"Cubus-barn"

Oslo78, barn kan godt ønske seg noe selvom de har for eksempel dyre klær. Noe de med lite penger kanskje har, men det er aldri stuereint å foreslå solidarisk tankegang da. Solidarisk tankegang er gjerne noe som dreier seg om at de med mye penger skal la være å bruke dem, mens de med andre ressurser ikke trenger tenke på de som ikke har.

Sonja Sockersöt skrev:

Man kan være uenig i valg og prioriteringer og likevel respektere at andre gjør det slik.

Hva betyr "respektere" i denne settingen? Må jeg for eksempel "respektere" at naboen syns det er helt greit å kaste all søpla si samfengt i restavfallet uten å kildesortere? Fordi det er hans valg, og han prioriterer å gjøre det slik? Eller kan jeg aller nådigst (eller skulle jeg skrevet "med respekt å melde" ) få lov til å si at jeg finner det fullstendig idiotisk, og at jeg mener han definitivt burde tenke seg litt mer om? Eller sparker jeg da nedover? Eller oppover? Eller bortover?

Jeg synes at dette med klær, utstyr og kjøpepress hos barn og unge like mye er et spørsmål om at det er så snevert hva som godtas som kult som at det nødvendigvis er så dyre ting. Jeg synes faktisk det bare er marginalt bedre om man MÅ ha en lue fra HM for å være in som at det pushes jakker til flere tusen kroner. Jeg skjønner at det er et problem for flere å gi barna det som "kreves" når det er dyrt, men det er et like stort problem at man må ha noe i form av ting for å få lov til å være med.

Lille meg skrev:

Jeg er ikke enig. :kaste brannfakkel: Jeg syns det er utrolig mye verre å sparke nedover enn oppover. Alltid. "Blæææhæææ! Dere er så fattige at dere ikke kan kjøpe dere skikkelige klær." mener jeg er mye verre enn "Å betale flere tusen kroner bare for et merke, er rett og slett idioti.". Ikke minst fordi jeg oppriktig syns at det viktige med klær og andre ting, bør være hvor nyttig og holdbar tingen er, ikke hvem som har produsert klærne/tingen.

Vi snakker om unger her. På hvilken måte er det bedre for et barn å bli mobbet for at mor kjøper dyre klær til deg enn å bli mobbet for at mor kjøper billige klær?

Smilefjes: Jeg er nok grunnleggende uenig med deg når det gjelder bruk av penger. Jeg er nok grunnleggende uenig med de fleste i landet egentlig, så det er nok meg som er rar, ikke deg.

Bill. mrk: Har telefon fra 2003, tenker ikke å bytte den ut før den ikke virker lenger, har ikke flatskjermtv, bruker 500 kr i året på klær til meg selv (max), osv. Jeg er relativt anitmaterialistisk og mener Norge er på vei helt feil vei med et voldsomt fokus på "kjøp av lykke". Vi har et vanlig hus, en vanlig (dog 10 år gammel) bil, reiser på vanlige ferier (men i den billigere delen av skalaen), osv, så vi er ikke bohemer. Vi tror bare at kjøpekarusellen ikke er så sunn og prøver å holde igjen på de punktene det er gjennomførbart.

Jeg er ikke enig med dem som tror man kan oppdra barn fra å være opptatt av merkeklær og statussymboler. Jeg tror barn og ungdom alle steder måler hverandre ut fra ytre faktorer som klær, utseende, ferdigheter og rangerer hverandre ut fra det. Det varierer nok fra sted, gruppe og klasse hva som blir vektlagt, men jeg har vanskelig for å tro at dyre klær aldri har noe å si for hvor man befinner seg i det sosiale hierarkiet.

Så er spørsmålet hvilket ansvar vi som voksne har for å dempe presset og minske ulikhetene. Jeg har ingen løsning, men tenker at man kan veksle mellom dyrt og billig, arveklær og selvlagde klær. Reparere klær som blir ødelagt. Kjøpe diskrete merkeklær og generelt bevisstgjøre barn på verdien av penger (selv om man har mye).

Om man må ha noe for å få bli med er jeg helt enig i at det er et problem. Jeg tror ikke løsningen da er å fjerne tingen, man må fikse holdningen.

smilefjes skrev:

Om man må ha noe for å få bli med er jeg helt enig i at det er et problem. Jeg tror ikke løsningen da er å fjerne tingen, man må fikse holdningen.

Men hvordan fikser man holdningen til en innvandrergutt med fem søsken hvor mor handler alt på loppemarked som ser at alle rundt ham har merkeklær, dyre biler, hytter og reiser på ferier til steder han bare kan drømme om. Han blir kanskje ikke direkte mobbet, men det gjør noe med en aldri å være i nærheten av å få det alle andre har.

Katta skrev:

Jeg synes at dette med klær, utstyr og kjøpepress hos barn og unge like mye er et spørsmål om at det er så snevert hva som godtas som kult som at det nødvendigvis er så dyre ting. Jeg synes faktisk det bare er marginalt bedre om man MÅ ha en lue fra HM for å være in som at det pushes jakker til flere tusen kroner. Jeg skjønner at det er et problem for flere å gi barna det som "kreves" når det er dyrt, men det er et like stort problem at man må ha noe i form av ting for å få lov til å være med.

Det synes jeg er et godt poeng, nettopp at det lett blir så viktig å ha de "riktige" tingene for å føle seg med, og at det som er "riktig" er så utrolig snevert. Uavhengig av prislapp.

Teofelia skrev:

Vi snakker om unger her. På hvilken måte er det bedre for et barn å bli mobbet for at mor kjøper dyre klær til deg enn å bli mobbet for at mor kjøper billige klær?

Jeg syns det er bedre å lære barn at det er dumt å kjøpe dyre merkeklær bare pga merket, enn å lære barna at de som kjøper Cubus-klær er fattigfolk. Det beste er selvsagt å la ungene gjøre sine egne erfaringer.

Selv har jeg ingen interesse av påstå til ungene at klær på noen som helst vis skaper folk. Det er så fjernt for meg, at jeg kan ikke få sagt det.

Cubusklær gjør ikke barna likere, det finnes jo mange andre sosiale/økonomiske markører enn klær. Jeg kjenner f.eks 13-åringer med loppis-sykkel til 75 kroner, jeg kjenner 13-åringer med el-sykkel til 18000 kroner. Noen barn har langrennsutstyr, slalomutstyr og snowboard. Andre barn har bare rompeakebrett når det er skidag på skolen.
Min 13-årige datter danser ballett. Hun satser skikkelig, det koster henne mange timers trening per uke, det koster oss foreldre rundt 30 000 kroner i året. Hun går gjerne i klær fra Cubus.

Lille meg skrev:

Jeg syns det er bedre å lære barn at det er dumt å kjøpe dyre merkeklær bare pga merket, enn å lære barna at de som kjøper Cubus-klær er fattigfolk. Det beste er selvsagt å la ungene gjøre sine egne erfaringer.

At det er bedre å lære ungene fornuftig valg av klær enn å lære dem mobbing av andre, er det vel ikke så vanskelig å være enig i.

Det du derimot sier under, er at det er bedre å mobbe noen fordi de har mye penger enn fordi de har lite, og det er virkelig noe ganske annet.

Lille meg skrev:

Jeg er ikke enig. :kaste brannfakkel: Jeg syns det er utrolig mye verre å sparke nedover enn oppover. Alltid. "Blæææhæææ! Dere er så fattige at dere ikke kan kjøpe dere skikkelige klær." mener jeg er mye verre enn "Å betale flere tusen kroner bare for et merke, er rett og slett idioti.". Ikke minst fordi jeg oppriktig syns at det viktige med klær og andre ting, bør være hvor nyttig og holdbar tingen er, ikke hvem som har produsert klærne/tingen.

Jeg har heldigvis ikke merket noe på denslags her hjemme enda. 10-åringen og venninnene er klesinteressert, men det går på stil og ikke på merke. Kjedebutikklær er heldigvis akseptert.

smilefjes skrev:

Skal man la være å reise på fin ferie på sommeren fordi nabobarna ikke kommer på sånn ferie og dermed kan føle seg fattige? .

Akkurat dette kjenner jeg litt på. Vi reiser ofte på ferie. Kjenner noen som aldri gjør det og har ofte fått en følelse av at ungene kanskje ikke skal snakke særlig om det. Det blir feil for meg å nekte barna mine å glede seg over dette, men javisst, det kan snakkes om på ulike måter. Jeg tror barna mine er flinke til å ikke blære seg. Men noen blir tydeligvis såre likevel.

Man bør ikke mobbe uansett. Poneget er vel at noen foreldre har et valg og andre ikke har dette valget. Jeg tror ikke alle foreldre er like bevisst på at alle ikke kan velge. Og at selv om de selv kan velge vil de være med å påvirke barna til dem som ikke har et valg. Jeg kjenner 3.-klassinger som måtte ha Onepiece, det måtte være det riktig merket. Da er det enkelt å kjøpe dette til barna hvis man har råd. Kanskje vil man ikke at eget barn skal føle seg anderledes? Kanakje er man ikke bevisst at man påvirker andre når man velger dyre varianter.

Hattifnatten skrev:

Jeg sier ikke at vi skal tåle det bedre, men at jeg tror selve maktbalansen gjør at det tross alt er lettere å være den bemidlede som blir mobbet enn den ubemidlede.

Mobbing er ikke OK uansett, men hvor lista legges blir gjerne lagt av de bemidlede. Hvorvidt det legges en list i det hele tatt avhenger også litt av hva foreldre ønsker å vise fram med klærne de kjøper til barna sine.

Jeg er ikke uenig at det kan være enklere å tåle sleivspark for foreldrene, men hvem sier at barn av rike foreldre har noe mer valg enn barn av fattige foreldre? Alle barn er i stor grad et produkt av sine foreldre og må leve med de valgene (eller mangel på valg) som foreldrene tar på deres vegne, og hvis et barn føler seg mobbet fordi foreldrene bruker det som "utstillingsvindu", så er det ikke egentlig sikkert at dette barnet har noe mer valgfrihet til å endre på ting enn det barnet av den fattige voksne har.

Jeg skal ikke påstå at det er like vanlig å bli mobbet fordi man har det for fett som det å bli mobbet fordi man har det trangt, men jeg hevder virkelig at for det barnet som befinner seg i sentrum av mobbingen, så spiller det mindre rolle hvilken form mobbingen tar.