Uttaler du ditt navn annerledes på engelsk?

Navnet mitt finnes på engelsk, og det kunne ikke falle meg inn å uttale det på norsk når jeg snakker engelsk.

Om jeg skal presentere meg på engelsk, bruker jeg "den engelske utgaven" av navnet mitt.

Niobe skrev:

Eventuelt Powderwitch. 😉

Det var skrivefeil med overlegg 😉
(har nettopp rettet engelsktentamener, der var det mange fine hekser...)

Det varierer.
Svarte at det finnes på engelsk og uttaler det på en engelsk måte.

Sannheten er at det er et nordisk navn som finnes i utlandet: Ingrid. Ved enkel håndhilsing uttaler jeg det på norsk, dersom de spør igjen uttaler jeg det vel på engelsk. Det oppfattes gjerne bedre/riktigere da.

Mitt navn finnes ikke på engelsk og er tydeligvis ekstremt vanskelig å uttale på engelsk.

Både mitt og mannens navn "virker ikke" utenfor sine respektive hjemland, så det er ingen vits i å si det på noe annet enn norsk. Maltrakteringa får de ta seg av selv.

Skal jeg sjekke inn på hotell el.l., må jeg stave. Tidvis også i Norge. 🙄

Mitt navn finnes ikke på engelsk. Skulle jeg komme i den situasjon at noen engelsktalende hadde store problemer med navnet kan de få kalle meg en engelsk variant som har samme rot som mitt navn.

Mannen min hadde store problemer i USA. Han har et særnorskt navn med ø i fornavnet og ø og å i etternavnet.

guniss skrev:

Gunhild funker i grunn ganske dårlig på engelsk.

Si ikke det. Gammeltanta til mannen flytta til USA i unge år, hun ble hetende "Gønnhild" der borte.

Mitt navn finnes på engelsk. Uttalen er svært forskjellig fra den norske. Jeg presenterer meg og bruker den engelske uttalen når jeg prater engelsk.

Jeg uttaler det ikke, jeg staver det. Eller sier glem det.

Mitt navn er også et nordisk navn som finnes internasjonalt. Pleier å si det på engelsk, det er både enklest og best.

Jenta vår har fått et særnorskt navn med en av de norske bokstavene i fornavnet. Lurer litt på hva hun kommer til å ville bruke/si når det blir aktuelt. Navnet hennes har en tvillingversjon som fungerer bedre på engelsk, går muligens an å bruke den versjonen i utlandet.

Mitt navn finnes ikke på engelsk og jeg uttaler det på norsk.

Det finnes faktisk et tysk firma med filialer i andre europeiske land med mitt navn, så det fungerer tydeligvis på noen andre språk.

Navnet mitt er opprinnelig engelsk, men med en E istedet for I som jeg har. Uttaler det som det engelske, men med I istedet for E.

Navnet mitt er like engelsk som norsk, så det har aldri vært noe problem. En tykk L i begynnelsen av navnet er forskjellen på uttalen. Etter mine år i Usa så har jeg hatt mange skandinaviske venner, og det har blitt mange rare uttaler på navn gjennom årene. Men, man venner seg fort til det også. Vi brukte norsk uttale når vi snakket skandinavisk sammen og engelsk variant når vi snakket engelsk sammen. Egentlig itteno`problem.

Finnes på engelsk, er opprinnelig latinsk, og uttales på engelsk når jeg snakker engelsk, men forskjellen er ikke veldig stor fra den norske uttalen.

Begge deler, jeg sier det på norsk måte men sier at det er den norske varianten av ....

Jeg "oversetter" navnet mitt til en nærliggende engelsk versjon.

rajraj skrev:

Jeg "oversetter" navnet mitt til en nærliggende engelsk versjon.

"Ray-Ray"?

Skilpadda skrev:

"Ray-Ray"?

Ray Ban.

Jeg er nødt til det, siden "r" uttales annerledes på begge språkene. Da jeg skulle gi barna mine navn var jeg veldig opptatt av at navnene ikke skulle uttales så veldig forskjellig på de to språkene. Emilia går greit, men Daniel uttales annerledes. Det blir ihvertfall ikke et helt annet navn, noe som ville ha skjedd om jeg hadde valgt noe som startet med "J", eller en "e"-endelse til jentenavnet.

Mitt navn finnes på engelsk og jeg uttaler det på engelsk.