes det var sååå langt (men var vel heller sliten etter å ha bært ski og utstyr hjemmefra, bort til trikken, stått som sild i tønne på trikken og så gått den lange, bratte bakken opp til Lian restaurant).

Selma skrev:

Ser at du har fått flere gode forslag. Klassikeren er jo å gå fra Henriksåsen/Skistua til Elgsethytta men der er det temmelig folksomt i helgene. Turen fra Storsvingen til Grønnlia eller fra Granåsen til Rønningen er også fin hvis du vil kombinere skitur med kakao og bolle på ei av hyttene i marka.
Vil du ha fine løyper og mindre folk, så anbefaler jeg Bratsberg. Skistadion ligger rett ved skolen (avkjøring ved kirka). Her er det lysløype så det er fint å gå på kveldstid også.

Jeg elsker å gå på ski, mannen er likeens. Vi driter i hva ungene mener, men tvinger dem med. Det er karakterbyggende. Det er rett rundt svingen her, som min far pleide å si når det var 2 mil igjen. Karakterbyggende, uten tvil.

Nja. Jeg er litt usikke på hva slags karakter jeg fikk bygget.

Jeg har sluttet å røyke, sluttet å gå på ski og føler meg endelig voksen.
Datter (10) liker å gå på ski. Hun har heldigvis en far.

Jeg er veldig glad i kjøre slalom og liker meg på langrennsskitur så lenge det ikke er bakglatt og ikke sånn kjempe-halse-etter-for-langt. Type tursekk og stødige ski med stålkanter og skinn i sekken, og varm drikke og niste i sekken - helst noe varmt.
Jeg kjørte mye mer slalom før jeg hadde barn, da bodde jeg sørover i europa og hadde god tilgang på alpene og helger å kaste bort Jeg har også gått mye langrennsturer uten at det har vært noen barn med i bildet, både alene og med andre. Og med hund (DET er gøy det, dobbeltspann f.eks!!)

Jeg er oppvokst med skibakke bak huset omtrent hele livet (Selv om vi bodde mange forskjellige steder) og flere fedre i gata som var med og lagde hopp og løyper og sånt til oss. Masse ski- og snølek.

Jeg er også glad i en skikkelig aketur, jeg, og leke og base i snøen og lage snømenn og snøhule. Og den gleden jeg opplever av å være ute og i naturen har jeg tenkt å prøve så godt jeg kan å overføre og lære til lillegutt.
Det er jo så herlig!!