Jeg lar meg irritere …

Jill skrev:

Enn energi? Energi, ennergi eller enersji?

Bokmålsformen er vel enersji, men på Trøndersk sier vi Ennersji.

Jeg sier insiativ og enersji.

Minner igjen om at det ikke finnes uttalenormering på norsk. Det er faktisk lovfestet at elever har rett til å ikke få talespråket sitt rettet på i skolen, og har vært det lenge. Det er nok derfor norske dialekter fortsatt blomstrer såpass som de gjør. Derfor foretrekker i hvert fall jeg å rette flisespikkerenergien min mot et felt som faktisk er normert, nemlig skriftspråket.

Tinetoff skrev:

Jeg sier insiativ og enersji.

Minner igjen om at det ikke finnes uttalenormering på norsk. Det er faktisk lovfestet at elever har rett til å ikke få talespråket sitt rettet på i skolen, og har vært det lenge. Det er nok derfor norske dialekter fortsatt blomstrer såpass som de gjør. Derfor foretrekker i hvert fall jeg å rette flisespikkerenergien min mot et felt som faktisk er normert, nemlig skriftspråket.

Dialekter er viktig!!!!

Tinetoff skrev:

Jeg sier insiativ og enersji.

Minner igjen om at det ikke finnes uttalenormering på norsk. Det er faktisk lovfestet at elever har rett til å ikke få talespråket sitt rettet på i skolen, og har vært det lenge. Det er nok derfor norske dialekter fortsatt blomstrer såpass som de gjør. Derfor foretrekker i hvert fall jeg å rette flisespikkerenergien min mot et felt som faktisk er normert, nemlig skriftspråket.

Det er jeg glad for, du står på orakellista mi.

Men man kan vel være enig i at å ha mange "feil" i uttalen sin ikke akkurat vil hjelpe på skriftspråket heller.

(Jeg mener ikke at barn skal bli rettet på hele tiden altså, ville bare påpeke at det er en sammenheng)

Kirsebær skrev:

Men man kan vel være enig i at å ha mange "feil" i uttalen sin ikke akkurat vil hjelpe på skriftspråket heller.

(Jeg mener ikke at barn skal bli rettet på hele tiden altså, ville bare påpeke at det er en sammenheng)

For eksempel med de/dem. Er det lov å skrive "de" i objektform? Veldig mange både sier og skriver det. Det kan jo hende det er lov også, for alt jeg vet (både han og ham er vel godkjent?), men jeg synes det ser feil ut.

"Vi kjørte de til flyplassen"

Og så er det utrolig mange som feiler på han/ham. 'Klær for han og henne'. Fryktelig irriterende!

Lille*My skrev:

For eksempel med de/dem. Er det lov å skrive "de" i objektform? Veldig mange både sier og skriver det. Det kan jo hende det er lov også, for alt jeg vet (både han og ham er vel godkjent?), men jeg synes det ser feil ut.

"Vi kjørte de til flyplassen"

Det er det som er så vanskelig... Hva er feil uttalelse, og hva er dialekt?
Om jeg skulle sagt den setningen, ville det blitt slik:
"Mi kjørte dæi te flyplassen"

Går jo ikke an å begynne å rette på uttalen der, for det er jo slik vi sier det...

Kirsebær skrev:

Men man kan vel være enig i at å ha mange "feil" i uttalen sin ikke akkurat vil hjelpe på skriftspråket heller.

(Jeg mener ikke at barn skal bli rettet på hele tiden altså, ville bare påpeke at det er en sammenheng)

Nei, jeg er egentlig ikke enig i det. Det som er viktig å lære for alle, er at vi faktisk ikke skriver sånn som vi snakker. (Det er ganske opplysende for noen som snakker en ganske bokmålsnær dialekt å prøve å skrive akkurat det de sier, dæ jammn my som ikke æme!) Det finnes ikke "feil" i uttale etter at man har blitt voksen, det finnes bare dialekt- og sosiolektforskjeller. (Og selvsagt finnes det spesifikke talefeil, som vanskeligheter med r og lesping og sånt.) Men skrivefeil finnes, fordi skriftsystemet må være en forenkling i forhold til det vellet av varianter og lydalternasjoner som finnes i talespråket. Ellers ville det bli fryktelig vanskelig både å forstå og bruke. Det man må lære, er reglene for hvordan denne forenklingen er gjort. Det er på ingen måte nødvendig å få folk til å tro at de går rundt og snakker "feil" for å oppnå dette. :megakjepphest:

Nabojenta skrev:

Deter det som er så vanskelig... Hva er feil uttalelse, og hva er dialekt?
Om jeg skulle sagt den steningen, ville det blitt slik:
"Mi kjørte dæi te flyplassen"

Går jo ikke an å begynne å rette på uttalen der, for det er jo slik vi sier det...

Enig, jeg er finnmarking og vi 'feiler' noe på sånne ting. Men man burde kunne skrive det rett!

Nabojenta skrev:

Det er det som er så vanskelig... Hva er feil uttalelse, og hva er dialekt?
Om jeg skulle sagt den setningen, ville det blitt slik:
"Mi kjørte dæi te flyplassen"

Går jo ikke an å begynne å rette på uttalen der, for det er jo slik vi sier det...

Nei, jeg snakket ikke om andre dialekter, men om de som sier det slik som jeg skrev det, som har ei dialekt hvor man like gjerne kunne si "dem". Som bare ikke vet forskjellen. "Dæi" er det jo uansett ikke aktuelt å skrive (det vil si det blir vel nærmere å skrive nynorsk da, hvor det heter dei)

(der jeg kommer fra ville de sagt "Oss køyrde døm ..." -uten at jeg snakker den dialekta da)

Lille*My skrev:

Nei, jeg snakket om andre dialekter, jeg mener de som sier det slik som jeg skrev det, som har ei dialekt hvor man like gjerne kunne si "dem". Som bare ikke vet forskjellen.

(der jeg kommer fra ville de sagt "Oss køyrde døm ..." -uten at jeg snakker den dialekta da)

Hvorfor snakker du ikke den dialekten?

Tinetoff skrev:

Det finnes ikke "feil" i uttale etter at man har blitt voksen, det finnes bare dialekt- og sosiolektforskjeller.

Men hvis man uttaler et ord helt - OK, jeg kan la være å kalle det "feil", så du ikke slår meg i hodet med kjepphesten din. Men altså, hvis man sier et ord på en veldig uvanlig måte som "ingen" andre bruker, fordi man rett og slett har misforstått ordet, så kan jo det gjøre at man også skriver ordet feil. Nå kommer jeg selvsagt ikke på noen gode eksempler. Kanskje det ikke finnes noen.

Nabojenta skrev:

Hvorfor snakker du ikke den dialekten?

Vi flyttet dit da jeg var elleve. Da var alle i klassa så fokusert på om jeg ikke snart skulle begynne å snakke slik som dem at jeg nektet, av ren trass :sær:

Og endte opp med ei skrekkelig blanding i stedet.

Nabojenta skrev:

Det er det som er så vanskelig... Hva er feil uttalelse, og hva er dialekt?
Om jeg skulle sagt den setningen, ville det blitt slik:
"Mi kjørte dæi te flyplassen"

Det er ikke vanskelig, det er veldig lett. Det er aldri feil. Det eneste som kan karakteriseres som å "snakke feil" er rene talefeil av typen problemer med r og lesping og slikt. Dvs. trekk ved uttalen som omgivelsene dine ikke har.

Prestisje er en helt annen sak. Det er helt klart at visse uttaler og former har mye høyere prestisje enn andre. Men det finnes ingen offisiell norm på dette, og alle utsagn om at det ene eller andre er "feil" å si, baserer seg enten på hva som er feil å skrive, eller rett og slett på ting man føler inni seg.

malena skrev:

Og så er det utrolig mange som feiler på han/ham. 'Klær for han og henne'. Fryktelig irriterende!

Jeg trodde det var helt lov å skrive han, og at ham var en litt gammeldags form. Selv skriver jeg ham, men var nok den eneste i klassen min som brukte den formen.

Lille*My skrev:

Vi flyttet dit da jeg var elleve. Da var alle i klassa så fokusert på om jeg ikke snart skulle begynne å snakke slik som dem at jeg nektet, av ren trass :sær:

Og endte opp med ei skrekkelig blanding i stedet.

Da skjønner jeg!
Jeg synes bare det er så synd at så mange endrer på dialekten sin...
Alle dialekter er vakre på sin måte, og alle burde være stolte av sin dialekt!

Selv synes jeg det høres helt forferdelig harry ut når en Arendalitt er på tv.. Grusomt!! Men jeg er stolt av dialekten min, og vil alltid passe på at jeg snakker "rent" arendalsk..

Skilpadda skrev:

Men hvis man uttaler et ord helt - OK, jeg kan la være å kalle det "feil", så du ikke slår meg i hodet med kjepphesten din. Men altså, hvis man sier et ord på en veldig uvanlig måte som "ingen" andre bruker, fordi man rett og slett har misforstått ordet, så kan jo det gjøre at man også skriver ordet feil. Nå kommer jeg selvsagt ikke på noen gode eksempler. Kanskje det ikke finnes noen.

Ja, det er klart. Når man sier noe som ikke er i tråd med det ens umiddelbare omgivelser sier, så er det feil – altså når man har feilanalysert noe og er den eneste som gjør det. Så lenge man ikke har så høy prestisje selv at andre tar etter. Så snart du har en litt større gruppe som bruker en eller annen form, kan man ikke kalle den feil lenger. (Selv om man godt kan kalle det grusomt irriterende på et personlig plan, jeg får f.eks. grøsninger av vestkantfolk som bruker "de" både i subjekts- og objektsform: "Vi skal se på de!", men jeg aksepterer at det er et trekk ved sosiolekten deres og ikke kan kalles feil så lenge de ikke skriver det.)

Tinetoff skrev:

Det er ikke vanskelig, det er veldig lett. Det er aldri feil. Det eneste som kan karakteriseres som å "snakke feil" er rene talefeil av typen problemer med r og lesping og slikt. Dvs. trekk ved uttalen som omgivelsene dine ikke har.

Prestisje er en helt annen sak. Det er helt klart at visse uttaler og former har mye høyere prestisje enn andre. Men det finnes ingen offisiell norm på dette, og alle utsagn om at det ene eller andre er "feil" å si, baserer seg enten på hva som er feil å skrive, eller rett og slett på ting man føler inni seg.

Du har selvfølgelig helt rett! Igjen...:D

Tinetoff skrev:

(...) Det finnes ikke "feil" i uttale etter at man har blitt voksen, det finnes bare dialekt- og sosiolektforskjeller. (Og selvsagt finnes det spesifikke talefeil, som vanskeligheter med r og lesping og sånt.) Men skrivefeil finnes, fordi skriftsystemet må være en forenkling i forhold til det vellet av varianter og lydalternasjoner som finnes i talespråket. Ellers ville det bli fryktelig vanskelig både å forstå og bruke. Det man må lære, er reglene for hvordan denne forenklingen er gjort. Det er på ingen måte nødvendig å få folk til å tro at de går rundt og snakker "feil" for å oppnå dette. :megakjepphest:

Men sånn som "skjærlighet" og "skjino". Det er jo sånn som små barn snakker, før "kj"-lyden er helt inne. Vi måtte lære oss å snakke riktig. Så kom det vel gjerne en periode med "fjortistale" der man sier "skjæresten min" på tull.
Skal man innføre "skjæreste" (for "kjæreste"), "skjede" (for "kjede") og så heter plutselig Kjell "Skjell"? Skal man bare la det flyte?