Fifty Shades of Grey-serien

Absolutt!

Ja, mannesynet er ikke spesielt mye bedre enn kvinnesynet, nei.

Men det er jo åpenbart et marked der ute for lettlest, sexifisert litteratur, siden man kan komme unna med noe så dårlig. Noe av det verste jeg synes med bøkene er at språket er så dårlig, det er kjedelig, repetitivt og fryktelig lite variasjon. Hvor mange ganger tok hun tak i hans mørke hår med begge hendene når de hadde sex, liksom. Gådd, finn på noe annet neste gang, liksom, eller i det minste beskriv det på en annen måte! Jeg kan glatt lese lettlest litteratur, type chick lit, men det hjelper om språket er levende og variert.

Jeg elsker personene likevel. Jobben for å lære seg å være åpen mot hverandre og alt det der er så fint.

Nei, Bæret, du få'kke _lov_ for jeg vil ikke lese disse bøkene og da kan'ke andre (med intelligens) like dem heller!

Jeg synes det sier mye om Kirsebær (i positiv forstand) at hun klarer å se forbi dårlig skriftspråk og dårlige sexscener og se gleden i at to personer prøver, virkelig prøver, å se hverandre og vokse sammen som personer. Jeg klarte det ikke.

Jeg ser jo bare de bra sakene uansett.
Jeg er en dårlig litteraturanmelder.

Kirsebær skrev:

Jeg elsker personene likevel. Jobben for å lære seg å være åpen mot hverandre og alt det der er så fint.

Jah!

Jeg fikk akkurat en åpenbaring her.

I helgen var det dugnad i velforeningen, og vi var 3 som dukket opp. De andre gikk rundt og mumlet og bannet over dårlig oppmøte og sånn, mens jeg var mest glad for at jeg fikk den gode spaden for en gang skyld.

Jeg skjønner at jeg aldri kunne anmeldt noe som helst. ikke bøker eller velforeninger eller noe. :selvinnsikt:

Kirsebær skrev:

Jeg fikk akkurat en åpenbaring her.

I helgen var det dugnad i velforeningen, og vi var 3 som dukket opp. De andre gikk rundt og mumlet og bannet over dårlig oppmøte og sånn, mens jeg var mest glad for at jeg fikk den gode spaden for en gang skyld.

Jeg skjønner at jeg aldri kunne anmeldt noe som helst. ikke bøker eller velforeninger eller noe. :selvinnsikt:

Du er en sånn som jeg flirer litt hoderystende av mens jeg ønsker at jeg selv hadde evnen. 😀

Jeg har nå lest halvparten av den første boken, og jeg tror nok jeg kan se det Kirsebær snakker om. Personene er ikke så halvgale, genren tatt i betraktning. (Og sånn politisk/moralsk sett er dette langt, langt bedre enn Twilight, som det jo i utgangspunktet var basert på.) Men jeg synes det er så hjelpeløst dårlig skrevet at jeg får helt vondt i meg.

Skilpadda skrev:

Jeg har nå lest halvparten av den første boken, og jeg tror nok jeg kan se det Kirsebær snakker om. Personene er ikke så halvgale, genren tatt i betraktning. (Og sånn politisk/moralsk sett er dette langt, langt bedre enn Twilight, som det jo i utgangspunktet var basert på.) Men jeg synes det er så hjelpeløst dårlig skrevet at jeg får helt vondt i meg.

Jeg har ikke lest Twilight, men er enig med deg. Om du synes den er ok så langt, så bør du kanskje lese resten. Enten ble språket bedre, eller så glemte jeg å irritere meg over det. Jeg ble ihvertfall mer og mer oppslukt i personene.

Hva mener du forresten med politisk og moralsk bedre? Bør jeg lese Twilight om jeg likte disse? :krim- leser:

.......

Apple skrev:

Hva mener du forresten med politisk og moralsk bedre? Bør jeg lese Twilight om jeg likte disse? :krim- leser:

Ingen bør lese Twilight.

Med "politisk og moralsk" tenker jeg på kvinnesynet, og spesifikt synet på hvordan kvinner forholder seg til kontrollerende og borderline psykopatiske menn. Jeg synes Bella i Twilight er en fryktelig dårlig rollemodell for både unge jenter og voksne damer, og at den "romantiske" historien er mer en skremmende illustrasjon av hvor lett det kan være å manipulere en forelsket og uerfaren tenåring dersom man er sjarmerende, erfaren og skruppelløs nok. (Jeg skrev en lengre rant i den eksterne bloggen min, om du er interessert.)

Og til tross for at Ana her er nesten like uerfaren som Bella, har hun adskillig mer ben i nesen og evner i adskillig større grad å sette ned foten og definere egne grenser. Og selv om Christian er "damaged", kontrollerende og dessuten mye mektigere enn Ana på alle måter, er han mer sympatisk og villig til å se henne som en likeverdig partner enn det Edward i Twilight gjør. (Dessuten taler det til hans fordel at han ikke faktisk ønsker å drepe kjæresten sin, og heller ikke legger ansvaret på henne for å ikke friste ham til å gjøre nettopp det.)

Skilpadda skrev:

(Dessuten taler det til hans fordel at han ikke faktisk ønsker å drepe kjæresten sin, og heller ikke legger ansvaret på henne for å ikke friste ham til å gjøre nettopp det.)

Det var da veldig Pollyannask av deg.
Noterer meg at jeg ikke trenger lese Twilight.

Adrienne skrev:

Det var da veldig Pollyannask av deg.

Jeg er kanskje ikke like flink som Kirsebær, men jeg kan tenke positivt jeg også.

Kanskje vi skal døpe om Pollyannask til Kirsebærsk?

Ok. Ikke Twilight altså. Men mulig jeg nå har blitt nysgjerrig.

Jeg synes også Ana klarer å ta vare på seg selv. Det ser vi også mer av etterhvert. Og Christian som kompromisser.