Hva er vold?

Så vidt eg har skjønt har dei som jobber på Barnehuset veldig spissa kompetanse på avhør av barn.

nokon skrev:

Så vidt eg har skjønt har dei som jobber på Barnehuset veldig spissa kompetanse på avhør av barn.

Tja. Det varierer. Det er politiet som gjennomfører selve avhørene, Barnehuset stiller med lokalet og tar hånd om en del organisatorisk. Men de fra politiet som gjør avhørene er drivende dyktige det jeg har sett. De bruker samme metodikken som ligger til grunn for barnesamtale-treningen vi gjennomfører i barneverntjenestene i Oslo, med noen små variasjoner.

shute skrev:

Tja. Det varierer. Det er politiet som gjennomfører selve avhørene, Barnehuset stiller med lokalet og tar hånd om en del organisatorisk. Men de fra politiet som gjør avhørene er drivende dyktige det jeg har sett. De bruker samme metodikken som ligger til grunn for barnesamtale-treningen vi gjennomfører i barneverntjenestene i Oslo, med noen små variasjoner.

Hvor godt tilpasset er den treningen til barn med funksjons- og utviklingshemminger? Er det gitt (god nok) opplæring i å kjenne igjen ulike typer funksjonshemminger, og å drive avhør av barn som er annerledes? Et velfungerende barn med autisme er ikke lett å oppdage, men avhør av dette kan både være svært skadelig for barnet, og føre til merkelige resultater.

Det jeg er ute etter er: hvis ikke foreldrene vet om avhøret, hvem sikrer da at politiet får den nødvendige kjennskapen til slike ting? Bør man innføre en rutine med at f.eks. lærer eller fastlege kontaktes og blir bedt om å gi opplysninger om diagnoser o.l.?

Når vi gjennomfører slike "aksjonsdager" har alltid barnet med seg en tillitsperson fra skole eller barnehage.

gajamor skrev:

Hvor godt tilpasset er den treningen til barn med funksjons- og utviklingshemminger? Er det gitt (god nok) opplæring i å kjenne igjen ulike typer funksjonshemminger, og å drive avhør av barn som er annerledes? Et velfungerende barn med autisme er ikke lett å oppdage, men avhør av dette kan både være svært skadelig for barnet, og føre til merkelige resultater.

Det jeg er ute etter er: hvis ikke foreldrene vet om avhøret, hvem sikrer da at politiet får den nødvendige kjennskapen til slike ting? Bør man innføre en rutine med at f.eks. lærer eller fastlege kontaktes og blir bedt om å gi opplysninger om diagnoser o.l.?

Jeg tviler på at det finnes god nok opplæring i å gjenkjenne alle eventualiteter. Barnevernansatte har noe, politiet har vel også noe - antagelig mye mindre. Metodikken skal i teorien være tilpasset alle, uavhengig av alder, språk (med visse grenser, åpenbart) etc. Det innhentes alltid informasjon om barnet der det er mulig, f.eks fra lærer, beredskapshjem, barnehageansatte osv. Dette er stort sett alltid mulig, siden barna jo hentes et sted når man ikke er i kontakt med foreldrene. Vanligvis blir lærer/ped.leder e.l. med til Barnehuset eller til barneverntjenesten. I de barneverntjenestene jeg kjenner kan disse også være til stede under selve samtalen, mens dette ikke er mulig i politiavhør.

Hovedprinsippene er at barnet informeres om hvem som snakker med det, hva formålet med samtalen er, hvem som vil få informasjon om det som sies og om at man ikke skal lyve (det er ikke begrepet som brukes, men akkurat formuleringen varierer litt) men at det er greit å ikke ville fortelle. Det stilles i utgangspunktet ikke lukkede spørsmål, og det er et poeng å få barnet til å snakke fritt før man i det hele tatt kommer inn på det potensielt vanskelige temaet. Det er mye gjentakelse av det barnet sier, bekreftelse og oppsummeringer for å se om barnet sier mer, lite spørring i det hele tatt. Avslutningsvis evaluerer og "debriefer" man sammen med barnet.

I dommeravhør ses dette på av dommer, forsvarer, politijurist, representant for barneverntjenesten og bistandsadvokat, samt filmes for rettslig bruk.

Burde kanskje laga ein spin off, men tar det her. Eg tenker at innføring av pålegg om hjelpetiltak i heimen kanskje kan vere interessant i forlenginga av dette. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Snart-kan-foreldre-bli-palagt-a-ta-imot-hjelpetiltak--8043362.html

Det er et vakuum mellom frivillige hjelpetiltak og omsorgsovertagelser i barnevernloven, mener medlemmene i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Tirsdag gikk de inn for å gi barnevernet utvidet adgang til å pålegge foreldre ulike typer hjelpe- og kontrolltiltak.

Vi gir barnevernet litt mer makt for å unngå at de skal bruke mye makt – det vil si at de kan sette i verk mindre inngripende tiltak enn omsorgsovertagelser, og jobbe mer forebyggende med familiene enn de kan i dag.

Eg tenker på dette med rutiner, på den belastninga det er for foreldre å bli henta på jobb men ikkje minst på dei barna som faller mellom to stolar, når det dei opplever i heimen ikkje er alvorlig nok til for eksempel påtale. Eg synest dette framstår som ei positiv lovendring.

Kontrolltiltak kan det være nyttig å få utvidet adgang til å pålegge. Altså rustesting, uanmeldte hjemmebesøk og denslags.

Kompenserende tiltak tviler jeg på vil fungere nevneverdig om foreldrene motarbeider det, bortsett fra hos tenåringer kanskje, og endrende tiltak som foreldreveiledning tror jeg overhodet ikke vil ha noen effekt om de er uønskede.