Iset skrev:
Jeg syns bare det er så veeeldig tynt å si at det er stress med skikkelig mat fordi man trenger ditt og datt. Det er vel det minste problemet?
Nei, nei, nei. Du misforstår. Jeg sier ikke at det er "stress". Men jeg sier at det er en TERSKEL. Terskelen er det å skaffe alle ingrediensene, og sørge for å vedlikeholde utvalget i sine egne skap og skuffer, slik at man alltid HAR timian.
For meg er det sånn at jeg lager en del av de tingene jeg "alltid" har lagd, for der er jeg over terskelen. Så jeg kan lage kjøttkaker og hvit saus. Men når jeg kommer til terskelen for hjemmelagd pasta gjør jeg et valg. Jeg orker ikke å gå over terskelen og legge ned innsatsen som gjør at jeg kan lage pasta og surkål hjemme. Det blir et ork. Uff, hvorfor kjøpe 400 ingredienser når jeg kan greie meg med en Toro-pose? (og særlig når jeg personlig syns det er like godt?)
Men jeg baker brød, for det har jeg "alltid" gjort, og jeg syns det smaker bedre enn å kjøpe hos bakeren eller i butikken.
Se for deg noe som DU syns er vanskelig (vet ikke hvor dine terskler er da, men...), og tenk deg at du skal overstige den terskelen. Det meste kan læres. Det gjelder alt fra datamaskiner og biler til oppussing og hagestell. Det er ikke noe PROBLEM å lære seg å dyrke rododendron (det burde nok vært en H inni der et sted), men kanskje du ikke prioriterer det. Kanskje du tenker at uff, jeg orker ikke begynne med det, jeg holder meg til sånn som jeg har det.
Og det er klart at det samme gjelder for matlaging, og en hel del andre ting. Du møter en terskel og må bestemme deg for om du skal forsere den eller ikke. Det er mange valg i livet, og man må prioritere hva man selv føler er viktig. For meg er kanskje ikke hjemmelagd pasta viktig nok, men hjemmebakte brød er det. See?
Har ikke noe med "stress" å gjøre.