Hører dere på Serial? Og er egentlig konseptet greit?

For EN gangs skyld er jeg tidlig ute og har hørt på denne nå verdens mest nedlastede podcast fra egentlig før første episode (den ble sendt som en teaser på This American Life).

Og som alle andre så ble jeg hektet. Det var først forrige uke jeg forstod at serien ikke er ferdig produsert enda, de vet ikke hvordan det vil gå.

Mer om den her (anmeldelse fra oktober): http://www.aftenposten.no/kultur/anmeldelser/Hostens-krimsnakkis-Podcasten-Serial-7754309.html

og fra denne helgen: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/En-virkelig-thriller-7795623.html

Det vil si at de ripper opp en 15 år gammel mordsak, sår tvil om vitneforklaringer og vitnenes motiver, snakker om det de som da var ungdommer drev med (mye "hanging around and getting high"). Og de aner ikke om de kommer til å komme noen vei.

Så hektet jeg enn er, jeg er ikke sikker på om jeg syns det er greit.

Hører dere på denne? Hva syns dere?

Hører på den, er hekta, og har ikke reflektert over om det er greit.

Men jo, jeg tror det. Det er tydeligvis lov å bli anonymisert om man vil (som Katy). Og jeg tenker det må være viktig i forhold til rettssikkerheten, at det man sier og gjør i en rettssak kan bli endevendt mange ganger, og kritisert.

For øvrig tipper jeg at siste setning i siste episode blir "I don't know. I really don't know."

Ja, tja. Jeg har ikke kommet så langt ennå, så jeg vet ikke helt hva jeg syns om etikken i den ennå. Men hadde det vært anderledes om det var en magasinartikkel? Avisartikkel? Eller får den større medfart fordi det er en podcast?

Det er hvertfall spørsmål jeg har stilt meg selv. Det er jo flere norske rettsaker som har blitt gjennomgått av presse, og som følge av det, har bitt gjenopptatt. Og det er jo en god ting!

Jeg er dog litt forbauset over at de har fått tilgang på lydfiler fra vitneavhør, og ikke bare transkriberte tekster. Jeg tenkte at når jeg har hørt meg et stykke på vei, skal jeg gå tilbake og høre på tidligere episoder, for å se om jeg føler at de (bevisst eller ubevisst) vrir lytternes sympatier.

Jeg hørte om denne på Ekko, og lastet ned første episode for å sjekke den ut i går kveld. Fikk hørt andre også, og skjønner at jeg allerede er i ferd med å bli hekta. Med forbehold om at jeg har hørt så lite, så har jeg inntrykk av at dette gjøres på en ryddig og ordentlig måte, og da synes jeg etisk sett at det er greit. Jeg tenker at det styrker rettssikkerheten når fakta i en sak kan ettergås på denne måten.

Jeg hører på Serial. Og jeg har kommet til at jeg syns den er grei av flere grunner (og jeg har tenkt en del på dette, altså).

Jeg syns blant annet at den setter fingeren på noe veldig viktig når det kommer til straffedommer - nemlig at tvilen skal komme tiltalte til gode. Utfordringen med rettssystemet, spesielt i USA, er at det går prestisje i å få den tiltalte dømt. Faktisk såpass prestisje at påtalemyndighetene "gjemmer bort" bevis som går i tiltaltes favør. Og det er ikke greit. Overhodet ikke greit.

Det skal være slik at man er uskyldig inntil motsatt er bevist. Og da mener jeg bevist, ikke nødvendigvis 100 %, men heller ikke 51 % sannsynlig at den som er tiltalt har gjort det. Hvis man er i kvalifisert tvil, så skal man ikke dømmes.

Utfordringen med en sak som denne, er at den synes å bygge på indisier og en vitneforklaring, men at det mangler mer håndfaste bevis som knytter den dømte til drapet. Og det er bare ikke nok. Og det er så viktig å få frem at det faktisk er bedre at ti skyldige går fri enn at en skyldig blir dømt.

Jeg er enig i det Gaia skriver. Selv om familien til Hae ikke har medvirket i programmet, så synes jeg at saken legges frem på en respektfull måte.

Jeg har for øvrig hørt på det fra første episode, og liker serien svært godt. Jeg hører masse på podcasts av alle slag, og har gjort det i årevis. Derfor synes jeg det er morsomt at denne podcasten har blitt så populær. Fremtiden til radiomediet ser ut til å være lys, og det er jeg glad for, for jeg er veldig glad i god radio.

Ja, indie, ikke sant?

(Og på tide å grave frem podcastanbefalingstråden igjen, kanskje?)

Jeg synes det er shady.
Men tror det henger sammen med mitt syn på krim i det store og hele. Konseptet med å sette seg ned med en krimbok, serie eller podcast for underholdning, det fatter jeg ikke. Type "gammaldags krim" svelger jeg litt lettere, fordi der er det liksom litt mer mysteriet/gåten som er den røde tråden. Mens det som har slått an de siste årene er så fokusert på selve den kriminelle handlingen. Jeg lar meg ikke underholde av sider opp og ned med beskrivelser og nøyaktige skildringer av voldtekter, tortur, drap,parteringer.Jeg finner ikke annet enn vemmelse i det. Jeg tror også at dypere sett så gjør det noe med vår toleransegrense.
Likevel så kan dette gjemme seg bak det fakta at det er fiksjon. Etter som jeg har skjønt så er ikke Serials fiksjon, men virkelige tragedier, virkelige vitneforklaringer og rettsaker. Anonymisert eller ikke, jeg synes det er ja...shady. Finner ikke bedre ord. Det er en stemme i dette som ikke blir hørt ifht om det er greit eller ikke.
Dersom min datter ble drept og historien rundt den hendelsen skulle gis ut som underholdning 15-20 år etter så tror jeg at jeg hadde spydd.

Må innrømme at jeg ikke har hørt på podcasten, kun hørt om konseptet på P2 og lest linkene.

Imma skrev:

Dersom min datter ble drept og historien rundt den hendelsen skulle gis ut som underholdning 15-20 år etter så tror jeg at jeg hadde spydd.

Men dersom datteren din var dømt for et drap dere begge mente hun ikke hadde utført, hadde du da også spydd om media generelt tok opp saken?

Jeg leser aldri krimbøker, og ser aldri på krim på TV. Men jeg leser og hører gjerne om virkelige saker, om det er noe ved sakens natur eller historie som er interessant eller verdt å sette søkelyset på.

Du kan kalle det underholdning, men dette er noe helt annet enn sånne typiske amerikanske tv-program, hvor man ripper opp i gamle drapssaker kun for underholdningens del, uten noe videre analyse.

Denne podcastserien viser hvor utrolig kompleks en slik alvorlig sak er, den viser hvor tvetydig mange type bevis er, den viser hvordan (amerikansk) politi kan jobbe for å bygge en sak, og det er en diskusjon av hva som skal til for å dømmes for mord. Mye mer enn lettbent underholdning etter min mening.

Imma, har du i det hele tatt hørt på podcasten? Mulig det endrer seg, men jeg syns det er lite fokus på handlingen, grufulle detaljer etc, men mer på rettssystemet, hva som ble fulgt opp og ikke.

Selvsagt er det underholdning, men i sjangeren undersøkende journalistikk. Ikke spekulativ underholdning.

Tallulah skrev:

Imma, har du i det hele tatt hørt på podcasten? Mulig det endrer seg, men jeg syns det er lite fokus på handlingen, grufulle detaljer etc, men mer på rettssystemet, hva som ble fulgt opp og ikke.

Selvsagt er det underholdning, men i sjangeren undersøkende journalistikk. Ikke spekulativ underholdning.

Nei, som jeg skrev i innlegget mitt så har jeg ikke hørt pottdcasten og kan ikke uttale meg om den. Jeg har ikke laget meg en mening om serien, kanskje jeg gjør det, etterhvert. Jeg bare sier at utfra hva jeg har lest om det så er grunntanken min at konseptet er shady. Mye mulig jeg tar feil, men HI spør om konseptet er greit, og utfra mitt ståsted så er jeg usikker på det. Det er min mening her og nå.

Selvsagt helt ok. Det hørtes bare ut som du mente at podcasten var noe helt annet enn det hvert fall jeg har oppfattet den som. Eller mener du at man ikke skal lage undersøkende journalistikk om saker der tiltalte er dømt?

Det som skiller den fra andre journalistiske dokumentarer er at de ikke blir publisert før de er ferdige. Dette er så vidt jeg vet første gang en dokumentarserie blir publisert fortløpende. Det gjør jo noe med lytteren, som vil anta samme holdning til dette som til en annen føljetong. Og siden føljetonger som regel er fiksjon kan det hende at man ikke helt fordypet seg i alvoret i de ekte, menneskelige skjebnene serien skildrer. Det kreves derfor mer av journalisten, for å ikke gjøre det spekulativt. Det er selvsagt en fare, og det kan jo hende jeg skifter mening underveis.

På et mer generelt plan syns jeg det er spennende at podcastformatet har fått en slik popularitet, og at de har greid å finne en form som fenger.

Jeg syns faktisk dette formatet er mye mindre spekulativt enn f.eks. Brennpunkt. Nettopp fordi vi får ta del i journalistens undersøkelser og hvordan hun tviler frem og tilbake.

Jeg syns at man i alt for liten grad går rettssystemet i sømmene på denne måten, og tenker at det er sunt at man gjør det med nettopp en slik sak. Hvor den som er dømt for drapet passer profilen (eks-kjærester og kjærester/ektefeller er typiske mistenkte i slike saker, nettopp fordi de gjerne har et motiv, og fordi det ofte er partneren eller eks-partneren som ER morderen). Hvor man har et relativt troverdig vitne (han sto i fare for å bli dømt for medvirkning, hvorfor i all verden skulle han ellers stå frem?) Men hvor man mangler skikkelige tekniske bevis, og de bevisene man har ikke støtter vitneforklaringen, og hvor man dessuten har sett bort fra andre vitner, som kunne vært den tiltaltes favør.

Jeg har drøftet saken med flere jeg kjenner, hvorav en som jobber i et lignende system. Og, slik saken er fremstilt nå, så skulle han ikke vært dømt. Fordi det er "reasonable doubt" og den skal, skal, absolutt skal, komme tiltalte til gode. Hvor kjipt man enn syns at det er.

(Eller, sagt på en annen måte, det er en grunn til at Øygarden ikke ble dømt for seksuell omgang med et barn under 14 år. Bevisene holdt rett og slett ikke til domfellelse. Samme hvor mye man tror eller ikke tror at overgrepene startet før jenta fylte 14 år.)

Nå er jeg på episode seks.

Jeg syns konseptet er veldig lite spekulativt. Det som slår meg, er at det er en veldig nyttig serie. Alle mulige politiserier har gitt folk et ganske urealistisk syn på både hva man kan bevise, hvor mye det er normalt å huske og hvordan politiet arbeider. Det er også nyttig å sette søkelys på hvor enormt viktig det er å følge opp de ulike bevisene, indisiene og tipsene, også de som ikke støtter det man tror. Og hvor vanskelig det kan være, når man er overbevist om noe.

Se bare på den norske saken med den lille piken som politiet mente hadde tatt selvmord, men etter at andre har gravd i saken, viser det seg at politiet har gjort en svært slett jobb og det mest sannsynlig er et drap.

Ingen ny episode klar da jeg skulle løpe til jobb i dag!

Det er Thanksgiving, derfor ingen ny episode denne uken.
Jeg hører på, og synes det er betimelig å reflektere omkring kriminalsaker som underholdning. Men jeg er enig med Gaia i at spørsmålsstillingene er såpass viktige at det er greit at de tas opp. Og jeg synes det er gjort på en veldig real måte.
Det som er spesielt med dette tilfellet er jo den voldsomme oppmerksomheten podcasten har fått.

:fokuserer på det viktigste:

Her er en interessant artikkel om Serial, hvor journalisten har intervjuet tre eksperter på medieetikk:

http://thinkprogress.org/culture/2014/11/20/3595208/the-ethics-of-serial/

“If you’re the victim’s family, you hate that they’re doing this,” said Leff. “But that doesn’t make it unethical. Unfortunately, when you become a crime victim, you become a public figure in a way that you don’t want to be and that you never would have intended.” Unfortunate? Yes. Unethical? Not so much.

A reporter’s only obligation, he said, “is to treat people with dignity and respect, to not take liberties, to not pillage their personal lives for no reason, to not take cheap shots, to give them their fair due. That may sound like a hopelessly traditional approach. But the reporter, in this instance, has done that.”

Hm. Jeg ble virkelig ikke noe klokere av dagens episode.

Kan noen legge ut en lenke?