Min nabo har for øyeblikket en særdeles ustelt hage. Hun har fått godkjent fradeling, og er i gang med en byggesak for å få satt opp et nytt hus på den delen av hagen. Ting tar tid, og jeg vet heller ikke om hun har tenkt til å bygge huset selv, eller selge tomta med rammetillatelse. Uansett, hun har saget ned alle de vakre gamle frukttrærne og bærbuskene som stod der, fjernet alt annet av tidligere beplantning (inkludert en bjørk med fuglekasse med levende blåmeisunger i, da hun sagde det ned), og nå er den delen overgrodd av bregner og ugress. Det kommer ikke til å bli satt i gang noen bygging i sommer, så det kommer nok til å stå slik framover en stund. Det er en bratt tomt, som stiger oppover fra vår eiendom, så vi ser rett på den fra vår uteplass. Uansett, problemet er ikke bregnene og ugresset, eller at hagen nå ser ustelt ut, men tanken på det ikke så rent lite ruvende huset hun har søkt om å få bygge (tomannsbolig) svært nær inntil oss, som vil ha innsyn direkte i vår hage og hus, og ta en hel del av sola. Jeg hadde foretrukket at hagen ble slik den er nå, en jungel, et eldorado for bier og andre insekter, rådyr, fugler og annet liv, framfor et nybygg med en striglet hage rundt. Så jeg nyter den uryddige nabohagen så lenge det varer. Dessuten er det ikke noe jeg har noe med (utover byggesaken selvsagt, som vi har uttalt oss om). At hagen hennes er overgrodd går i svært liten grad ut over oss, sammenlignet med de framtidige planene. Det står ikke stort bedre til på naboeiendommen nedenfor, hvor det store gamle huset er leid ut til studenter. Men det ser vi ikke så godt, siden det er nedefor oss.
Selv har vi en middels organisert hage, men driver da også en evigvarende, jevn krigføring mot skvallerkål, engkarse, lønn, bringebærris, løvetann og annet ugress. Vi holder det noenlunde i sjakk til vanlig, og tar et skippertak når vi har kapasitet, men så snart vi er bortreist ei uke eller to, som vi gjerne er midt på sommeren, blir det jammen litt av en jungel her også. Slik får det bare bli, og den av naboene som måtte ha meninger om det får ta seg en bolle og se en annen vei, til vi har overskudd, energi og tid til å gjøre noe med det. Hvis noen begynner å påpeke det (særlig hun med byggesaken) kan det godt hende det tar lenger tid. Men heldigvis er de fleste rundt oss både hyggelige og forståelsesfulle, og bortsett fra pensjonisten på ene siden, som holder på i hagen absolutt hele dagen og elsker det, har alle hver sine perioder hvor det sklir litt ut. Vi bor et sted hvor det er ganske fuktig, og veldig frodig, og det tar ikke lang tid før det gror igjen. Og robotgressklipper skjer ikke.