Zoë skrev:
Erfaringene fra min lærerhverdag tilsier at det ellers er det motsatte som er realiteten og det tar av og til innesvingen på meg å vite hvor mange barn som lever med fysisk og psykisk vold uten at effektive hjelpetiltak blir satt i sving. Senest i dag hadde jeg en slik elevsamtale og jeg gråter både innvendig og utvendig.
Hvis du vet at barnet fremdeles lever med fysisk og psykisk vold så kan det være på sin plass å sende ny bekymringsmelding.
Marla Singer skrev:
Jeg har ikke tilgang til artikkelen, er det noen som vil gjengi mer av innholdet?
"Barn kan bringes inn til avhør uten at voksne som er mistenkt for vold og overgrep siktes først. Dette gikk Justiskomiteen inn for torsdag, da den behandlet forslag om lovendringer i straffeprosessloven om avhør av barn og særlig sårbare voksne.
Det betyr at barnet kan hentes i barnehage og skole til avhør av politiet på Barnehuset uten at mistenkte foreldre varsles.
I dag er det slik i såkalte «aksjonssaker» at foreldre som er mistenkt for vold og overgrep pågripes samtidig med at barn bringes til dommeravhør.
Aftenposten har nylig skrevet om to slike politiaksjoner der foreldre opplevde at de ble pågrepet på tynt grunnlag etter at barnevernet mottok bekymringsmeldinger, og anmodet politiet om å etterforske sakene.
Siktede kunne stille spørsmål til barnet via avhørsleder i et supplerende avhør. Adgangen til å ta supplerende avhør skal være vid, slik at siktede blir sikret en rettferdig rettergang.
Kari-Janne Lid ved Seksjon for volds- og seksualforbrytelser ved Oslo politidistrikt.
FOTO: Solum, Stian Lysberg
Politiet: - Viktig å slippe å sikte folk unødig
- Dette synes vi er veldig bra, sier Kari-Janne Lid ved seksjonen for volds- og seksualforbrytelser ved Oslo politidistrikt. - Det er noen ganger slik at det ikke fremkommer noen opplysninger om straffbare forhold under avhør av barn. Det betyr ikke at det ikke har skjedd noe.
Men å slippe å sikte folk unødvendig, er viktig, sier Lid.
- Dersom det fremkommer alvorlige forhold, kan vi pågripe mistenkte etter avhøret. Da vil vi også ivareta sikkerheten til barnet bedre. Barn kan bli utsatt for påvirkning eller bli utsatt for fare hvis mistenkte blir gjort kjent med anmeldelsen mot ham i forkant av avhøret.
Minsker risiko for nye overgrep
Departementet mener at ny avhørsmodell gir bedre rettssikkerhet både for barnet og siktede. Det vil minske risikoen for at barn blir utsatt for nye overgrep og trusler i tiden mellom anmeldelse og avhøret. Dessuten vil siktedes rettssikkerhet bli bedret fordi vedkommende får muligheten til å se avhøret før siktede skal forberede spørsmål til vitnet. Slik får siktede langt bedre forutsetninger for å stille relevante spørsmål til vitnet, og få frem alle sider ved vitnets forklaring.
Arild Humlen, leder i Advokatforeningens Rettssikkerhetsutvalg
FOTO: Solum, Stian Lysberg
Rettssikkerhetsutvalget: - Bedre enn før
Advokat Arild Humlen, leder i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg, ser ikke noe rettssikkerhetsproblem med at barnet kan innkalles til avhør uten at foreldrene er siktet først.
- I forslaget gis det adgang til å ta supplerende avhør av barn, slik at siktede får anledning til å stille tilleggsspørsmål, utvide temaene, utdype og forklare. På det punktet bedre er regelverket bedre enn dagens , sier Humlen.
Dommeravhør blir «tilrettelagt avhør»
I dag er det dommere ved tingretten som har ansvar for avhør av vitner under 16 år. I praksis foretas alle dommeravhør av politietterforskere, mens dommeren følger avhøret via videooverføring i et annet rom sammen med forsvarer, bistandsadvokat og andre aktører. Dommeren skal påse at avhøret skjer på en måte som er egnet til å fremkalle en klar og sannferdig forklaring og som tar rimelig hensyn til vitnet.
Lovendringen går ut på at påtalejurist med utvidet påtalekompetanse i stedet bør få ansvaret for å lede avhøret.
Skeptisk til at politiet leder avhør
- Vi er veldig skeptiske til å overføre ledelsen av barneavhør fra en dommer til påtalemyndigheten, altså politiet, sier advokat Arild Humlen.
- Dette ville vært helt i orden dersom det hadde dreid seg om et avhør av et vitne som senere skal møte i retten. Men videoopptaket blir fremlagt som erstatning for dette, og som bevis står det nakent i rettssalen uten at man har mulighet til å ettergå opplysningene.
Nettopp derfor er det viktig at avhøret gjøres innenfor en mer betryggende ramme enn den påtalemyndigheten representerer. Politiet er ute etter å bevise skyld. Selv om de også har et objektivitetskrav, fungerer det ikke slik i alle saker, sier Humlen. - De er en part i prosessen med sitt ståsted i etterforskningen.
Publisert: 04.jun. 2015 16:33"