Foretrekker du skriftlig eller muntlig kommunikasjon?

I disse internettider, vet dere. Dette er en slags spinoff av tråden til Tito om man er annerledes i diskusjoner IRL og på nett. Flere skriver at de ikke er så gode på å formulere seg skriftlig som muntlig, og det gjør meg nysgjerrig. Selv synes jeg det er lettere å ta ting skriftlig enn muntlig, det være seg SMS, mail og forum. Jeg ser at det er muligheter for misforståelser der (gudene vet at SMS ikke alltid er den mest presise måten å kommunisere på), men det er det da virkelig i muntlig kommunikasjon også. Man avbryter hverandre lettere, det er vanskeligere å fokusere på hva man egentlig vil få frem og what not.

Såh, hva med dere?

Jeg går aldri av veien for en diskusjon, det være seg skriftlig eller muntlig. Jeg er imidlertid mye sterkere på skriftlig kommunikasjon og foretrekker selvfølgelig det. Det er nok derfor nett-forum har blitt en så stor del av min sosiale arena, mine nettvenner vet uendelig mye mer om meg enn IRL-venner. (den ideelle kombinasjonen er selvsagt de som er begge deler. )

Eg er temmeleg god på å formulere meg både munnleg og skriftleg. I allefall når eg vil. Men telefon har eg litt problem med. Eg likar ikkje heilt den munnlege kommunikasjonen utan å ha sjanse til å tolke kroppsspråk og andre nonverbale reaksjonar.

Skriftlig! Helt klart!

Jeg er helt ræva på å kommunisere muntlig. For det første så stammer jeg, noe som er en fysisk hindring. For det andre, så ordlegger jeg meg best når jeg får tenkt meg litt om, så jeg klarer sjelden å være presis og klar når jeg kommuniserer muntlig.

Alt til sin tid. Trenger jeg å ha noe dokumentert for ettertiden så foretrekker jeg skriftlig dokumentasjon, men i andre sammenhenger så trenger jeg et svar kjappest mulig og da avhenger det av tregostfaktoren hvorvidt det skjer raskest over telefon eller e-post.

Problemet med skriftlig kommunikasjonen er jo selvfølgelig at den andre parten helst bør lese hva jeg skriver med samme, eh, tonefall ( ) som jeg skriver det.

Skriftlig. Blir så glad når beskjeder kommer på sms, for jeg liker ikke å snakke i telefon f. eks.

Jeg er helt opplagt best på skriftlig kommunikasjon. Da har jeg et mye større register å spille på. Slik har det alltid vært, så SMS, e-post og nettfora er en gullgruve for meg.

Muntlig babler jeg bare, stort sett. Jeg frykter at jeg snakker for mye og for fort (slik at ikke hodet henger med), fullfører setninger for folk, avbryter, ler på upassende steder, og sluker ord og stavelser. Dessuten sier jeg veldig mye som grammatisk er hakkende galt.

Jeg haaaater det når jeg sender e-post til en kunde for å få forklart noe, og så ringer vedkommende tilbake "fordi det er enklere å forklare på telefonen". Nei, det er det ikke! Jeg vil ha anledning til å lese gjennom svaret flere ganger, tenke litt og SÅ finne ut om jeg nå har skjønt det eller ikke.

Jeg kommuniserer bedre skriftlig enn muntlig, men jeg kan ikke si at jeg alltid foretrekker det ene fremfor det andre. Diskutere og forklare/lære bort gjør jeg mest og best skriftlig, annen form for kommunikasjon kan være greit å ta muntlig.

Jeg fullfører ikke setningene mine. Mannen min har gjort meg pinlig oppmerksom på det.

Når det gjelder venner og familie, så foretrekker jeg helt kalrt muntlig kommunikasjon. Ingen tvil om det. Jeg er selv en person som er glad i å snakke med mennesker. Gjelder det jobb, så foretrekker jeg en god miks. Har man tatt opp noe spesielt, så liker jeg og ha dette skriftlig. Og er det det, så sender jeg gjerne en mail til vedkommende hvor jeg refererer til hva som er tatt opp slik at det ikke skal være rom for misforståelser.
- Selv skriftlig kan det lett misforståes, da en ikke kan vite hvilken modus avsender er i. Vi hadde en del mailer som måtte oppklares muntlig i ettertid på min tidligere arbeidsplass, da mange av de ansatte hadde misforstått. Men det kan jo også skyldes avsender, selvfølgelig.

Hvis jeg skal diskutere eller si noe som ikke er viktig å dokumentere på noe vis så foretrekker jeg muntlig. Er vel derfor jeg ikke er så skriftlig aktiv på forum, selv om jeg leser mye. Skriver i perioder, men siden jeg ikke føler at jeg mestrer det så godt så blir det blaff som fort går over.

Men jeg merker at dette har jevnet seg ut med tiden, tipper jeg liker skriftlig kommunikasjon bedre om noen år.

Når det gjelder å ta inn ting, er jeg forresten oppsiktsvekkende dårlig på det muntlige planet. Forelesninger og radio både kjeder meg og får meg til å føle meg dum - tror jeg nærmest er orddøv. Jeg må skrive det ned selv før jeg kan lære noe.

Jeg er helt klart flinkere til å snakke enn å skrive. Når jeg skal skrive kommer ikke ordene fort nok ut 🙂 og jeg kan heller ikke bruke like mange ord når jeg skriver som når jeg snakker. Når jeg snakker slipper jeg å tenke på skrivefeil...

Elinblu skrev:

Muntlig babler jeg bare, stort sett. Jeg frykter at jeg snakker for mye og for fort (slik at ikke hodet henger med), fullfører setninger for folk, avbryter, ler på upassende steder, og sluker ord og stavelser. Dessuten sier jeg veldig mye som grammatisk er hakkende galt.

Jeg må innrømme at det forundrer meg at du ser sånn på deg selv. Jeg oppfatter deg som morsom, presis og interessant IRL.

Åh, Divine, det hender jeg er en sånn kjip som ringer hvis noe er uklart i en mail. Men det kommer jo, som Veronal var inne på, litt an på tidsaspektet også. Og så har man jo de som konsekvent ikke svarer på det man spør om i mailer, da er det også greit å ringe.

Jeg er forholdsvis god på både skriftlig og muntlig kommunikasjon, men det er enklere å diskutere skriftlig.
Da får jeg tid til å tenke igjennom ordvalg, og hva jeg egentlig mener, i mye større grad enn om det hadde vært en muntlig diskusjon ansikt til ansikt.

Og jeg er ikke glad i å prate i telefonen. Hvis jeg skal snakke med noen foretrekker jeg å se ansiktet på vedkommende. Jeg burde hatt sånn videotelefon, eller hva det heter.