"Cubus-barn"

Niobe skrev:

Det er ikke noe bedre å lære barna at folk med dyre klær er moralsk forkvaklede forbruksmonstre, enn å lære barn at Cubusklær er for fattigfolk. Det skal ikke sparkes i noen retninger.

Jeg er ikke enig. :kaste brannfakkel: Jeg syns det er utrolig mye verre å sparke nedover enn oppover. Alltid. "Blæææhæææ! Dere er så fattige at dere ikke kan kjøpe dere skikkelige klær." mener jeg er mye verre enn "Å betale flere tusen kroner bare for et merke, er rett og slett idioti.". Ikke minst fordi jeg oppriktig syns at det viktige med klær og andre ting, bør være hvor nyttig og holdbar tingen er, ikke hvem som har produsert klærne/tingen.

Balanse skrev:

Det er nesten litt merkelig, men jeg kan ikke huske at jeg har lest et innlegg av Polyanna før uten å ha nikket enig.

Well, about bloody time, then, darling.

Nei, jeg ser hva dere mener, men jeg fastholder at jeg virklelig tror dette handler mer om folkeskikk enn om hva slags klær man bruker. Men i praksis så er jeg ganske aktiv på å promotere H&M-klær, gjenbruk og arving, altså.

Jeg for min del er lei av at det skal være så innmari likt laveste fellesnevner når det kommer til ting som kan kjøpes for penger jeg. Det er forskjeller på alt hele tiden. Skal man la være å reise på fin ferie på sommeren fordi nabobarna ikke kommer på sånn ferie og dermed kan føle seg fattige? Skal man kvitte seg md hytta fordi en i klassen ikke har hytte og dermed vil føle seg fattig? Skal alle kjøre Fiat fordi det er flere familier i klassen som ikke har råd til Mercedes?

Ikke pokker heller. Jeg kjøper det jeg vil til ungene mine for mine egne penger. Det har så langt ikke forårsaket en eneste kommentar til noen ever at mine unger får noe ikke alle andre får. De er nemlig ikke oppdratt til å blære. Og ikke er de oppdratt til å misunne de som har ting mine unger bare kan se langt etter heller.

Den dagen hele klassen avstår fra å ha selskap i konfirmasjonen fordi min sønn ikke har slekt å invitere så skal jeg si at han ikke får ha svær tv og ps3 og tre datamaskiner. Inntil da så kan han ha akkurat hva han vil uansett hva andre har råd til. Skal det være likhet så skal det nemlig for svingende være likhet også. På alt.

Jeg aner ikke hvordan Sparkjøp- klær ser ut.

Mine barn går noen ganger med rare klær, klær som ikke passer osv. Det gjør de fordi de selv velger hva de vil ha på og kler seg selv hver dag ( fra 2-3 år). Jeg syns det er snålere med velkledde barn som får klærne lagt fram for deg

Det er mye verre å sparke nedover, for de har ikke noe valg.

Å la være å kjøpe ov-mye dyre ting til barna gjør man ikke (bare, ihvertfall) i solidaritet med sine barns mindre bemidlede venner og for å opprettholde et godt sosialt miljø i klassen - selv om jeg syns det er i høyeste grad viktig og relevant - men også for å gi ungene riktige forventninger om hvilket forbruksmønster de kan opprettholde når de skal forsørge seg selv. Da sparer man både seg selv,barn og barnebarn for mye.

Nå kjenner jeg voksne folk med gode lønninger som stadig bommer foreldrene for penger, forskudd på arv m.m. Jeg vet at ingen av de det gjelder fikk særlig mye "økonomisk motstand" i oppveksten av sine foreldre. De manglet aldri noe og fikk før de rakk å savne noe ( å spare til noe gjorde de vel nær aldri). Det har de aldri greid å komme ut av. Trist ( eller patetisk, you choose).

smilefjes skrev:

Ikke pokker heller. Jeg kjøper det jeg vil til ungene mine for mine egne penger. Det har så langt ikke forårsaket en eneste kommentar til noen ever at mine unger får noe ikke alle andre får. De er nemlig ikke oppdratt til å blære. Og ikke er de oppdratt til å misunne de som har ting mine unger bare kan se langt etter heller.

.

Det er da for svingende ikke det dette dreier seg om! Ingen har sagt at du ikke skal kjøpe Merce, hytte eller merkeklær fordi mindre bemidlede ikke har mulighet til det.

Det dreier seg om det harde faktum at mange (ja!) barn blir utstøtt og mobbet fordi de ikke får være med på kjøpekarusselen.

Sonja Sockersöt skrev:

Herlig holdning. 🙄 Trenger det å sparkes i det hele tatt? Holdingene om at andre er idioter fordi de velger eller er annerledes er jo bedritne uansett hvilken retning det sparkes i.

Fikk ikke gitt deg en grønn prikk for det innlegget så her er en.

Vi bor i nabolag med salig blanding av kommunale boliger og store eneboliger i 7millionersklassen (sistnevnte er vel ikke overrepresentert, men dog )

- Jeg har overhørt ungdommer sagt til andre "er dere fattige eller?" , men mine barn - som begge er små har ingen tanker om merker - men en god del om farger og behagelig å bruke.

- Lillebror har en dame i barnehagen som er helt over seg over hvor stilig lillebror er kledd. At han har så mye "festlige " klær. Han har (takket være forumliv) masse klær som er "merkeklær" - og jeg kjøper endel av det. Ikke fordi Cubus nødvendigvis er så innmari kjipt, men fordi jeg ikke finner noe der.

Jeg snakker ikke stygt om hva andre velger å ikle ungene sine.

Fanden: hva er din løsning på problemet da?

Sonja Sockersöt skrev:

Herlig holdning. 🙄 Trenger det å sparkes i det hele tatt? Holdingene om at andre er idioter fordi de velger eller er annerledes er jo bedritne uansett hvilken retning det sparkes i.

Det beste hadde selvsagt vært om vi alle sammen kunne sitte i ring og holde hender og være snille mot hverandre og lykkelige hele tiden.

Slik er det altså ikke. Og i valget (legg merke til uthevingen) mellom å sparke oppover og sparke nedover (legg merke til at jeg svarte på et innlegg hvor det ble påstått at disse to var likestilte), så mener jeg det alltid alltid alltid bedre å sparke oppover.

Forøvrig mener jeg jo at det er ganske idiotisk å betale tusenlapper ekstra for et klesplagg, bare fordi det har et bestemt merke. Du må gjerne prøve å argumentere mot dette ståstedet, men det ståstedet har jeg altså.

vestlandsfanden skrev:

Det er da for svingende ikke det dette dreier seg om! Ingen har sagt at du ikke skal kjøpe Merce, hytte eller merkeklær fordi mindre bemidlede ikke har mulighet til det.

Det dreier seg om det harde faktum at mange (ja!) barn blir utstøtt og mobbet fordi de ikke får være med på kjøpekarusselen.

Da er løsningen å oppdra barn til å ikke mobbe, ikke å droppe merkeklær. Dropper man merkeklær så dukker det bare opp en annen parameter å mobbe etter. Kjøpekarusell og klær og denslags har virkelig ikke mye med mobbing og dens eksistens å gjøre altså. Det er kun et symptom, ikke en årsak.

Sonja Sockersöt skrev:

Kan ikke alle bare være venner? :enkel:

Neppe. :leser tråden:

Sånn uten at det egentlig har så mye med saken å gjøre, reagerer jeg vel mest på de som til enhver tid prater om at de har så dårlig råd (og som ut fra jobb og inntekt nok har det) som kjøper barneklær "over evne" - det forstår jeg ikke.

Bauche skrev:

Sånn uten at det egentlig har så mye med saken å gjøre, reagerer jeg vel mest på de som til enhver tid prater om at de har så dårlig råd (og som ut fra jobb og inntekt nok har det) som kjøper barneklær "over evne" - det forstår jeg ikke.

I min oppvekst var det ofte barn av mindre bemidlede familier som var raskest ute med det nyeste innen moteklær. Jeg har en viss forståelse for det, selv om det ikke er direkte lurt.

smilefjes skrev:

Da er løsningen å oppdra barn til å ikke mobbe, ikke å droppe merkeklær. Dropper man merkeklær så dukker det bare opp en annen parameter å mobbe etter. Kjøpekarusell og klær og denslags har virkelig ikke mye med mobbing og dens eksistens å gjøre altså. Det er kun et symptom, ikke en årsak.

Ja, det handler om manglende forståelse og aksept for annerledeshet, samme hva denne måtte bestå i. Foreldre som sparker oppover bidrar også negativt i den forstand.

Bauche skrev:

Sånn uten at det egentlig har så mye med saken å gjøre, reagerer jeg vel mest på de som til enhver tid prater om at de har så dårlig råd (og som ut fra jobb og inntekt nok har det) som kjøper barneklær "over evne" - det forstår jeg ikke.

Enig. Og noen ganger har de objektivt sett en ganske pen bruttoinntekt 😀

vestlandsfanden skrev:

Det er da for svingende ikke det dette dreier seg om! Ingen har sagt at du ikke skal kjøpe Merce, hytte eller merkeklær fordi mindre bemidlede ikke har mulighet til det.

Det dreier seg om det harde faktum at mange (ja!) barn blir utstøtt og mobbet fordi de ikke får være med på kjøpekarusselen.

Kutter man ut merkeklær så finner de noe annet å mobbe for. Vil man mobbe noen , så finner man alltid på noe å mobbe for også.

Jeg har vært med i en et forum for hovedfagsstudenter innen ulike fagområder da jeg studerte - der var det sosiologene som mente at dette var på grensa til en opplest sannhet - at de "fattige" kjøpte dyre mobiltelefoner etc. Jeg husker jeg ble innmari provosert av dette da jeg studerte.

smilefjes skrev:

Jeg for min del er lei av at det skal være så innmari likt laveste fellesnevner når det kommer til ting som kan kjøpes for penger jeg. Det er forskjeller på alt hele tiden. Skal man la være å reise på fin ferie på sommeren fordi nabobarna ikke kommer på sånn ferie og dermed kan føle seg fattige? Skal man kvitte seg md hytta fordi en i klassen ikke har hytte og dermed vil føle seg fattig? Skal alle kjøre Fiat fordi det er flere familier i klassen som ikke har råd til Mercedes?

Ikke pokker heller. Jeg kjøper det jeg vil til ungene mine for mine egne penger. Det har så langt ikke forårsaket en eneste kommentar til noen ever at mine unger får noe ikke alle andre får. De er nemlig ikke oppdratt til å blære. Og ikke er de oppdratt til å misunne de som har ting mine unger bare kan se langt etter heller.

Den dagen hele klassen avstår fra å ha selskap i konfirmasjonen fordi min sønn ikke har slekt å invitere så skal jeg si at han ikke får ha svær tv og ps3 og tre datamaskiner. Inntil da så kan han ha akkurat hva han vil uansett hva andre har råd til. Skal det være likhet så skal det nemlig for svingende være likhet også. På alt.

Jeg synes jeg har lest dette i ganske mange diskusjoner nå.

Jeg synes det er helt greit om de dropper å lage mors- og farsdagskort på skolen i solidaritet med dem som ikke har mor eller far. Jeg synes det er helt greit å kjøpe noe de fleste kan ha råd til. Jeg synes det generelt er greit å tenke på at valgene jeg tar kan ha en virkning på andre, og at jeg lar kunnskapen om virkningene påvirke valgene.

Å ha en generell bevissthet om at om jeg kjøper diamantring til jenta mi på 11 år, så er jeg med på å drive forbrukskarusellen enda litt oppover.

Og jeg tror barn har så inderlig godt av å ønske seg noe. Å ikke ha alt. Det er jo stadig tråder om at man ikke vet hva man skal gi til toåringen eller fireåringen. Ringer det ikke en bjelle når barn allerede i den alderen har alt de trenger, alt man komme på at de kanskje trenger og alt man kan komme på at de har glede av. Jeg ser det selv - hva skal vi kjøpe til snart-to-åringen? Svaret vårt blir ingenting. Han trenger virkelig ikke og har ikke glede av enda flere ting.

Dette er en generell holdning. Kjøpekarusellen er så voldsom, og vi oppdrar en generasjon hvor mange er vant til å ha alt det beste og nyeste, ofte uten å anstrenge seg overhodet. Er det slike barn vi vil ha?