Grinedag

Har dere dager innimellom der tårene sitter løst? Dager der det skal lite til før tårene kommer, uten at man egentlig er så pæretrist som det kan virke?

Det har jeg, og idag skal det ingenting til før jeg griner.

Veldig mange slike dager. Og på de dagene er det veldig godt å bare være alene hjemme.

Jeg pleier ikke å ha det eller aldri er vel mer rett å si. Derfor ble jeg veldig overrasket over meg selv i dag når tårene bare spratt. Skjønner ikke hva det er med meg.

Jeg griner kun hvis jeg har sovet veldig veldig lite over flere dager. Da sitter impulskontrollen generelt litt løst og jeg kan bli veldig sint, veldig rørt og veldig lei meg for lite.

Ellers er det ikke noe problem.

Ja, jeg har slike dager.
Enkelte dager kan jeg gråte for alt. Ser jeg en trist film, så gråter jeg. Mens andre dager gråter jeg ikke for noe nesten.
Rart.

Imma skrev:

Det har jeg, og idag skal det ingenting til før jeg griner.

Ja, det har jeg.
Noen dager griner jeg bare av synet av ungene mine, og for mer banale og uforklarlige ting, mens andre dager er livet bare til å grine av så da gjør jeg det. Sånn er det i dag.

Ja, jeg har sånne dager. Er i utgangspunktet av den typen som tar lett til tårer (dårlige såpeserier og det som værre er), og noen dager skal det omtrent ingenting til. Men jeg prøver stort sett å beherske meg.

Jeg også, spesielt hvis jeg er alene. Da kan jo Tore på Sporet 😱 utløse en flom her

De er sjeldne, men ja. Eller griner og griner. Mer, følelsen av å være på gråten. Som sagt, de er sjeldne og henger gjerne sammen med at jeg har fått for lite søvn eller er veldig sliten. Jeg har forresten oftere dager hvor jeg "koker i hodet" -

Nei, jeg har ikke det. Jeg tar riktignok lett til tårene når det gjelder triste ting, enten det er filmer, bøker, i begravelser, når noen forteller triste ting eller i andre følelsesladede settinger. Men jeg har ikke dager der jeg gråter for et godt ord, hvis det er det du mener.

Det er sjelden. Jeg gråter nesten aldri.

Med unntak av den dagen jeg leste at kronprinsen hadde fridd til Mette Marit. Da ble jeg så rørt, over at vi hadde en kongefamilie som gav blaffen i konvensjoner og alt sånt, hvor han fant seg en alenemor og ikke en tradisjonell jet-set girl. Det må ha vært en grinedag, jeg er ikke sånn til vanlig.

Ja, jeg har det. Jeg hadde ikke det før jeg fikk barn, men nå har jeg det innimellom. Jeg har en mistanke om at hormoner er med på å bestemme hvilke dager det er, i tillegg til søvnunderskudd/sliten.

Ja det har jeg. Da trøster jeg meg med litt sjokkis og noen blader/serier og så pleier ting å bli rosenrøde igjen.