Nordmenn sutrer seg til sykmelding

Billa skrev:

Jeg mener så inderlig at aktivitet er så utrolig viktig når man er sykmeldt!

Det mener jeg og!
Men da er vi jo litt tilbake til mulighetene de sykmeldte får til å være i aktivitet.

Billa skrev:

Der er vi veldig ulike som ledere, tror jeg. For å "tjene" på langtidssykmeldte må man jo ikke sette inn vikar, og da vil man jo slite unødig på resten av de ansatte? Hvordan det lønner seg vet ikke jeg, men jeg synes det vanskeligste er å skaffe fagpersonale når noen er borte...

Vel, vi setter inn inn vikar. Men de tjener ofte dårligere enn den som er sykmeldt, og da gjør refusjonen at vi går i pluss.

Jeg har ikke lest hele diskusjonen, og det er helt klart at dette er en sensitiv diskusjon som lett tråkker på noen knær.

Det er likevel et aspekt jeg alltid irriterer meg over, og det er at det virker som om en del tror at for dem som ikke velger sykmelding i gitte situasjoner går alt lekende lett. Jeg kjenner jeg provoseres av utsagn av typen "dem som er så heldige at de er friske og jobber hele svangerskapet" for eksempel. Selvfølgelig - mange er heldigere enn andre, og noen er rett og slett ikke i stand til å jobbe noe særlig når man er gravid, andre trenger mer tilrettelegging enn andre - men jeg våger å påstå at det er ikke en eneste som jobber hele eller nesten hele svangerskapet uten at det blytungt store deler av tiden. Det er ikke sånn at fordi om man ikke har bekkenløsning eller kaster opp, føler man seg helt som før. Det koster store nedprioriteringer, omrokkeringer på familielivet og veldig mange tunge dager å få til noe slikt.

Det er heller ingen som velger å gå ned i prosent uten at prioriteringer gjøres. Det er bevisste valg man tar og ting man ofrer - fordi man ikke mener at staten skal betale for at hverdagen skal gå opp.

Jeg er fullt klar over at de aller aller fleste ikke kommer inn under punktene over. Men jeg skulle ønske det kom tydeligere fram at ganske mange av dem som går gjennom uten særlig mye sykmelding i nesten alle tilfeller ofrer og gjør valg.

Necesario skrev:

Det mener jeg og!
Men da er vi jo litt tilbake til mulighetene de sykmeldte får til å være i aktivitet.

For min del har jeg nå gjort noen grep som forhåpentligvis skal gjøre ting bedre for meg. Men min fysioterapeut sier også at mine smerter ikke direkte er knyttet opp mot overvekt. Men det er jo et totalbilde her. Men da jeg gikk ned 40 kg sist, og trente 4-5 ganger i uka - så endret dessverre ikke sykdomsbildet seg så alt for mye. 🙁
Jeg har også prøvd ut både gradert og aktiv sykmelding, før det endte i full sykmelding - og nå søknad om yrkesrettet attføring.

Kjære deg, jeg er ikke i tvil om at du har prøvd en rekke grep, og jeg mener ikke å påstå noe annet heller. Inne i mellom blir jeg bare så engasjert over å oppleve at unge mennesker som (på grunn av ryggen) er ute av arbeidslivet i årevis ikke så mye som har tenkt på å trene underveis. Og når jeg mener aktivitet er viktig, så tenker jeg på hjemmebane også. I egen regi, ikke bare som krav fra NAV. Jeg synes ikke vi stimuleres nok til å ta ansvar for egen helse, og er litt redd for at det er konsekvens av krav om at det offentlige Norge liksom skal fikse og ordne absolutt ALT for oss til slutt...

apan skrev:

Det er likevel et aspekt jeg alltid irriterer meg over, og det er at det virker som om en del tror at for dem som ikke velger sykmelding i gitte situasjoner går alt lekende lett.

Akkurat det har jeg også tenkt på flere ganger. Jeg har mange ganger på jobb (nå som gravid, f.eks) blitt omtalt som "så heldig" som er så frisk og rask, mens sannheten er jo at det kommer ikke av seg selv. Jeg er til tider dønn sliten.

Hasselnøtt skrev:

Akkurat det har jeg også tenkt på flere ganger. Jeg har mange ganger på jobb (nå som gravid, f.eks) blitt omtalt som "så heldig" som er så frisk og rask, mens sannheten er jo at det kommer ikke av seg selv. Jeg er til tider dønn sliten.

Man er selvsagt heldig fordi man ikke har bekkenløsning, ikke kaster opp og ikke har risikosvangerskap, men det er tungt eller blytungt store deler av svangerskapet for de aller fleste, det er jeg helt sikker på.

Necesario: Du gjør denne diskusjonen veldig personlig, så det er vanskelig å diskutere på generelt grunnlag her. :lusker ut igjen:

007 skrev:

Necesario: Du gjør denne diskusjonen veldig personlig, så det er vanskelig å diskutere på generelt grunnlag her. :lusker ut igjen:

Mulig det. Men jeg kommer også med eksempler som ikke angår meg i det hele tatt, men som jeg har erfaring ifra gjennom jobben min.
Dessuten er det vel mange her som snakker ut i fra egenerfaring? Både når det gjelder graviditet og egen sykdom.

Men jeg har slettet en del av de personlige tingene nå. Det er ikke så enkelt å svare nøytralt på alt når det går direkte på ting som angår seg selv.

Det er klart man må trekke inn ting man har tenkt på og erfart selv, men det blir vanskelig hvis alt vi forsøker å diskutere generelt blir tatt som et personlig angrep på en selv og ens egen sykmelding. Da sporer vi av hele tiden. Ift mitt siste innlegg ang graviditet for eksempel; det er på en måte ikke noen vits i at en som kastet opp i 40 uker svarer snurt "synes du ikke at jeg skulle vært sykmeldt?". Selvsagt synes jeg det, det er da ikke slike tilfeller som må sies å være grensetilfeller. Alle og enhver er jo enig om at i et slikt tilfelle er det faktisk ikke mulig å jobbe. Likevel må det være lov å stille spørsmålstegn rundt sykmeldingene til andre gravide. På samme måte tenker jeg ift sykmelding av dem med kroniske smerter, psykiske problemer, familieforhold og whatever - hvis det skal gå an å diskutere hvordan sykelønnsordningen i Norge fungerer idag, kan vi ikke hele tiden trekke inn alle dem som helt klart SKAL være sykmeldt. Det er ikke der jobben må gjøres.

apan skrev:

Det er klart man må trekke inn ting man har tenkt på og erfart selv, men det blir vanskelig hvis alt vi forsøker å diskutere generelt blir tatt som et personlig angrep på en selv og ens egen sykmelding. Da sporer vi av hele tiden. Ift mitt siste innlegg ang graviditet for eksempel; det er på en måte ikke noen vits i at en som kastet opp i 40 uker svarer snurt "synes du ikke at jeg skulle vært sykmeldt?". Selvsagt synes jeg det, det er da ikke slike tilfeller som må sies å være grensetilfeller. Alle og enhver er jo enig om at i et slikt tilfelle er det faktisk ikke mulig å jobbe. Likevel må det være lov å stille spørsmålstegn rundt sykmeldingene til andre gravide. På samme måte tenker jeg ift sykmelding av dem med kroniske smerter, psykiske problemer, familieforhold og whatever - hvis det skal gå an å diskutere hvordan sykelønnsordningen i Norge fungerer idag, kan vi ikke hele tiden trekke inn alle dem som helt klart SKAL være sykmeldt. Det er ikke der jobben må gjøres.

Nå har jeg gått igjennom alle mine innlegg her i tråden, og jeg synes ikke jeg har dratt fram ekstremt mye om MEG. Men jeg har prata en del om min opplevelse av å feks jobbe i en kommune. Både som leder og sykmeldt.

Men om mine synspunkter har gjort det vanskelig å diskutere så beklager jeg det, men jeg synes da det ser ut som om mange har klart det ganske fint likevel.

Necesario skrev:

Nå har jeg gått igjennom alle mine innlegg her i tråden, og jeg synes ikke jeg har dratt fram ekstremt mye om MEG. Men jeg har prata en del om min opplevelse av å feks jobbe i en kommune. Både som leder og sykmeldt.

Men om mine synspunkter har gjort det vanskelig å diskutere så beklager jeg det, men jeg synes da det ser ut som om mange har klart det ganske fint likevel.

Jeg tenkte ikke spesielt på deg, jeg reflekterte bare litt rundt det å dra frem personlige erfaringer i tråden. Ingen av oss klarer unngå det helt.

Klart man drar fram egne erfaringer, uten blir det ofte vanskelig å mene noe som helst. Sagt på en annen måte, man mener gjerne mest om de tingene man har erfaring fra, gjør man ikke?

Her har også vært snakk om de som ikke velger sykemelding, som velger å gå på jobb uansett vær og vind hadde jeg nær sagt. Er ikke så veldig fordel for de som skal jobbe sammen med dem det heller. Det kan også oppleves veldig belastende. For ikke snakk om å jobbe sammen med noen som er deprimert, eller utbrent og møkka lei av jobben sin. Det er ikke bare den som er "syk" som har følelsen av å tråkke rundt i sirup, men også de som jobbe sammen med dem. Og for da å ikke forringe det psykososiale miljøet enda mer er det kanskje riktig å sykmelde seg/be om sykemelding i en periode?

Perhonen skrev:

Her har også vært snakk om de som ikke velger sykemelding, som velger å gå på jobb uansett vær og vind hadde jeg nær sagt. Er ikke så veldig fordel for de som skal jobbe sammen med dem det heller. Det kan også oppleves veldig belastende. For ikke snakk om å jobbe sammen med noen som er deprimert, eller utbrent og møkka lei av jobben sin. Det er ikke bare den som er "syk" som har følelsen av å tråkke rundt i sirup, men også de som jobbe sammen med dem. Og for da å ikke forringe det psykososiale miljøet enda mer er det kanskje riktig å sykmelde seg/be om sykemelding i en periode?

Jeg tror ikke så mange av dem som ikke velger sykmelding er sånn på jobben? I mitt hode er det soleklart at den dagen du er SÅNN, må du selvsagt ta en sykmelding. Man må kunne mobilisere til å gjøre jobben ordentlig og ikke forsure arbeidsmiljøet. Jeg har aldri tenkt at man ikke klarer å være hyggelig og blid på jobb selv om man er sliten for eksempel - det går vel helst utover livet forøvrig.

Perhonen skrev:

Og for da å ikke forringe det psykososiale miljøet enda mer er det kanskje riktig å sykmelde seg/be om sykemelding i en periode?

Er man møkka lei og demotivert, burde man jo strengt tatt heller si opp og finne seg en ny jobb. (Evt snakke med arbeidsgiver om hvordan gjøre situasjonen bedre). Man er jo ikke syk selv om man ikke er motivert.

Hasselnøtt skrev:

Er man møkka lei og demotivert, burde man jo strengt tatt heller si opp og finne seg en ny jobb. (Evt snakke med arbeidsgiver om hvordan gjøre situasjonen bedre). Man er jo ikke syk selv om man ikke er motivert.

Jeg modererer mitt forrige innlegg til å være enig med Hasselnøtt. Altså; er man deprimert eller har andre medisinske plager som gjør at man ikke kan bidra på jobb, er sykmelding riktig, er man møkkalei jobben bør man finne en annen løsning.

apan skrev:

Jeg tror ikke så mange av dem som ikke velger sykmelding er sånn på jobben? I mitt hode er det soleklart at den dagen du er SÅNN, må du selvsagt ta en sykmelding. Man må kunne mobilisere til å gjøre jobben ordentlig og ikke forsure arbeidsmiljøet. Jeg har aldri tenkt at man ikke klarer å være hyggelig og blid på jobb selv om man er sliten for eksempel - det går vel helst utover livet forøvrig.

Problemet er ikke at man ikke klarer å være blid og hyggelig på jobb, men problemet oppstår når man jobber i en bransje der man må være i stadig utvikling, der halve jobben er å se fremover og utvikle seg videre, nærmest daglig og så føler at man ikke har mer å gi. Man har møtt veggen, og der står man uten å komme seg hverken frem eller tilbake. Det skjer med enkelte, og da vet jeg ikke om det å skifte jobb nødvendigvis er det som trengs heller. Og hvor lett er det å skifte jobb hvis man som ufaglært i en alder av 50 år kjører seg fast i et mønster man ikke kommer ut av og ikke har noen annen arbeidserfaring enn den jobben man har stått og gått i i over 30 år? Kanskje trenger man rett og slett en pause. Det som blir viktig er å få hjelp og veiledning til å komme seg tilbake i jobb for å ikke ende opp som uføretrygdet.

Angående personlige erfaringer: Det er klart man trekker frem personlige erfaringer, både vi som har vært syke, og de som er arbeidsgivere her. Vi som har vært syke har selvsagt all mulig god grunn til å være det, og de som har opplevd snyltere på arbeidsplassen sin legger såklart ekstra godt merke til det. Samt at det generelt fører til hodebry når folk blir syke. Derfor etterlyser jeg også mer fakta om statistikken. Hvem er syke, hva lider de av, hva blir gjort på arbeidsplassene, og hva kan gjøres med dem?

Jepp, Kanina. Det blir for enkelt å skylde store deler av statistikken på moral og svinge pisken tror jeg. Klart noen snylter, men man kan ikke gå ut fra at dette gjelder de fleste eller så stort omfang uten å sjekke nærmere.

Og dette med å sjekke ting da. Etter at jeg begynte å bli bedre så står det vel kø i trappa hos klinikken jeg var på av damer som vil sjekke det samme. Det sier meg at det er mange som sliter og som virkelig vil bli bedre. Disse burde jo få hjelp hos fastlegen sin.

Statistikk over sykefravær finnes på NAVs hjemmesider. Der finnes fordeling på kjønn, diagnoser, prosentvis fordeling og utviklingen fra 2001 frem til 2009. Der kan vi blandt annet lese at fravær på grunn av luftveissykdommer (herunder svineinfluensa) har bstått for 1/3 av økningen (i antall dagsverk) det siste året. Psykiske lidelses og muskel/skjelettplager står for resten.