Fornavning

Oppfatter det lett som klamt/ blir latermild, ja.

Men det kunne aldri falle meg inn å bli fornærmet fordi ikke etternavnet mitt ble tatt i bruk. :er veldig dus:

Jeg haaaaaater fornavning!

Det kommer helt an på hvem som bruker det. Far er veldig flink til å bruke navnet mitt når han snakker til meg, og det synes jeg er hyggelig. Og jeg har blitt flinkere til å bruke hans.

Ellers har jeg trøbbel med å huske navn, så for min del blir det mye du, eller mamman til ...

Jeg har vært borti ekstrem fornavning på jobb en gang. En masete og litt irriterende prosjektleder som brukte fornavnet til kollegaen min i annenhver setning. Det er første gang jeg har lagt merke til det, og jeg ble ganske irritert på min kollegas vegne. Makan til mas, og så med fornavn i tid og utid.
Jeg oppfattet det som en aldri så liten hersketeknikk, men vet ikke om det er det.

Pappan til storebrors kompis sier navnet mitt hele tiden, Det er litt uvant og rart, ja. "Sier du det, Isbjørn, Det var koselig. Hvor lenge har dere hatt bilen, Isbjørn?" Han bruker navnet mitt veldig ofte når han snakker, men tror det er slik han er, rett og slett.

Jeg synes faktisk at det er litt vanskelig. Jeg har en del kunder, og jeg er ikke så god på å bedømme når vi har gått fra å starte e-posten med "Til Jan Johansen!" til å bli "Hei Jan!".

Men det blir kanskje noe annet?

Jeg har aldri reagert på at fornavnet mitt brukes i starten av en mail. "Hei skyfri," er helt ok etter en mail eller to fram og tilbake.